Milorad Dodik
| Milorad Dodik | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 12. mars 1959[1] (67 år)Banja Luka (Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Socialist Republic of Bosnia and Herzegovina)[2][3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Faculty of Political Sciences, University of Belgrade (1978–1983) Universitetet i Beograd | ||
| Parti | Alliansen av uavhengige sosialdemokrater Jugoslavias kommunistforbund (1990) partiløs (1991–1996) | ||
| Nasjonalitet | Bosnia-Hercegovina Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Vennskapsordenen (2011; Banja Luka, deles ut av: Dmitrij Medvedev)[4]
Sankt Savas orden (2009; Cathedral of Christ the Saviour)[5] Orden Nemanjića Orden Svetog tsara Konstantina Republikken Serbias orden Order of the Republika Srpska Aleksander Nevskij-ordenen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Milorad Dodik (serbisk-kyrillisk: Милорад Додик), (født 12. mars 1959) er en bosnisk-serbisk politiker og serbisk representant og formann for presidentskapet i Bosnia-Hercegovina.
Han har vært president i det sosialdemokratiske partiet Alliansen av uavhengige sosialdemokrater (SNSD) siden det ble stiftet i 1996 og han har innehatt flere posisjoner i Republika Srpska (Den serbiske republikken) og på serbisk side i Bosnia-Hercegovina. Dodik var statsminister i Republika Srpska fra 1998 til 2001 og fra 2006 til 2010, og president i republikken fra 2010 til 2018.
Dodik og partiet SNSD ble i 1990- og 2000-årene betraktet som et moderat og reformvennlig alternativ til Serbias demokratiske parti (Srpska Demokratska Stranka, SDS)[6] Siden da har han frontet en mer nasjonalistisk og separatistisk linje for Serbia og hevdet serbernes rett til selvbestemmelse.[7][8][9][10][11][12][13][14] I tillegg til nasjonalistiske standpunkter har han tatt til orde for et mer autoritært regime[15][16], han har motarbeidet føderale bosniske institusjoner[17] og ønsket nærmere forbindelser til Serbia[18] og Russland.[19]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022462, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ imovinapoliticara.cin.ba, besøkt 11. august 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.predsjednikrs.rs, besøkt 11. august 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.rtrs.tv[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.spc.rs[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Vera Stojarová (2013). Party Politics in the Western Balkans. Routledge. ISBN 978-1-135-23585-7.
- ↑ Florian Bieber (juli 2018). «Patterns of competitive authoritarianism in the Western Balkans». East European Politics. 38 (3): 337–354.
- ↑ Hariz Halilovich, Peter Phipps (2015). «'Atentat'! Contested histories at the one hundredth anniversary of the Sarajevo assassination». Communication, Politics & Culture. 48 (3): 40.
- ↑ «Milorad Dodik Wants to Carve Up Bosnia. Peacefully, if Possible». The New York Times. 16. februar 2018.
- ↑ «Correction: Bosnia-Journalist Beaten story». Associated Press. 28. september 2018.
- ↑ «As Elections Near, Bosnia's Fractured Media May Do More Harm Than Good». Freedom House. 4. september 2018.
- ↑ «Bosnia protests: Davor Dragicevic defiant after arrest». BBC. 26. desember 2018.
- ↑ «Dodikova neograničena vladavina bez opozicije?» (på serbisk). Radio Free Europe. 12. november 2018.
- ↑ «Milorad Dodik: Serb nationalist wins Bosnia presidency seat». BBC. 8. oktober 2018.
- ↑ «Bosnia: a cry for justice – the rebellion against Dodik’s autocratic regime». Marxist.com. 23.03.2019.
- ↑ «In Bosnia, a Father’s Grief Swells Into an Antigovernment Movement». The New York Times. 08.01.2019.
- ↑ «Dodik Threatens Drastic Action Over Bosnian Govt Delays». BalkanInsight. 14.08.2019.
- ↑ AlJazeera Balkans (25.08.2019)
- ↑ «Presidency Chairman praises Russia's stance toward Bosnia». N1 Sarajevo. 08.06.2019. Arkivert fra originalen 22. september 2019. Besøkt 2. desember 2020.