Barnevakten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Barnevakten
Offisielt navnStiftelsen Barnevakten
TypeStiftelse
Org.nummer992 337 125  922 771 995
Stiftet2000
LandNorge
HovedkontorBergen
Nettstedhttp://www.barnevakten.no/

Barnevakten er en norsk, ideell stiftelse[1] som jobber for at barn og unge skal bruke digitale medier på en trygg og bevisst måte. Organisasjonen ble opprettet i 2000, og finansieres gjennom medlemskap fra foreldre, barnehager og skoler, offentlig støtte og noen sponsorer. Medlemmene får ukentlig anmeldelser av spill og filmer, samt aktuelle artikler om hvordan foreldre kan sette gode rammer rundt mediebruken til barna. Barnevaktens største aktivitet er å holde foredrag i barnehager og skoler over hele landet om temaet nettvett. Over 70 000 foreldre og barn deltar årlig på foredrag med Barnevakten. På nettsiden barnevakten.no publiseres anmeldelser av aktuelle filmer, spill og apper for barn og unge. Daglig leder er Leif Gunnar Vestbøstad Vik.

Historie[rediger | rediger kilde]

Barnevakten startet som et resultat av en aksjon mot eventyrserien Xena: Warrior Princess.[2] Initiativtaker Roar Røise mente at «Xena ble sendt i et tidspunkt hvor barn, selv de aller minste var den mest vanlige seeren og hvor foreldrene ikke forventer at barn blir utsatt for disse voldsinntrykkene»,[3] og forsøkte å overtale TV3 til å flytte programmet til et senere sendetidspunkt. Da han fikk til svar at TV3 ikke ville endre på sendeskjemaet med begrunnelsen at Xena bare var «eventyr og fiksjon»,[4] sendte han brev til annonsørene som hadde sendt reklame i forbindelse med TV-programmet. Dette førte til at 20 av 30 annonsører valgte å trekke seg, og TV3 fjernet Xena fra sitt sendeskjema.

Barnevakten fikk i etterkant av aksjonen kritikk fra blant andre Thomas Gramstad, leder for den norske Xena-fanklubben Xenadu.[5] Han mente at barn og ungdom var den viktigste målgruppen for Xena-serien, og at de kvinnelige helteskikkelsene i TV-serien kunne være til inspirasjon for den oppvoksende generasjon.[6] Gramstad uttalte videre at «det er et kolossalt underskudd på kvinnelige helter og rollemodeller i vestlig litteratur og kulturliv».[2] Røise fastholdt på sin side at «Xena er et dårlig forbilde for barn idet hun løser sine problemer nesten utelukkende gjennom våpenbruk, vold og drap og går heller ikke av veien for å bruke tortur under avhør».[3] Gramstad understreket at dette ikke stemmer, og at Røise blander sammen Xenas fortid med «nåtiden» i serien, da serien handler om tiden etter at Xena vendte seg vekk fra det onde, og prøver å sone eller rette på det gale hun har gjort, i den grad dette er mulig, slik at tilgivelse og forsoning er viktige temaer[7]i serien.

I perioden 2000-2010 etablerte Barnevakten seg som en aktør i samfunnsdebatten om medietilbudet til barn og unge, og intervjues ofte i riks- og regionpresse.[8] Barnevakten er med i Trygg Bruk-nettverket i Norge, et nettverk av offentlige ideelle aktører som jobber for at barn skal være trygge på nettet. Trygg Bruk-nettverket ledes av Medietilsynet.

Organisasjonen har blitt kritisert av avisen Dagens Næringsliv for å drive skremselspropaganda og støtte digital overvåking av barn.[9]

Internasjonalisering[rediger | rediger kilde]

I februar 2008 fikk Barnevakten tildelt 2,4 millioner kroner i støtte fra Kavlifondet for å utvikle en engelskspråklig nettside.[10] Dette markerte starten på en større internasjonal satsing fra organisasjonen. Kids and Media ble valgt som navn på Barnevaktens arbeid utenfor Norge. De britiske nettsidene ble lansert i oktober 2009.[11]

1. januar 2010 startet prosjektet Kids and Media Danmark, også dette finansiert med oppstartsstøtte fra Kavlifondet. Kids and Media Danmark er en egen organisasjon med nettside, foredragsvirksomhet og informasjonsmateriell etter samme modell som Norge.[12]

Arbeidet i Danmark ble avsluttet høsten 2017, og Barnevakten konsentrerte arbeidet sitt innenfor Norges grenser.

Organisasjonen[rediger | rediger kilde]

Barnevakten hadde i 2019 om lag 4 500 enkeltmedlemmer.[13] Organisasjonens hovedkontor ligger på Danmarksplass i Bergen.

Profil[rediger | rediger kilde]

Barnevaktens arbeid er forankret i FNs barnekonvensjon og kristen- og humanistisk arv og tradisjon, altså samme verdigrunnlag som det barnehager og skoler har i Norge. Stiftelsens råd støtter seg til relevant forskning og bred erfaringsbasert kunnskap gjennom vår daglig kontakt med barn, unge og voksne.

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Barnevakten har blant annet kommet med høringsuttalelser relatert til endringer i markedsføringsloven, opplæringsloven og kringkastingsloven. Hvovedaktiviteten er informasjonsarbeid gjennom nettsiden barnevakten.no og et nettverk av foredragsholdere som er lokalisert over store deler av landet. Foredragsholderne møter både foreldre, skoleelever, lærere, offentlige aktører og næringsliv.

Barnevakten samarbeider tett med frivillige organisasjoner, offentlig sektor og kommersielle medieaktører for å skape trygge rammer og fremme gode medieprodukter.[8]

Årets familieprogram[rediger | rediger kilde]

Fram til 2014 delte Barnevakten ut prisen Årets Familieprogram. Prisen gikk til norskproduserte fjernsynsprogram som har utmerket seg som en produksjon av høy kvalitet, samtidig som den skal appellere til flere aldersgrupper, skape engasjement og fellesskap i familien, fremme positive verdier og utvise forbilledlig språk og fremtoning. Vinneren velges på bakgrunn av publikums vurderinger gjennom avstemning på barnevakten.no, publikumsinnspill til Barnevakten samt Barnevaktens egen vurdering.[14]

Vinnere: Julekongen (2012), Vaffelhjarte (2011), Norske Talenter (2010), Beat for Beat (2009), Energikampen (2008), Newton (2007), Kvitt eller dobbelt (2006), Turklar (2005), Barnas Supershow (2004), Klisterhjerne (2003), Tore på sporet (2002), Vi på Langedrag (2001).

Finansiering[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen finansieres i hovedsak av medlemskap, offentlig støtte gjennom statsbudsjettet (Barne- og familiedepartementet og Kunnskapsdepartementet) og private gaver. Barnevakten ble i 2005 tildelt reklamebransjens årlige veldedighetskampanje «Reklame for alvor» til en verdi av mellom 10 og 15 millioner kroner.

SitatBarnevakten har markert seg med en tydelig stemme i den offentlige debatten om medienes, myndighetenes og foreldrenes ansvar for barns mediebruk og samtidig har Barnevakten bidratt positivt for å styrke foreldrenes rolle som veiledere og grensesettere for sine barn på medieområdet.Sitat
Karita Bekkemellem

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Om oss». Barnevakten. Besøkt 26. januar 2019. 
  2. ^ a b «Aksjon mot «Xena»». Dagbladet. 10. oktober 2000. Besøkt 11. november 2007. 
  3. ^ a b «Barnevakten driver ikke sensur!». Dagbladet. 26. september 2000. Besøkt 11. november 2007. 
  4. ^ «Det er makt i». Dagbladet. 21. september 2000. Besøkt 11. november 2007. 
  5. ^ Xenadu, norsk Xena-fanklubb
  6. ^ Ensidig Xena-hets Dagbladet 26. september 2000
  7. ^ Et forsvar for Xena Dagbladet 5. oktober 2000
  8. ^ a b «Vi er Barnevakten!». Barnevakten. Besøkt 30. august 2010. 
  9. ^ «Det Samnøen kaller omsorg, kalles i Bippers beskrivelse 'detaljert rapportering', 'kontaktkontroll', 'tidskontroll', 'brukskontroll' og 'app-kontroll'. I tillegg kommer sporing via GPS.», fra Dagens Næringsliv, 11-12. februar 2012, side 2, artikkelen «Kontrollfrikenes tidsalder»
  10. ^ «Barnevakten satser internasjonalt». Adressa. 13. februar 2008. Besøkt 30. august 2010. 
  11. ^ Organisasjon – www.barnevakten.no Arkivert 18. september 2010 hos Wayback Machine. Besøkt: 30. august 2010
  12. ^ Kavlifondet Arkivert 11. august 2010 hos Wayback Machine. Besøkt: 30. august 2010
  13. ^ Organisasjon - www.barnevakten.no Arkivert 18. september 2010 hos Wayback Machine. Besøkt: 30. august 2010
  14. ^ Organisasjon – www.barnevakten.no Arkivert 18. september 2010 hos Wayback Machine. Besøkt: 1. september 2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]