Bakkekløver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bakkekløver
Bakkekløver
Vitenskapelig(e)
navn
:
Trifolium montanum
L., 1753
Norsk(e) navn: bakkekløver
Hører til: kløvere,
erteblomstfamilien,
Fabales
Habitat: åpen, tørr, kalkholdig jord, tørrenger, bakker og åpen løvskog
Utbredelse: Europa

Bakkekløver (vitenskapelig navn Trifolium montanum) er en kløver i erteblomstfamilien. Arten er fredet i Oslo kommune, og er i tilbakegang.

Bortsett fra at blomstene ligner på hvitkløverens, er de to artene svært ulike. Bakkekløver er ei flerårig plante som blir 15-45 cm høy, og vokser opprett, i motsetning til hvitkløveren som vokser krypende. Stengelen og undersiden av bladene er ullhåret. Blomsteren er gulhvit, sjelden rosa, og blomstrer i juni-juli.

Bakkekløver vokser i tørr, kalkholdig jord på tørrenger, bakker og åpen løvskog. I Norge fins den kun naturlig viltvoksende på Hovedøya i Oslofjorden. Bakkekløver hadde en vid utbredelse i den varme bronsealderen, og da den kaldere jernalderen kom, ble klimaet for tøft for den varmekjære planten. Men den klarte å overleve på Hovedøya, for der var klimaet godt nok. Derfor er bakkekløveren isolert fra andre lokaliteter av bakkekløver. Den har også blitt tilfeldig innført til Eidanger for ca. 50 år siden, hvor det fortsatt vokser bakkekløver.

Planta er en av de tørreste og hardeste av alle kløverarter og har derfor ikke blitt dyrket og brukt som fôrplante, slik som rødkløver og hvitkløver. Bakkekløver har heller ikke blitt brukt i folkemedisinen.

Bakkekløver er fylkesblomst for Oslo fylke.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Norges planter bind 2, J.W. Cappelen forlag, 1993
  • Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, 1995

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]