Battersea kraftstasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Koordinater: 51°28′54,685″N 0°8′39,008″V

Battersea kraftstasjon
Battersea Power Station copy.jpg
Beliggenhet
NavnBattersea kraftstasjon
AdresseCringle Street
StrøkBattersea
OmrådeWandsworth bydel
KommuneLondon
Historiske fakta
Formålkraftstasjon (nå boliger, kontorer, hotell, restaurant)
ArkitektLeonard Pearce, Theo Halliday, Giles Gilbert Scott
Stilretningmursteinskatedral, Art Deco
Påbegynt1929 (kraftstasjonen)
Ferdigstilt1955 (kraftstasjonen)
Restaurert2012–
Bygningsdata

Battersea kraftstasjon er en nedlagt kraftstasjon beliggende på sørbredden av Themsen i området Battersea i det sentrale London. Stasjonen ble bygget i to faser før og etter andre verdenskrig, med full driftskapasitet i 1957. Stasjonen dekket nærmere 20 prosent av Londons strømbehov. I 1983 ble driften avviklet, og stasjonen og området har vært gjenstand for ulike utviklingsprosjekter siden. Stasjonens kjente utseende ble utformet av arkitekt Giles Gilbert Scott, og den regnes for å være et monumentalt eksempel på et industribygg fra mellomkrigstiden, formgitt av en av datidens fremste arkitekter. Bygningen blir ansett å ha stor arkitektonisk og historisk betydning, og den ble fredet i 1980.[2][3] English Heritage har plassert Battersea Power Station på sin liste over bygninger i fare, og høsten 2013 vurderte World Monument Fund stasjonen til å være et truet verdensminnemerke.[4][5][6][7] I 2012 ble det klart at det skal gjennomføres et stor utviklingsprosjekt på området, med utgangspunkt i en overordnet plan utarbeidet av arkitekt Rafael Viñoly. Prosjektet innebærer bygging av boliger, hotell, restauranter, og etableringen av en ny undergrunnsstasjon. Battersea Power Station er også kjent for å være brukt innen populærkultur, blant annet er stasjonen avbildet på Pink Floyd-albumet Animals.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

På 1920-tallet ble strømforsyningen besørget av mange private selskaper. Små kraftstasjoner sørget for strøm til industrien, og overskuddskraft gikk til offentlig bruk. Det fantes en rekke inkompatible systemer, høye kostnader og konkurranse mellom de ulike kraftselskapene. Den kaotiske situasjonen førte til at parlamentet bestemte at strømforsyningen skulle samles i et system underlagt offentlig kontroll. London Power Company ble etablert i 1925 av private eiere for å forsinke den offentlige kontrollen av strømforsyningen. Parlamentets anbefaling om større og færre kraftstasjoner ble fulgt. Et forslag i 1927 om å bygge Battersea Power Station var et resultat av denne utviklingen.[8][9] Forslaget fra London Power Company var dristig. Kraftstasjonen skulle produsere 400 000 kilowatt. Byggingen skulle skje i to faser der den første delen var ment å skulle være i drift tidlig på 1930-tallet. Forslaget skapte strid, blant annet på grunn av plasseringen av kraftstasjonen i hjertet av London. En bekymring var knyttet til om forurensning fra stasjonen ville skade berømte bygninger, parker og kunst, og være helseskadelig. London Power Company utviklet imidlertid et effektivt rensesystem som fjernet mer enn 90 prosent av svovelutslippene fra avgassene.[10] Byggetillatelsen var avhengig av dette "gassvaskesystemet". Systemet koblet sammen kjelene og tårnene med pipene, og brukte alkalisk vann for å fjerne svovel fra avgassene.[11]

Bygningen og driften[rediger | rediger kilde]

Stasjonen i 1934.

London Power Company valgte stedet på grunn av størrelsen og nærheten til Themsen - avgjørende for kulltransport og vannforsyning til kjøling av reaktorene. Under ledelse av sjefingeniør Leonard Pearce i London Power Company fikk arkitekt Theo Halliday ansvar for overoppsyn og utforming av interiør og eksteriør. Halliday hadde blant ansvaret for utformingen av turbinhallen og kontrollrommet. [12] I 1929 ble Giles Gilbert Scott engasjert av London Power Company som rådgivende arkitekt for å gi den enorme bygningen, med sin fremtredende beliggenhet, et mer tiltalende utseende. Scotts utforming, inkludert mursteinarbeider og søylene som de doriske pipene står på, bidro til at bygningen fikk sitt kjente utseende. Battersea Power Station ble utformet med tanke på å bli bygd i to faser. Stasjon A ble bygget i perioden 1929-35 og stasjon B ble bygget i perioden 1937-41. Den fjerde pipen, i sørøst, sto ferdig i 1955. Bygningen kan kalles en mursteinskatedral.[13][14] Oppføringen av stålstrukturen startet i oktober 1930, mens betong- og mursteinsarbeider begynte i mars 1931. Det tok i underkant av fire år å bygge stasjon A.[15] Stasjonen oppnådde full driftskapasitet i 1957.[16] Kraftstasjonen, i Art Deco-stil, fikk en overdådig utforming. Bronsedører og trapper av støpejern førte til det kritikerroste kontrollrommet i stasjon A, med marmorvegger og parkett. Turbinhallen hadde vegger av polert terrakotta. Tilsvarende planer for stasjon B måtte endres på grunn av den økonomiske situasjonen etter andre verdenskrig. Kontrollrommet i stasjon B ble utstyrt med keramiske fliser og utstyr av rustfritt stål.[17] Kraftstasjonen ble fredet i oktober 1980.[18] På det meste dekket stasjonen en femtedel av Londons strømbehov.[19][20] Etterhvert fikk kullkraft mindre betydning, mens olje-, gass- og atomkraft fikk større betydning.[21] Stasjon A ble lagt ned i 1975 og stasjon B ble lagt ned i 1983.[22] Etter den endelige avviklingen av driften i 1983 har Battersea Power Station vært gjenstand for flere ulike utviklingsprosjekter.

Tidligere prosjekter[rediger | rediger kilde]

The Roche Consortium (1983 - 1993)[rediger | rediger kilde]

Da stasjonen ble endelig nedlagt i 1983 utlyste the Electricity Board en konkurranse for å avgjøre videre bruk av bygningen og området. Et forslag om å etablere en fornøyelsespark med tema fra britisk industrihistorie ble ansett å være det eneste økonmiske forslaget, og vant konkurransen. Vinnerne av konkurransen var et konsortium ledet av Sir David Roche. John Broome var en del av konsortiumet. Han tok kontroll over organisasjonen, og endret forslaget ved å bruke amerikanske fornøyelsesparker som forbilde. Planen hadde statsminister Margaret Thatchers støtte. Det var nødvendig med to millioner besøkende for å oppnå overskudd. Kostnadene var anslått til 35 millioner pund. Bydelsmyndighetene godkjente forslaget, og gav Broome planleggingstillatelse i mai 1986. Etter å ha sikret finansiering kjøpte John Broome tomten i 1987 for 1,5 millioner pund, og arbeidet startet. Kostnadene økte imidlertid raskt, og var kommet opp i 230 millioner pund i januar 1989. Arbeidet stanset i mars 1989. Kraftstasjonen ble stående falleferdig, blant annet var taket fjernet. I mars 1990 presenterte Broome en ny plan for bydelsmyndighetene, inkludert kontorer, hotell og butikker rundt stasjonen for å utnytte tomten. Planleggingstillatelse ble gitt i august 1990, til tross for at 14 uavhengige organisasjoner, blant annet English Heritage, var sterkt kritiske til planene. Prosjektet mislyktes, og i 1993 ble utestående gjeld på 70 millioner pund solgt til det Hong Kong-baserte selskapet Parkview International for om lag 10 millioner pund.[23][24][25][26][27]

Parkview International (1996 - 2006)[rediger | rediger kilde]

I 1996 kjøpte Parkview selve Battersea Power Station.[28][29] Et år senere fikk selskapet planleggingstillatelse for sine planer for bygningen.[30][31] [32] Planene innebar å omgjøre stedet til et fritidsområdet, med hoteller, restauranter, kjøpesenter og base for et verdenskjent sirkus.[33] I 2000 var det skjedd lite, og utviklingen av området hadde stanset opp. The Telegraph kalte det hele en vits.[34] I mars ga Wandsworth bydel utviklerne frist ut året for å presentere planer for å ivareta tillatelsen som var gitt i mai 1997.[35] Senere samme år ga bydelen planleggingstillatelse til et forslag som inkluderte restauranter, hoteller, teatre, kinoer, utstillingsområder, kontorer og leiligheter. Prosjektet hadde en anslått kostnad på 500 millioner pund, og innebar at arbeidet kunne starte neste år. Parkview forhandlet med tre banker for å sikre finansieringen.[36][37][38] Samtidig ble det meldt at det kanadiske sirkuset Cirque du Soleil planla å bruke Battersea Power Station som sin permanente base.[39][40] I 2003 ble utbyggerne og bydelen enige om reviderte planer for utviklingen, og Parkview ønsket nå å fortsette med sine planer for området.[41][42] I 2004 og 2005 ble planene ytterligere endret og utdypet.[43][44][45] I november 2006 fikk Parkview nok en planleggingstillatelse fra Wandsworth bydel. Kort tid etter solgte imidlertid eierne bygningen til et irsk selskap, Real Estate Opportunities (REO), for 400 millioner pund. Salget omfattet også det omkringliggende området.[46][47][48][49]

Real Estate Opportunities (2006 - 2011)[rediger | rediger kilde]

REO samarbeidet med Rafael Vinoly Architects PC i utviklingen av området. Planene ble presentert i 2008, og inkluderte boliger, butikker, hotell og kontorlokaler. Det skulle også tilrettelegges for fritids- og kulturaktiviteter. I tillegg til rehabilitering av selve kraftstasjonen forelå det planer om oppføring av nye bygninger, blant annet en trehundre meter høy "pipe" og en "eco-dome". Under sistnevnte skulle det bygges en ny undergrunnsstasjon.[50][51][52][53] I 2009 sa ordføreren i London nei til den høye pipen.[54] I oktober 2009 presenterte REO sine delvis foreløpige planer for Wandsworth bydel. Prosjektet var beregnet til å koste 5,5 millioner pund.[55][56] I juni 2010 presenterte REO ytterligere planer for området, og i november samme år fikk REO klarsignal fra bydelsmyndighetene.[57][58][59] I desember 2010 ga ordføreren sitt samtykke til planene.[60][61][62] I desember 2011 gikk imidlertid REO konkurs, og bygningen ble formelt administrert av Ernst & Young. REO hadde pådratt seg en gjeld på mer enn 500 millioner pund, og ikke lyktes med å finne en investor for prosjektet.[63][64][65] Etter REOs konkurs ble det planlagt å legge kraftstasjonen ut for salg tidlig 2012. Ernst & Young antydet at salget kunne ta opp til ni måneder.[66]

Chelsea FC (2011 - 2012)[rediger | rediger kilde]

Allerede på midten av 2000-tallet var det blitt spekulert om fotballklubben Chelsea FC hadde planer om å kjøpe Battersea Power Station for å bygge et nytt stadion. I januar 2006 erklærte fotballklubben at alle muligheter for utvidelse av tilskuerkapasiteten på Stamford Bridge skulle undersøkes før det eventuelt var aktuelt å se etter alternative løsninger.[67] I november 2011 ble det klart at Chelsea FC hadde inngått samarbeid med en eiendomsutvikler, Almacantar, for å undersøke mulighetene for å bygge et nytt stadion på tomten til Battersea Power Station. Senere samme år inngikk Almacar et samarbeid med arkitekt Rafael Viñoly i dette arbeidet.[68][69] Neste år kunngjorde klubben at de hadde lagt inn bud for å kjøpe Battersea Power Station. Chelsea FC var klar over at det fantes flere interesserte kjøpere, og de innså at dette kunne mislykkes.[70][71][72] I juni 2012 var det klart at kraftstasjonen ville bli solgt til en annen kjøper. Fotballklubben uttrykte skuffelse over utfallet.[73][74][75]

Nåværende prosjekt 2012 -[rediger | rediger kilde]

I februar 2012 ble Battersea Power Station lagt ut for salg, for første gang på det åpne markedet, over hele verden. Salget ble håndtert av eiendomsmegler Knight Frank. Håpet var at salget ville dekke gjelden på 502 millioner pund. Planleggingstillatelse for boliger, kontor, hotell, butikker og fritidseiendommer var allerede gitt av Wandsworth bydel i 2011 til den forrige eieren.[76][77] Senere samme år hadde om lag 10 potensielle kjøpere vist sin interesse, blant annet Chelsea FC og det malaysiske eiendomsselskapet SP Setia. Navnet på kjøperen ville snart bli gjort kjent.[78][79] I juli 2012 offentliggjorde Knight Frank at kjøperen var et konsortium bestående av SP Setia, Sime Darby og et arbeidstakerfond i Malaysia. Salgssummen var 400 millioner pund.[80][81][82] Både ordføreren og Wandsworth bydel var positiv til at salget nå var gjennomført.[83][84] I september 2012 meldte de nye eierne at arbeidet med nye Battersea Power Station ville begynne medio 2013. Prosjektet, med en anslått kostnad på åtte milliarder pund, vil ta minst ti år å fullføre.[85] Arkitekt Rafael Viñoly har hatt ansvaret for å utarbeide en overordnet plan for dagens prosjekt.[86] I juli 2013 startet byggearbeidene offisielt på prosjektet. Prosjektet inkluderer også en ny undergrunnsstasjon på området. Undergrunnslinjen Northern skal forlenges sørover med to nye stasjoner, hvorav den sørligste skal ligge på Battersea.[87][88][89] I oktober 2013 ga ordføreren sitt endelige klarsignal, etter at bydelen tidligere hadde signalisert at de ville innvilge byggetillatelse.[90]

I populærkultur[rediger | rediger kilde]

Helt siden åpningen har Battersea Power Station blitt brukt som bakteppe og arena innen populærkultur og underholdning.[91] Stasjonen har blitt brukt på ulik måte av blant annet The Beatles, Pink Floyd, The Who, Hawkwind, Morrisey, The Orb, Petula Clark, Muse, The Jam, Tori Amos, Rihanna og Biffy Clyro.[92][93][94] I desember 1997 ble det arrangert en minnekonsert til ære for prinsesse Diana på området.[95][96] I desember 1999 ble det arrangert en antirøykekampanje på området.[97] I desember 2000-februar 2001 opptrådte Cirque du Soleil på Battersea Power Station med sitt show Quidam.[98][99][100] Stasjonen er blitt brukt i filmer som The Dark Knight og The King's Speech. Nike, The Simpsons og Red Bull er blitt markedsført på stasjonen.[101][102]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Omtale av eierne på prosjektets hjemmeside Arkivert 8. mars 2014 hos Wayback Machine.
  2. ^ English Heritages omtale av BPS Arkivert 2. mars 2012 hos Wayback Machine.
  3. ^ Omtale av bygningen
  4. ^ English Heritage Risk Register Arkivert 8. mars 2014 hos Wayback Machine.
  5. ^ 2014 World Monuments Watch, WMF (pdf)
  6. ^ BBCs omtale av WMFs vurdering
  7. ^ BPSCGs omtale av WMFs vurdering
  8. ^ Historien om stasjonen
  9. ^ Omtale av forhistorien (pdf, side 16) Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine.
  10. ^ VCS om historien
  11. ^ English Heritage om bygningens historie Arkivert 2. mars 2012 hos Wayback Machine.
  12. ^ Om utviklingen av bygningen 1925-29 Arkivert 10. mars 2012 hos Wayback Machine.
  13. ^ Omtale av Scotts rolle (pdf, side 11-12) Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine.
  14. ^ English Heritage om bygningens historie Arkivert 2. mars 2012 hos Wayback Machine.
  15. ^ Om byggeprosessen 1929-55 Arkivert 10. mars 2012 hos Wayback Machine.
  16. ^ Omtale av ferdigstillelsen (pdf, side 19) Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine.
  17. ^ Omtale av bygningen (pdf, side 19-23) Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine.
  18. ^ Historikk om bygningen
  19. ^ Historien om stasjonen
  20. ^ VCS om historien
  21. ^ Omtale av avviklingen (pdf, side 28) Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine.
  22. ^ Omtale av BPS hos English Heritage Arkivert 2. mars 2012 hos Wayback Machine.
  23. ^ Omtale av tiden etter avvikling
  24. ^ Omtale av Roche og Broome
  25. ^ BBCs omtale av Roche, september 2000
  26. ^ The Telegraph om Broome, september 2000
  27. ^ BPSCGs omtale av historikken
  28. ^ The Telegraph om kjøpet, juni 2008
  29. ^ BBCs omtale av Parkviews kjøp, november 2006
  30. ^ BBCs omtale av Parkview, september 2000
  31. ^ Bydelens omtale av tillatelsen, mars 2000[død lenke]
  32. ^ Bydelens omtale av tillatelsen, mars 2003 (pdf) Arkivert 8. mars 2014 hos Wayback Machine.
  33. ^ BBCs omtale av planene i 1997, desember 1997
  34. ^ The Telegraph om situasjonen i 2000, september 2000
  35. ^ Bydelens omtale av forlenget frist, mars 2000[død lenke]
  36. ^ Bydelen om tillatelsen, september 2000[død lenke]
  37. ^ BBCs omtale av planene, september 2000
  38. ^ The Telegraph om Parkviews planer, september 2000
  39. ^ BBCs omtale av Cirque du Soleils planer, desember 2000
  40. ^ The Guardians omtale av tillatelsen
  41. ^ Bydelens omtale av avtalen[død lenke]
  42. ^ BBCs omtale av tillatelsen, oktober 2003
  43. ^ Bydelen om endelig tillatelse, oktober 2004[død lenke]
  44. ^ The Guardians omtale av planene
  45. ^ Arup Associates om planen, januar 2006
  46. ^ BBCs omtale av planene, november 2006
  47. ^ BBCs omtale av REOs kjøp, november 2006
  48. ^ BPSCGs omtale av salget, november 2006
  49. ^ This is Money om salget, november 2006
  50. ^ Arkitektens omtale av planene, juni 2008 Arkivert 8. mars 2014 hos Wayback Machine.
  51. ^ The Guardians omtale av REOs planer
  52. ^ BBCs omtale av REOs planer, juni 2008
  53. ^ The Guardians omtale av REOs planer, juni 2008
  54. ^ The Guardians omtale av ordførerens veto
  55. ^ Omtale av søknaden hos bydelen (pdf)[død lenke]
  56. ^ BBCs omtale av søknaden, oktober 2009
  57. ^ The Guardians omtale av planene, juni 2010
  58. ^ The Guardians omtale av planene, november 2010
  59. ^ Bydelens omtale av godkjenningen, november 2010
  60. ^ Bydelens omtale av ordførerens godkjenning, desember 2010
  61. ^ London Evening Standard, desember 2010
  62. ^ BBCs omtale av ordførerens godkjenning, desember 2010
  63. ^ The Guardians omtale av konkursen, desember 2011
  64. ^ The Guardians omtale av konkursen, desember 2011
  65. ^ BBCs omtale av REOs konkurs, desember 2011
  66. ^ Bydelens omtale av planlagt salg, desember 2011
  67. ^ Chelsea FCs kunngjøring, januar 2006
  68. ^ The Guardians omtale av Chelsea FCs planer, november 2011
  69. ^ The Guardians omtale av Chelsea FCs planer, desember 2011
  70. ^ Chelsea FCs omtale av sitt bud, mai 2012
  71. ^ The Telegraphs omtale av Chelsea FCs planer, mai 2012
  72. ^ BBCs omtale av Chelsea FCs bud, mai 2012
  73. ^ Chelsea FCs omtale av avslaget, juni 2012
  74. ^ BBCs omtale av Chelsea FCs kjøpeplaner, juni 2012
  75. ^ The Telegraph om kjøpet, juni 2012
  76. ^ Knight Franks kunngjøring, februar 2012
  77. ^ BBCs omtale av salget, februar 2012
  78. ^ The Telegraphs omtale av potensielle kjøpere, mai 2012
  79. ^ The Telegraph om kunngjøringen av kjøperen, mai 2012
  80. ^ Knight Franks kunngjøring, juli 2012
  81. ^ The Wall Street Journal om kjøpet, juni 2012
  82. ^ Omtale av konsortiumet på BPS' hjemmesider Arkivert 8. mars 2014 hos Wayback Machine.
  83. ^ Pressemelding fra ordføreren, juni 2012
  84. ^ Bydelen om salget, juli 2012
  85. ^ BBCs omtale av eiernes planer, september 2012
  86. ^ Arkitektens omtale av prosjektet Arkivert 25. mars 2014 hos Wayback Machine.
  87. ^ Transport for Londons omtale av forlengelsen Arkivert 5. mars 2014 hos Wayback Machine.
  88. ^ Bydelens omtale av byggestarten, juli 2013
  89. ^ BBCs omtale av byggestarten, juli 2013
  90. ^ Brev fra ordføreren, oktober 2013 (pdf)
  91. ^ Omtale av kulturell bruk (pdf, side 31) Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine.
  92. ^ Omtale av bruk i musikk (pdf, side 35) Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine.
  93. ^ Omtale av lanseringen på Pink Floyds hjemmesider
  94. ^ Omtale av Pink Floyds album Animals
  95. ^ BBCs omtale av konserten, desember 1997
  96. ^ BBCs omtale av konserten, september 2000
  97. ^ BBCs omtale av antirøykekampanjen, desember 1999
  98. ^ Omtale av sirkusshowet i the Observer, desember 2000
  99. ^ Omtale av sirkusshowet i the Guardian, desember 2000
  100. ^ Omtale av sirkusshowet (pdf, side 46) Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine.
  101. ^ Omtale av bruk i film (pdf, side 37) Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine.
  102. ^ Omtale av Red Bull X-Fighters (pdf, side 38) Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine.

Eksterne nettsteder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]