Bøyg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Denne artikkelen handler om sagnskikkelsen Bøygen i nordisk folketro og i Peer Gynt. For å lese om litteraturtidsskriftet med samme navn, se Bøygen (tidsskrift)

Bøyg, ofte omtalt i bestemt form Bøygen, det vil si «den som er bøyd», er et overnaturlig vesen eller troll som opptrer i form av en kjempeslange i norsk folketro.[1] Skikkelsen, som også kan være usynlig, prøver å stille seg i veien og ødelegge for folk. I dag er figuren mest kjent fra Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt fra 1867.[2] Peer møter der Bøygen, opprinnelig stavet Bøjgen, som en gåtefull, altomsluttende stemme som ber Peer «gå utenom», men som likevel holder ham fast i en indre kamp, et symbol på trangen til å vike unna for det vanskelige i livet. Bøygen representerer dermed en ukjent hindring og farlig motkraft som Peer Gynt må kjempe mot.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det norrøne ordet baugr betød «ring» eller «krumning», men kunne også brukes som en omskrivning for «orm».

Ordene bøyg og Bøygen kan i overført betydning også brukes om en forhindring, gjerne stor og ubestemmelig, eller et problem.

Bøygen i folketroen[rediger | rediger kilde]

Bøygen kan være et troll eller en kjempeslange kjent fra sagn og eventyr fra Telemark og Gudbrandsdalen, blant annet fra Asbjørnsens historier om storskytteren Per Gynt.[3] [4] Liknende historier er også kjent fra Danmark og Sverige.[4]

Noen har også knyttet forestillingene om Bøygen til dyreornamentikken i germansk folkekunst, der ormer og vesener kan slynge seg inn i seg selv, for eksempel uroboros.

Bøygen i Peer Gynt[rediger | rediger kilde]

Faksimile av førsteutgaven av Ibsens Peer Gynt, avsnitt om Bøygen
Peter Nicolai Arbos illustrasjon av storskytteren Per Gynt fra Peter Christen Asbjørnsens Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn utgitt første gang i 1845.[3] Denne historiske figuren inspirerte Henrik Ibsen til å skrive sitt dramatiske dikt Peer Gynt i 1867. Per Gynt sies å ha møtt Bøygen ved Straumbu nord for Atnasjøen i Rondane.

I Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt møter hovedpersonen Peer Gynt Bøygen i akt 2, scene 7.[2] Der er Bøygen en ukjent og gåtefull hindring som Peer må kjempe mot. Scenen begynner med at Peer, som har flyktet til fjells og akkurat har forlatt Dovregubben og trollene i kongshallen, våkner i stummende mørke. Han befinner seg i en kamp med en stemme, i rollelista kalt «En stemme i mørket», som omtaler seg som «meg selv» eller «den store Bøjgen». Peer finner ikke form på det, stemmen sier bare «Gå udenom, Peer! Den er stor nok, hejen» da han forgjeves prøver å slå seg fram og nå toppen. Disse ordene gjentar han for seg selv gjennom resten av stykket. Til slutt i scenen faller Peer sammen av utmattelse, Bøygen er uovervinnelig og Peer har slått seg selv til blods. Men Peer har påkalt hjelp fra Solveig, som han er forelsket i, og når klokkene ringer i det fjerne etter ham, trekker Bøygen seg vekk med ordene «Han var for stærk. Der stod kvinder bag ham.». I neste scene våkner Peer opp utenfor Mor Åses seterstue og møter Helga og Solveig. Han flykter videre.

I akt 4, scene 12[5], når Peer på sin årelange utenlandsreise har kommet til Kairo i Egypt, sammenlikner han Bøygen med Sfinksen i Giza: «- Ja så da, Bøjg; du ligner en løve, når en ser dig bagfra og træffer dig om dagen! Kand du endnu gåder?»

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henrik Ibsen bygger sitt skuespill på historiene om den historiske Per Gynt, egentlig Peer Hågå som levde i Gudbrandsdalen på 1650-tallet, slik de er fortalt i Peter Christen Asbjørnsens Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn fra 1845. Bøygen har Ibsen hentet fra fortellinga der Per og hundene møter «stortrølle», «den store Bøygen i Ætendalé».[6] Det er for øvrig reist en liten bauta av stein med inskripsjonen «Her trefte Per Gynt Bøygen» på det stedet der storskytteren angivelig skal ha møtt Bøygen, ved Straumbu nord for Atnasjøen i Rondane. Der hadde Per Gynt også fiskebu. Denne bautasteinen stod tidligere på Buvollen (Fagervoll) ved Atnsjøen. På Buvollen har garder på Fron hatt fiskebuer i uminnelige tider, og det er sannsynlig at jegeren Peer Gynt fra Hågå i Nord-Fron søkte dit når han var på jakt i Rondane.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

I Ibsens symbolske drama representerer Bøygen den indre fienden som alle bærer i seg og må kjempe mot, den stemmen som råder en til å «gå utenom» men som samtidig holder en fast. Bøygen blir dermed den svakheten, tregheten eller passiviteten som gjør at en velger minste motstands vei når en møter problemer, slik Peer aldri tar et ordentlig valg i livet, men stadig flykter fra avgjørelser og seg selv.

Sitater fra Peer Gynt knyttet til Bøygen[rediger | rediger kilde]

  • Gå udenom, Peer! Den er stor nok, hejen
  • Den store Bøjgen vinder uden at kæmpe
  • Den store Bøjgen vinder alting med lempe
  • Han var for stærk. Der stod kvinder bag ham

Annet[rediger | rediger kilde]

  • I komponisten Harald Sæveruds musikk til Peer Gynt, den såkalte PEER GYNT Suite nr. 1 op. 28 nr. 1, fra 1947, heter det tredje stykket Salme mot Bøygen.[7]
  • Den store Bøygen oversettes på engelsk med The Great Boyg.[8]

Annen bruk av navnet Bøygen[rediger | rediger kilde]

Bøygen har gitt navn til litteraturtidsskriftet Bøygen, utgitt av studenter ved Universitetet i Oslo, og til Bøygen camping nord for Vinstra i Nord-Fron kommune.[9]

Skikkelsen har også gitt opphav til «Bøygenøl» som Atna Bryggeri har laget for Per Gynt AS på Vinstra, et arrangements- og utviklingsselskap for kultur og næringsliv i Gudbrandsdalen som blant annet står bak knutepunktfestivalen Peer Gynt-stemnet og Spelet på Gålå. I 2008 søkte Per Gynt AS Patentstyret om patentbeskyttelse av flere kjente begreper fra Ibsens skuespill Per Gynt for å begrense bruken av ordene til egne kommersielle produkter og tjenester. Det private selskapet fikk dermed enerett til å bruke «Bøygen», «Anitra», «Juv» og «Verdensborgeren» som varemerker.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]