Hopp til innhold

Biblia pauperum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Side i en tysk Biblia pauperum fra ca. 1455 i form av en blokkbok der illustrasjonen er trykt som tresnitt og håndkolorert og det meste av teksten er skrevet for hånd. Arkene, som måler 27 x 20 cm og har trykk bare på den ene sida, er limt med de tomme baksidene mot hverandre.
Side fra en Biblia pauperum, «fattigmannsbibel», i form av en blokkbok trykt 14601470. Boka er satt sammen av enkeltbladstrykk utført i blokktrykk, det vil bildetrykk der hele boksida er skåret ut i ett stykke.
Enkeltblad fra en Biblia Pauperum med judaskysset i det sentrale billedfeltet på den ene siden og Judas og sølvpengene på den andre. Teksten er skrevet på nedertysk, med rubrikker i rimede hexametrelatin. Fragmentet ble funnet hos en bonde på Fyn rundt 1700. I 1783 kom det til Det Kongelige Bibliotek blant papirer etter historikeren og bibliotekaren Hans Gram (1685–1748).

Biblia pauperum (latin for «De fattiges bibel») eller bildebibel var en type illustrerte, religiøse bøker som skal ha hatt stor utbredelse I Europa fra 1200-tallet og framover. Boka inneholdt bilder fra Bibelen sammen med korte forklaringer og bibelsitat som vanligvis var skrevet på latin. Bildene var opprinnelig enkle pennetegninger, seinere ofte fine tresnitt, som gjenga Jesu liv med gammeltestamentlige bilder og profetord på samme side. Etter at boktrykkerkunsten ble utviklet i Tyskland på 1450-tallet, var utgaver av Biblia pauperum blant de første bøkene som kom. De ble trykt både som blokkbøker, det vil si bøker satt sammen av ettbladstrykk laget i helsides tresnitt, og som bøker der teksten var satt med flyttbare typer.

Historikk

[rediger | rediger kilde]
Oppslag fra en «fattigmannsbibel» trykt av Albrecht Pfister i 1462/1463. Original i Bayerische Staatsbibliothek

Biblia pauperum skal stamme fra Sør-Tyskland på 1200-tallet. Det var opprinnelig håndskrevne manuskript illustrert med tegninger. Noen av disse bøkene ble kopiert i samtida, og det oppstod ulike typer. Felles for alle var at bildene og teksten for hvert tema ble samlet på ei side. Fra omkring 1450 begynte en å skjære ut hver side med tekst og bilder i treblokker og trykke bøker ved å bruke disse tresnittene som stempelpapir eller pergament (tynne, preparerte dyreskinn). Enkelte ganger ble bildene håndkolorert, det vil si fargelagt for hand, etterpå. De fleste av tresnittutgavene hadde 40 blad. Enkelte bøker fra rundt 1500 kunne ha 50 blad. Biblia pauperum var også blant de første bøkene som ble trykt med flyttbare typer.

«De fattiges bibler» viser fremstillinger fra Det gamle og nye testamentets hovedbegivenheter. Hvert blad har en nytestamentlig scene flankert av to gammeltestamentlige som gir bakgrunnen for den nytestamentlige, det vil si at de er av typisk betydning. Ofte er det det korte forklaringer eller sitater skrevet i tegneseriebobleliknende bånd ut fra figurenes munn.

Biblia pauperum ble ofte brukt av tiggermunkene i deres prekener. Presteskapet brukte trolig de enkleste utgavene som pedagogisk hjelpemiddel for de som ikke kunne lese, som den gangen vil si de aller fleste i samfunnet. Før reformasjonen var for øvrig Biblia pauperum et viktig grunnlag for prekentekstene. Boka har også spilt en stor rolle for motivvalget i kirkekunsten i middelalderen.

Biblia pauperum kom ut i mange utgaver i Nederland, Tyskland og Frankrike.

Biblia pauperum, et uttrykk som ble tatt i bruk blant tyske forskere på 1930-tallet, var ikke ment å bli kjøpt av de fattige. De tidligste utgavene var overdådig utsmykket og svært kostbare. Blokkbok-utgavene var imidlertid langt billigere og nok overkommelige for sogneprester, i hvert fall sammenliknet med de innholdsrike og praktfullt utstyrte tidebøkene som rikfolk og kirken ellers kunne eie. Uttrykket Biblia pauperum brukes mindre korrekt om middelalderens bibelske scener på altere, om kirkenes freskobilder og om miniatyrer i dekorerte bønnebøker, de såkalte tidebøkene (livres d'heures).

  • Tidebok, katolsk bønnebok
  • Blokkbok, europeiske bøker på 1400- og 1500-tallet der hver side med bilde og tekst er trykt fra én trykkplate
  • Inkunabel, trykte bøker og ettbladstrykk fra Europa før 1501

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Knud Banning: Biblia Pauperum – billedbibelen fra middelalderen, Gads Forlag, København 1984, ISBN 87-12-05603-0

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]