Bakerloo-linjen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bakerloo-linjen er en linje i Londons undergrunnsbane. Den går på dypt nivå, fra det sørøstlige til det nordvestlige London. Opprinnelig het den Baker Street and Waterloo Railway, men sammentrekningen til Bakerloo ble så vanlig av man skiftet det offisielle navnet.[1] Fargen for linjen på undergrunnskartet er brun.

Linjen kjører parallelt med London Overground-tog fra Queen's Park til Harrow & Wealdstone (Watford-DC-linjen). Frem til 1982 gikk den helt til Watford Junction, deretter ble Stonebridge Park ny endestasjon, før linjen igjen ble forlenget til Harrow & Wealdstone, som er endestasjon i dag. I sør snur togene ved Elephant & Castle.

Hele den sørlige delen av linjen ligger i de dype røraktige («tube»)tunnelene som er karakteristiske for de nyere linjene. Linjen kommer opp i dagen ved Queen's Park og nord for denne stasjonen går banen over bakken, det finnes dog noen kortere strekninger der linjen er overbygget.

Fra 1939 til 1979 tilhørte strekningen mellom Baker Street og Stanmore Bakerloo-linjen, inntil den ble utskilt som en egen linje, Jubilee.

Det ble i 1949 foreslått å utvide den sørlige delen til Camberwell, men dette ble droppet i 1951.

Rutetilbud[rediger | rediger kilde]

Ifølge rutetabellen i august 2013 er den tyngst betjente strekningen mellom Elephant & Castle og Queen's Park der det på dagtid går 20 tog i timen. Av disse er det tre tog i timen som fortsetter videre til Stonebridge Park, og seks tog i timen som betjener hele strekningen mellom Elephant & Castle og Harrow & Wealdstone. Strekningen mellom Queen's Park og Harrow & Wealdstone er supplert av London Overground-togene som har tre avganger i timen.

Vogner[rediger | rediger kilde]

Togene som betjener linjen er av typen «1972 stock». Togene består av syv vogner som hver er ca. 16 meter lange. Togene har 264 sitteplasser, hovedsakelig, men ikke utelukkende i form av benker langs veggene i togets lengderetning. Den beregnede totalkapasiteten er på 730 passasjerer når ståplasser medregnes. Siden Bakerloo-linjen går gjennom de trange og dype tunnelene i London sentrum har togene den smale og lave sylinderformede profilen som er påkrevd for slike linjer. Etter at «1967 stock»-togene ble tatt ut av tjeneste på Victoria-linjen i 2011 er Bakerloo-linjen den dyptgående linjen med de eldste togene. De siste «1938 stock»-togene ble trukket tilbake den 20. november 1985. Fra 1985 ble «1959 stock» overført til Northern-linjen.[2]

Kart[rediger | rediger kilde]

Harrow & Wealdstone stasjonKenton stasjonSouth Kenton stasjonNorth Wembley stasjonWembley Central stasjonStonebridge Park stasjonHarlesden stasjonWillesden Junction stasjonKensal Green stasjonQueen's Park stasjonKilburn Park undergrunnsstasjonMaida Vale undergrunnsstasjonWarwick Avenue undergrunnsstasjonPaddington stasjonEdgware Road undergrunnsstasjonMarylebone stasjonBaker Street undergrunnsstasjonRegent's Park undergrunnsstasjonOxford Circus undergrunnsstasjonPiccadilly Circus undergrunnsstasjonCharing Cross undergrunnsstasjonEmbarkment undergrunnsstasjonWaterloo stasjonLambert North undergrunnsstasjonElephant & Castle undergrunnsstasjon
Klikkbart kart over Bakerloo-linjens stasjoner

Stasjoner[rediger | rediger kilde]

Fra nord til sør

Utendørsstasjoner

Innendørsstasjoner

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ An extended history of the Bakerloo line Arkivert 28. desember 2010 hos Wayback Machine., TfL
  2. ^ Horne, M.A.C. (2001): The Bakerloo Line, Capital Transport. ISBN 1-85414-248-8.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]