Becquerel
| becquerel | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Navn | becquerel | ||
| Enhetssystem | Avledet fra SI-systemet | ||
| Enhet av | aktivitet[1][2] | ||
| Oppkalt etter | Henri Becquerel | ||
Becquerel (uttales be-kə-rel, symbol: Bq) er en avledet SI-enhet for aktivitet til en radionuklide og angir antall atomspaltninger eller antall utsendte partikler per sekund. Bequerel-enheten er ekvivalent med inverst sekund, s−1, slik at 1 becquerel = 1 Bq = 1 spaltning per sekund. Aktiviteten oppgis ofte i enheter som kilobecquerel (kBq), megabecquerel (MBq), gigabecquerel (GBq) osv. for måling av radioaktiv forurensning, konsentrasjon av radioaktivt materiale, dosering av radioaktive legemidler med mer.
Måleenheten har sitt navn etter den franske fysikeren Henri Becquerel som sammen med Pierre og Marie Curie mottok Nobelprisen i fysikk i 1903 for arbeidet med oppdagelsen av radioaktivitet.[3]
Tidligere ble curie (Ci) brukt som enhet for radioaktivitet. 1 Ci = 37 GBq (37 000 000 000 Bq).
Tjernobyl-ulykken
[rediger | rediger kilde]Ordet becquerel ble i Norge mest kjent etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 der atomreaktoren i Tsjernobyl, nord for Kyiv i Ukraina eksploderte og spredte store mengder radioaktivitet, blant annet over Norge.[4][5]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (på en) Quantities and units—Part 1: General (1st utgave), Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, 15. november 2009, Wikidata Q26711930, http://www.iso.org/iso/home/store/catalogue_ics/catalogue_detail_ics.htm?csnumber=30669
- ^ (på en, fr) SI A concise summary of the International System of Units, SI, 2019, Wikidata Q68977959, https://www.bipm.org/utils/common/pdf/si-brochure/SI-Brochure-9-concise-EN.pdf
- ^ «A.H. Becquerel (1852-1908)» (på engelsk). Bureau International des Poids et Mesures. Arkivert fra originalen 25. mai 2019. Besøkt 25. mai 2019.
- ^ Tor Ole Ree (26. april 2016). «Finner fortsatt spor etter Tsjernobyl». Innherred. Arkivert fra originalen 25. mai 2019. Besøkt 25. mai 2019.
- ^ Øyvind Johan Heggstad; Per Kristian Johansen Hasselberg (25. april 2016). «Arven etter Tsjernobyl». NRK. Besøkt 25. mai 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «10 spørsmål om radioaktivitet i naturen» – Artikkel hos forskning.no.
- «Måling av ioniserende stråling» Arkivert 25. mai 2019 hos Wayback Machine. – Artikkel hos Nasjonal digital læringsarena.
| Baseenheter: |  | |
|---|---|---|
| Avledede enheter: | ||
| Godkjent for bruk med SI: | ||
| Se også: | ||