Axel Springer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Byste av Axel Springer
Axel-Springer-Verlagshaus i Hamburg
For mediekonsernet med dette navnet, se Axel Springer (selskap)

Axel Cäsar Springer (født 2. mai 1912 i Hamburg-Altona, død 22. september 1985 i Berlin) var en tysk mediemagnat og eier av det konservative Axel Springer Verlag (nå Axel Springer). Han utga bl.a. boulevardavisen Bild-Zeitung og den seriøse avisen Die Welt.

Springer var sønn av forleggeren Hinrich Springer, og gikk i lære som typograf i farens forlag, Hammerich & Lesser Verlag, før han jobbet i nyhetsbyrået Wolff og avisen Bergedorfer Zeitung. Fra 1934 hadde han ulike redaktørstillinger i to Hamburg-aviser. Han giftet seg med kjøpmannsdatteren Martha Else Meyer fra Hamburg i 1933, og de fikk en datter, Barbara, samme år. Meyer hadde jødisk mor, og de ble skilt i 1938[1]. Springer var erklært tjenesteudyktig og fritatt for verneplikt under andre verdenskrig. Han giftet seg for andre gang i 1939, med Frieda Berta Holm. Sønnen Axel Springer jr., som ble en kjent sportsfotograf og sjefredaktør i farens avis Welt am Sonntag, ble født i 1942.

I 1945 fikk Springer og hans far raskt trykkelisenser av den britiske okkupasjonsmakten i Hamburg, og begynte å bygge opp forlagsimperiet. Axel Springer Verlag ble grunnlagt i 1946, og de følgende årene grunnla eller overtok bedriften en rekke aviser, blant dem Hamburger Abendblatt, Bild og Die Welt. Springer giftet seg for tredje gang i 1953, med Rosemarie Springer, som var kjent som dressurrytter og OL-deltager. På slutten av 1950-tallet overtok Springer også forlaget Ullstein. Springer giftet seg for fjerde gang med Helga Alsen Ludewig-Sarre i 1962.

Springer var selv sterkt konservativ og antikommunistisk innstilt. I 1967 begynte omfattende demonstrasjoner og protester fra venstreorienterte studentorganisasjoner mot Springer-pressen, som i deres øyne formidlet et borgerlig og verdikonservativt verdens- og politikkbilde og aktivt bekjempet kommunismen og den utenomparlamentariske opposisjon ledet av Rudi Dutschke. Protestene kulminerte med terrororganisasjonen RAFs bombeangrep mot Springers Hamburg-kontorer, hvor 17 medarbeidere ble skadet. Forfatteren Heinrich Böll kritiserte Springer-pressen i sin berømte roman Katharina Blums tapte ære.

Axel Springer var i 1980 en av grunnleggerne av en konservativ interesseorganisasjon og av Bürgeraktion Demokraten für Strauß, som støttet Franz-Josef Strauss som kansler ved det føderale valget.

Springer hadde etter hvert som truslene og protestene sto på som verst behov for et tilfluktsted.[trenger referanse] Han bygget en hytte på et bortgjemt sted i fjellet på Stranda på Sunnmøre, hvor han dro i all hemmelighet. Springer kom til Ålesund flyplass med privatfly og hadde med livvakter.[1]

Springer var sist gift med en av de tidligere barnepikene i Springer-huset, Friede Springer. Hun leder idag konsernet. Springer forpliktet arvingene til ikke å selge noe før 2015.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Axel Springer, Hans Wallenberg (red.): Von Berlin aus gesehen. Zeugnisse eines engagierten Deutschen. Busse u. Seewald, Herf. (Januar 1985)
  • Axel Springer, Friede Springer (red.): Axel Springer. Die Freunde dem Freund, Ullstein, Bln. (1986)
  • Gerhard Naeher: Axel Springer. Mensch, Macht, Mythos., D. Straube Vlg., Erl. (1991)
  • Michael Jürgs: Der Verleger – Der Fall Axel Springer List Tb. (Oktober 2001)
  1. ^ Sunnmørsposten, "Mediekongens skjulested på Sunnmøre", 12.6.16