Boiere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart som viser den omtrentlige lokaliseringen av boiere i Böhmen og i Italia. Den samtidige La Tène-kulturen er indikert i grønne toner, den etterfølgende Hallstatt-kulturen i gult.

Boiere (latin flertall: Boii, entall: Boius; gresk: Βοιοι) var en gallisk stamme i sen jernalder, dokumentert ved ulike tider i Gallia Cisalpina (latin: «Gallia på denne siden av Alpene», det vil si nordlige Italia), Pannonia (Ungarn og landets vestlige naboer), deler av Bayern, i og rundt Böhmen (som boierne har gitt navn til i de fleste språk; bestående av det meste av dagens Tsjekkia), og Gallia Narbonensis (latin for «Gallia i Narbonne», det vil si sørlige Frankrike). I tillegg er det arkeologiske bevis som indikerer at på 100-tallet f.Kr. ekspanderte gallerne fra Böhmen gjennom Kłodzkodalen (sør i Polen) og inn i Schlesien, i dag deler av Polen og Tsjekkia.[1]

De dukket første gang opp i historien i forbindelse mellom den galliske invasjon i nordlige Italia i 390 f.Kr. da de gjorde den etruskiske byen Felsina til sin hovedby Bononia (dagens Bologna). Etter en rekke kriger ble de avgjørende beseiret av romerne i slaget ved Mutina i 193 f.Kr.[2] og deres område ble en del av den romersk provinsen Gallia Cisalpina. I henhold til Strabon, som skrev to århundrer etter hendelsene, framfor å bli ødelagt av romerne slik som deres keltiske naboer:

«Boierne ble bare drevet ut av de regionene de bodde i; etter å ha migrert til regionene rundt Ister, bodde de sammen med tauriskere, og drev krig mot dakerne inntil de ble gikk under, stamme og alt — og således forlot de deres land, som var en del av Illyria, til deres naboer som beitemarker for sauer.[3]

Rundt 60 f.Kr. ble en gruppe boiere med på helvetikernes skjebnesvangre forsøk på å erobre land i vestlige Gallia og ble beseiret av Julius Cæsar, sammen med deres allierte i slaget ved Bibracte. Cæsar bosatte levningene av denne gruppen i Gorgobina[4] fra hvor de sendte to tusen mann for å støtte Vercingetorix i slaget ved Alesia seks år senere. De østlige boierne ved Donau ble lagt inn under Romerriket i 8 e.Kr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rankin (1996), s. 16
  2. ^ Titus Livius: Ab Urbe Condita Libri, 35 4-5.
  3. ^ Strabon, 5.213.
  4. ^ Det er uklart hvor dette stedet var, muligens Saint-Parize-le-Châtel i sentrale Frankrike

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rankin, David (1996): Celts and the classical world, 2. utg., London og New York: Routledge. ISBN 978-0-415-15090-3.