Biggar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Biggar
Biggar
Biggar fra Hartree Hills
LandStorbritannia Storbritannia
Konst. landSkottland Skottland
Region:South Lanarkshire
StatusBy (town)
Befolkning2 320 (2014)

Biggar
55°37′20″N 3°30′57″W

Biggar (skotsk-gælisk: Bigear) er en by (town) i regionen South Lanarkshire i Skottland. Den har historisk status som burgh. Byen er lokalisert i Southern Uplands i nærheten av elven Clyde. Den er lokalisert langs motorveien A702, og de nærmeste byene er Lanark og Peebles. Biggar er selv sentrum for et større landbruksdistrikt. I henhold til folketellingen i 2011 hadde Biggar en befolkning på 2 294 innbyggere, beregnet til 2 320 i 2014.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Hovedgaten i Biggar.

Biggar befinner seg på et sentralt og strategisk sted i nærheten av Skottlands to store elver, Clyde som flyter vestover, og Tweed som flyter østover. Det har blitt funnet levninger fra bosetninger fra både steinalderen og bronsealderen, men det fremste beviset på bosetning finnes på høydene som omgir byen. En av disse, Bizzyberry Hill, er det avdekket levninger fra jernalderen som er bortimot 2000 år gamle.[2] Dagens motorvei A702 følger den samme ruten til en romersk vei som knyttet elvedalen Clyde til Musselburgh.

På 1100-tallet, som gjengjeldelse for løfte om støtte, ga kong David I av Skottland landområdene Biggar til Baldwin, en flamsk leder. Det var også en del av kongens opplegg på å innføre føydalisme etter normannisk modell i Skottland.[3] Han bygde en festning av typen motte-and-bailey, som kan bli sett nordvest for dagens hovedgate High Street.[2] Den første overgangen over byens elv, Biggar Burn, ble også bygget. Det er antatt at det har vært en kirke i Biggar siden 500- eller 600-tallet, skjønt den første steinkirken ble reist i 1164 på stedet til den eksisterende kirken.

1300-tallet ble adelsslekten Fleming, antagelig etterkommere av nevnte Baldwin,[4] gitt posisjoner og land i området av Robert Bruce da de støttet hans sak som skotsk konge mot engelsk overherredømme. De bygde festningen Boghall Castle, som var synlig som en ruin fram til tidlig på 1900-tallet, men nå kun representert av hauger i landskapet.[5] Byen fortsatte å vokse som en betydelige markedsby og i 1451 ble den en kongelig burgh. Markedsplassen er fortsatt det sentrale fokuset i byen. Kirken (the kirk) ble ombygd som en kollegiatstiftskirke i 1546 for Malcolm, 3. lord Fleming, den siste kirke som ble således etablert før reformasjonen i Skottland i 1560. Slekten Fleming havnet på den gale siden på 1500-tallet da de støttet Maria Stuart, skottenes dronning. Deres land forble i slekten fram til 1700-tallet da mannslinjen døde ut. Landet gikk da til adelsfamilien Elphinstone i 1735 ved ekteskap av arvingen lady Clementina Fleming til Charles, 10. lord Elphinstone.[6]

Biggar Gas Works startet i 1836 for å framstille gass fra kull. I 1973, med innføringen av naturgass fra Nordsjøen ble verket nedlagt.[7] Biggar hadde egen jernbanestasjon på linjen Symington, Biggar og Broughton mellom 1860 og 1953. I 1899 grunnla en bonde ved Biggar det lille selskapet Albion Motors som senere vokste til største bil- og lastebilselskapet i Storbritannia. Selskapet eksisterer fortsatt som en del av Leyland DAF-gruppen. Arkivene til Albion Motors er fortsatt oppbevart i Biggar.

Kunstneren John Pairman (1788-1843) bodde i Biggar og er gravlagt sognets kirkegård.[8]

Sommeren 1940 ble flere tusen polske soldater stasjonert i Biggar etter å ha blitt evakuert fra sammenbruddet i Frankrike. De ble senere flyttet til Skottlands østkyst for å forsvare kysten og trene for deres utplassering som 1. polske panserdivisjon (1 Dywizja Pancerna) i Normandie, Belgia og Nederland.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Biggar (South Lanarkshire)», City Population
  2. ^ a b Matheson, Ann (1998): Old Biggar. Catrine, Ayrshire: Stenlake Publishing. ISBN 9781840335743. s. 3
  3. ^ «Biggar: from where the Flemings ruled», Baronage
  4. ^ «Baldwin and the 12th Century Incomers to Upper Clydesdale Revisited», Scotland and the Flemish People
  5. ^ «Biggar and the House of Fleming», Chapter XXIII - Historical Sketches of the Fleming Family
  6. ^ «Lady Clementina Fleming», Cracroft’s Peerage
  7. ^ «Oil and gas» Arkivert 29. mai 2016 hos Wayback Machine., Scottish Natural Heritage
  8. ^ «Biggar and the House of Fleming», Chapter VII - Biggar Churchyard
  9. ^ «Polonica Biggar», Ostrycharz.free-online.co.uk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Biggar, South Lanarkshire – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons