Bakgrunn for Gaius Marius' militærreformer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Borgermilitsen[rediger | rediger kilde]

Før Gaius Marius' militærreformer, som startet i år 107 f.Kr, fungerte den romerske hæren som en borgermilits. Det vil si at utskrevne mannlige romerske borgere kjempet i hæren uten å ha fått profesjonell trening. I den tradisjonelle borgermilitsen ble borgere innkalt og rekruttert til hæren ved militære behov. Når kriger, eller direkte farer, var over ble hærene oppløst. Borgermilitsen var basert på klasseinndeling. Det vil si at borgere som hadde tilstrekkelig med eiendom ble kvalifisert til hæren. Blant annet måtte borgerne selv finansiere sitt eget utstyr og de ble rekruttert fra de forskjellige samfunnsklassene. Samfunnsklassene regulerte hvem som hadde råd til hva - og hvordan oppstillinger og formasjoner skulle være[1].

Den tradisjonell slagformasjonen til borgermilitsen med soldater fra samfunnsklassene; Hastati: unge og uerfarne borgere fra den lavere klassen, Principes: erfarne borgere fra middelklassen, Triarii: eldre borgere fra den rike klassen, Velites: fattige borgere.

Borgermilitsens svakhet[rediger | rediger kilde]

Etter en periode med oversjøisk krigføring opplevde romerne et rekrutteringsproblem. Da romerriket ekspanderte rundt middelhavet økte det militære behovet. Garnisoner og militærposter ble derfor en nødvendighet[2]. Dette førte til at borgerne som var i militærtjeneste ble trukket geografisk lenger vekk fra sine eiendommer. Derfor ble det vanskelig å opprettholde drift av gård eller godsbruk. Det oppstod en framvekst av fattige og eiendomsløse borgere (capite censi/proletarii) som en konsekvens av dette. Spesielt i Italia dukket det opp storgods, eller plantasjer, (latifundium) som var en oppslutning av mange gårder[3]. Disse gårdene ble sammensatt av eiendommene til borgerne som var i felttog. Romernes langvarige kriger førte ikke bare borgerne vekk fra sine eiendommer, men kanaliserte en tilstrømning av slaver til Italia. Slavene var billig arbeidskraft og sørget for opprettholdelsen av storgodsene[4]. Dette bidro til økningen av fattige og eiendomsløse.

På bakgrunn av disse utviklingene mistet romerne evnen til å effektivt rekruttere soldater til hæren.  Den tradisjonelle borgermilitsens rekrutteringssystem passet ikke inn i romernes nye rolle som dominerende makt i middelhavet[5] . Dette resulterte videre til Gaius Marius' reformer, som revolusjonert den romerske hæren fra en borgermilits til en profesjonell hær.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Polybius, Histories, book 6, Arms of the Other Soldiers». www.perseus.tufts.edu. Besøkt 8. februar 2016. 
  2. ^ Gabba, Emilio (1976). Republican Rome; The Army and The Allies. Berkley and Los Angeles: University of California Press. s. 23. ISBN 9780520032590. 
  3. ^ Matthew, Christopher Anthony (2010). On The Wings of Eagles - The Reforms of Gaius Marius and the Creation of Rome's First Professional Soldiers. Cambridge: Cambridge Scholars Publishing. s. 10. ISBN 9781443817424. 
  4. ^ «Appian, The Civil Wars,THE CIVIL WARS, CHAPTER I, section 7». www.perseus.tufts.edu. Besøkt 8. februar 2016. 
  5. ^ Matthew, Christopher Anthony (2010). On The Wings of Eagles - The Reforms of Gaius Marius and the Creation of Rome's First Professional Soldiers. Cambridge: Cambridge Scholars Publishing. s. 11–12. ISBN 9781443817424.