BASE-hopping
BASE-hopping er en aktivitet hvor deltaktere hopper fra et fast punkt med fallskjerm eller vingedrakt. «BASE» er et engelsk akronym som beskriver de fire vanligste kategoriene objekter utøverne hopper fra[1][2]:
- Building (bygning)
- Antenna (antenne)
- Span (brospenn o.l.)
- Earth (fjell)
Historie[rediger | rediger kilde]
Akronymet ble første gang brukt av filmskaperen Carl Boenish, hans kone Jean Boenish, Phil Smith og Phil Mayfield.[3] Ifølge nettsiden BASEnumbers var disse fire de første med registrerte hopp fra alle fire kategoriene.[2] Carl Boenish som anses for å være den moderne BASE-hoppingens grunnlegger, og i 1978, filmet han det første BASE-hoppet noensinne med en egen fallskerm og frittfall trackingteknikk (fra El Capitan, i Yosemite National Park).[4] Selv om BASE-hopp har vært gjennomført før dette, regnes hoppet fra El Capitan for BASE-hoppingens fødsel. Det første kjente fallskjermhoppet fra El Capitan skal ha skjedd i 1966.[5] BASE-hopping regnes for å være en ekstremsport med et høyere risikonivå enn ordinær fallskjermhopping.[6] Ifølge TIME skjedde det første kjente fallskjermhoppet fra et observasjonstårn i Montpellier i 1783 - hoppet var vellykket. Senere er det registrert flere hopp fra bygninger og broer før betegnelsen BASE ble tatt i bruk. TIME siterer en undersøkelse ved Universitetet i Stavanger og undersøkelsen konkluderte med at det er 5 til 8 ganger så stor sannsynlighet for at BASE-hopp går galt sammenlignet med hopp fra fly.[7] Ifølge Norges luftsportforbund er det jevnt over en dødsulykke per 1000 hopp, mens det i 2011 var en dødsulykke blant 116.000 vanlige fallskjermhopp.[8] Andre kilder oppgir 1 av 2300 BASE-hopp ender med dødsulykke.[9]
.jpg)
I Norge[rediger | rediger kilde]
23. juli 1980 hoppet finnen Jorma Öster med fallskjerm fra Trollveggen for første gang. Carl Boenish omkom i 1984 under et hopp i Trolltindene dagen etter at han Jean Boenish hadde satt verdensrekord. Etter flere dødsulykker ble BASE-hoppingen i Trollveggen forbudt i 1986. I 1986 iverksatte politiet et midlertidig forbud før Stortinget våren 1987 vedtok forbud ved lov. Det forekom en del ulovlig hopping og i 1990 fikk en norsk hopper som den første en bot på 30000 kr for overtredelse av forbudet. Det ble også hoppet fra Karlskråtind.[11] «Lov om forbud mot fallskjermhopping m.v. innenfor visse fjellområder» ble vedtatt 12. juni 1987 og trådte i kraft umiddelbart.[12] «Forskrift om forbud mot fallskjermhopping m.v. i Trolltindene.» forbud er datert 12. juni 1987.[13] BASE-hopping er ikke organisert i Norges luftsportforbund. På 1990-tallet ble BASE-hoppere ekskludert fra forbundet.[14]
Populære steder for BASE-hopping i Norge er blant andre:
- Kjeragplatået i Lysefjorden
- Karlskråtind ved Marstein i Møre og Romsdal
- Vikesoksa og Katthammeren (Eikesdalen i Møre og Romsdal)
- Langrabbpiggen og Flaggnuten (Litldalen i Møre og Romsdal)
Det har også blitt gjennomført «hundrevis» av BASE-hopp i Holmenkollbakken.[15]
Dødsulykker[rediger | rediger kilde]
I Trolltindene inkludert Trollveggen var det ni dødsulykker i perioden 1984-2012. I perioden 1996-2012 var det 10 dødsulykker i Kjerag.
En norsk basehopper omkom i slutten av august 2002 etter et hopp fra Hårstadnebba i Sunndal kommune.[16] I 2009 omkom en sørafrikansk hopper da han hoppet over Trollstigen fra Bispen i Rauma med vingedrakt.[17] En amerikansk BASE-hopper omkom i juni 2016 da skjermen ikke løste seg ut ved hopp fra Kjerag.[18] 21. juli 2013 omkom en basehopper ved Gudvangen.[19] I august 2013 omkom en norsk basehopper ved Gudvangen.[20] I august 2014 ble en omkommet person funnet ved hoppbakken i Holmenkollen og det ble antatt at den omkomne hadde forsøkt et BASE-hopp.[21] Micah Couch (32 år gammel) omkom under et hopp i Nærøydalen i juli 2017.[22]
Varianter[rediger | rediger kilde]
Med tiden har sporten utviklet seg i flere retninger, men de mest markante er:
- Utsprang fra objekter der utøverne flyr ved hjelp av kroppene sine (tracking) i opptil over ett minutt før skjermen åpnes.
- Utsprang fra objekter med det mål å utføre avansert akrobatikk (aerials).
- Utsprang fra objekter der utøverne flyr ved hjelp vingedrakt. Her kan den horisontale hastigheten komme opp i over 200 km/t.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://www.basenumbers.org/ www.basenumbers.org
- ^ a b http://www.basejumper.com basejumper.com
- ^ Rosenblatt, Roger (1999). «The Whole World Is Jumpable». Time. 154 (3): 94. ISSN 0040-781X.
- ^ McCallum, Jack (26. august 1985). «Who Needs An Airplane?». 63 (9).
- ^ Laurendeau, Jason (2012). Base Jumping: The Ultimate Guide. Santa Barbara, California: Greenwood (ABC-CLIO).
- ^ Dizikes, Cynthia (22. april 2011). «BASE jumpers fall for thrill-seeking lifestyle» Sjekk
|url=-verdien (hjelp). Chicago Tribune. Besøkt 15. mars 2012. - ^ http://content.time.com/time/nation/article/0,8599,1851418,00.html
- ^ «- Ett av 1000 basehopp ender med døden». Romsdals budstikk. 26. august 2013.
- ^ «Livet. Hvor farlig er dette, egentlig?». Aftenposten. 19. september 2011.
- ^ https://snl.no/World_Base_Race
- ^ Svanemyr, Kjetil (1990). «4». I fritt svev. Ei bok om Rauma. Åndalsnes: Rauma kommune. s. 238.
- ^ https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1987-06-12-57
- ^ https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1987-06-12-495
- ^ «DØDSLEK fra høyblokk». VG. 3. april 2005.
- ^ «- Holmenkollen er et godt egnet sted for basehopping». Aftenposten. 2. september 2014.
- ^ «Omkommet basehopper fraktet ned». Adresseavisen. 29. august 2002. s. 5.
- ^ http://www.andalsnes-avis.no/nyheter/article108788.ece
- ^ http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/Amerikansk-53-aring-omkom-i-Lysebotn-3951429.html
- ^ «Basehopper omkom». Bergensavisen. 22. juli 2013.
- ^ «Mann omkom i basehopp i Gudvangen». Romsdals Budstikke. 26. august 2013.
- ^ NTB: Person døde etter mislykket basehopp i Holmenkollen. 31. august 2014.
- ^ https://www.nrk.no/hordaland/micah-couch-_32_-omkom-i-gudvangen-1.13581273
