Holmlia-drapet
| Benjamin Labaran Hermansen | |||
|---|---|---|---|
 Benjaminprisens byste utstilt i foajeen til Kuben videregående skole. | |||
| Født | 29. mai 1985 | ||
| Død | 26. januar 2001 Drap | ||
Holmlia-drapet var et rasistisk motivert drap 26. januar 2001 på Holmlia i Oslo hvor 15 år gamle Benjamin Labaran Hermansen (født 29. mai 1985) ble drept. Drapet ble utført med kniv.
Drapet
[rediger | rediger kilde]Drapet skjedde like før midnatt fredag 26. januar 2001. Benjamin Hermansen, som hadde norsk mor og ghanesisk far, sto og pratet med en kamerat utenfor nærbutikken da to unge menn kom ut av en bil og begynte å løpe mot dem.[1] De to kameratene prøvde å stikke av, men Hermansen ble innhentet og drept. Ole Nicolai Kvisler og en 17-årig jente, som var hans kjæreste, ble pågrepet samme natt, mens Joe Erling Jahr ble pågrepet i Danmark den 1. februar og utlevert noen dager senere. Alle tre tilhørte den nynazistiske grupperingen Boot Boys.
Jahr, Kvisler og den 17-årige jenta ble dømt til henholdsvis 18, 17 og 3 års fengsel for drapet. Lagmannsretten fant det helt klart at drapet skjedde helt uprovosert, og at årsaken til at Benjamin Hermansen ble forfulgt, angrepet og drept alene var hans hudfarge.[2] Jahr og Kvisler anket dommen til lagmannsretten, men fikk ytterligere to år der. Anken til Høyesterett ble avvist. En dom på 18 og 17 år ble dermed gjeldende for Jahr og Kvisler.[3] Den 17-årige jenta ble dømt for medvirkning til legemsbeskadigelse med døden til følge under særdeles skjerpende omstendigheter – den skjerpende omstendighet er i dette tilfellet at retten fant det bevist at forbrytelsen var rasistisk motivert. Straffen på tre års fengsel var seks måneder høyere enn aktors påstand.[trenger referanse] Hun anket ikke tingrettsdommen videre i rettssystemet.[4]
De tre medvirkende hadde et par måneder tidligere (november 2000) vært involvert i en grov knivstikking av en mann av pakistansk opphav. De ble arrestert og slapp ut av varetekt neste dag.[5]
Ettertiden
[rediger | rediger kilde]At et rasistisk motivert drap på en ung gutt kunne skje i Norge kom som et sjokk på mange. Over hele landet ble det arrangert fakkeltog for å vise avsky mot drapet. Spesielt i Oslo var oppslutningen stor; 40 000 mennesker deltok i den nærmest spontane markeringen 1. februar 2001.[6]
Hermansen ble gravlagt 6. februar 2001. Da ble sangen «Song to Benjamin» presentert for andre gang (første gang var for ungdommene i nærmiljøet). Sangen ble senere spilt inn i studio med artister som Noora Noor og Briskeby. 1. november 2002 ble det avduket en byste av Hermansen på stedet der han ble drept, med teksten «Glem ikke». Ideen kom fra vennene hans på Holmlia. Påtroppende Ap-leder Jens Stoltenberg, utdanningsminister Kristin Clemet og biskop Gunnar Stålsett var blant de frammøtte ved minnestunden.[7][8]
26. januar 2011, på dagen ti år etter etter drapet, gikk over 5 000 mennesker i fakkeltog fra Youngstorget. Statsminister Jens Stoltenberg holdt tale.[9]
Anne Bitsch utgav i 2021 boka Brorskapet - En historie om drapet på Benjamin Hermansen.[10]
Benjaminprisen
[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Benjaminprisen
I 2002 ble det opprettet en egen pris til minne om Hermansen. Den fikk navnet Benjaminprisen. Den blir utdelt hvert år i forbindelse med Den internasjonale holocaustdagen. Prisen gis til en skole som arbeider godt mot rasisme og diskriminering.
Benjaminrommet på Deichman Holmlia
[rediger | rediger kilde]29. oktober 2021 åpnet Deichman bibliotek på Holmlia et rom til minne om Benjamin Hermansen. Rommet fikk navnet Benjaminrommet, og er et formidlingsrom hvor ungdom kan danne grunnlag for samtaler og aktiviteter knyttet til antirasisme, inkludering og samfunnsengasjement.[11]
Michael Jacksons «Invincible»
[rediger | rediger kilde]Michael Jackson og holmliagutten Omer Bhatti var gode venner. Bhatti var samtidig en av Benjamins venner. På Jacksons musikkalbum Invincible står det på omslaget, ved siden av en rose: [12]
This album is dedicated to Benjamin ‘Benny’ Hermansen. May we continue to remember not to judge man by the color of his skin, but the content of his Character. Benjamin … we love you … may you rest in peace.
Karpe Diems «Kunsten å være inder»
[rediger | rediger kilde]I Karpe Diem-låten «Kunsten å være inder» refererer de til Benjamin: [13]
drep meg for fargen min og skap en Benjamin til.Karpe Diem – «Kunsten å være inder»
Nico & Vinz' «Go loud»
[rediger | rediger kilde]I Nico & Vinz-låten «Go loud» refererer de til Benjamin.[14]
They can't stop me now that I'm in.
Young aspiring mulatto, rest in peace Benjamin.Nico & Vinz – «Go loud»
Weltzin-testamentet
[rediger | rediger kilde]Clara Dorothea Weltzin (1925–2007) testamenterte 250 000 norske kroner til Ole Nicolai Kvisler, noe som skapte store overskrifter i norsk presse, og det var også tvil om lovligheten av dette.[15]
Marit Hermansen
[rediger | rediger kilde]Benjamin Hermansens mor, Marit Hermansen, arbeidet som lærer ved Lusetjern skole i Oslo. Etter drapet engasjerte hun seg med arbeid mot rasisme, nynazisme og diskriminering. Hun tok også aktiv del i arbeidet med Benjamins minnefond. Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje 1. mars 2019.[16][17] Hun døde 22. mai 2019 etter et kort tids sykeleie.[18][19]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Arve Beheim Karlsen – en lignende sak i 1999
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «10 år siden Benjamin ble drept». Aftenposten. 26. januar 2011. Besøkt 23. mai 2019.
- ^ Borgating lagmannsrett: Dom av 4. desember 2002 i straffesak nr 02-00850 M/01 (Oslo lagsogn), s. 10–12
- ^ «Benjamin Hermansen og "Holmlia-drapet"». benjaminsminnefond.no. Arkivert fra originalen 7. desember 2008. Besøkt 11. juni 2008.
- ^ «Benjamin Hermansen og "Holmlia-drapet"». aftenposten.no. Besøkt 26. januar 2010.
- ^ «Norge ble rystet, men ikke nok?» Morgenbladet, 29. januar 2021, s. 12ff.
- ^ Turid Røkke (3. desember 2001). «Holmlia-rettssaken: Ti måneder etter fakkeltoget». NRK Urix. Besøkt 23. mai 2019.
- ^ Mah-rukh Ali (2. november 2002). «Minnesmerke for Benjamin». Dagbladet. s. 13.
- ^ Kristin Clemet (1. november 2002). Tale ved avduking av Benjamin Hermansens minnesmerke. Utdannings- og forskningsdepartementet, Regjeringen Bondevik II.
- ^ Eva-Therese Loo Grøttum; Arild Feraas (26. januar 2011). «Lover å ikke glemme Benjamin». VG. Besøkt 23. mai 2019.
- ^ Smilden, Jan-Erik (12. april 2021). «Oppsiktsvekkende om drapet». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 17. april 2021.
- ^ «Hedrer Benjamin». Avisa Oslo. 29. oktober 2021. Besøkt 30. oktober 2021.
- ^ «Hedrer Benjamin». VG. 23. oktober 2001. Besøkt 23. mai 2019.
- ^ Karpe Diem (27. januar 2011). «Karpe Diem Lyrics - Kunsten å være inder». Lyricsbox. Besøkt 27. januar 2011.
- ^ Nicolay Sereba; Vincent Dery (27. mars 2012). «Envy – Go Loud (Official Music Video)» (på engelsk). YouTube. Arkivert fra originalen 5. oktober 2013. Besøkt 7. april 2019.
- ^ Sindre Granly Medalen (10. juli 2008). «– Ulovlig å gi arv til Kvisler og Vigrid». Dagbladet. Besøkt 7. april 2019.
- ^ Knut Christian Hellesø-Knutsen (26. februar 2019). «Kongens Fortjenstmedalje». Lusetjern skole. Besøkt 23. mai 2019.
- ^ «Marit Hermansen mottok Kongens fortjenstmedalje». Utrop. NTB. 4. mars 2019. Besøkt 23. mai 2019.
- ^ «Marit Hermansen er død». Aftenposten. NTB. 22. mai 2019. Besøkt 23. mai 2019.
- ^ Marianne Ruud (22. mai 2019). «Marit Hermansen er død». Utdanningsnytt. Besøkt 23. mai 2019.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Anne Bitsch Brorskapet - en historie om drapet på Benjamin Hermansen Gyldendal 2021 ISBN 9788205531147