Autismespekterforstyrrelser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Autisme awareness kjennemerke.

Autismespekterforstyrrelser (ASD), også kjent som gjennomgripende utviklingsforstyrrelser er en gruppe utviklingsforstyrrelser med utpreget funksjonsnedsettelse innfor minst 2 av 3 områder i Lorna Wings triade:

  • Gjensidig sosialt samspill
  • Gjensidig kommunikasjon
  • Fantasi og atferd

Den mest kjente og undersøkte formen for autismespekterforstyrrelse er autisme (også kalt Kanners syndrom). Andre autismespekterforstyrrelser inkluderer uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (PDD-NOS), atypisk autisme, Asperger syndrom og Retts syndrom.

Personer med autismespekterforstyrrelser har store forskjeller og alvorlighetsgrad. De kognitive evnene og vansker kan derfor være svært ulik.[1]

Symptomer og tegn[rediger | rediger kilde]

  • Manglende bruk av gester
  • Forsinket språk
  • Tilbakegang og/eller staginasjon av språk eller sosiale ferdigheter (kan også være tegn på ASD)
  • Annerledes blikkontakt (lite/manglende eller stirrende)
  • Virker mindre interessert i andre mennesker

Forøvrig kan tegnene være svært ulik fra person til person. Noen kan reagere mye på at de blir lekt med, eller reagerer på en annen måte enn vanlige barn. Noen har ikke problemer med kroppskontakt, mens andre kan bli stive og avvisende bare de blir tatt på. Noen kan også være følsom for syns- og hørselsinntrykk og kan lære lite av andre.

Autismespekterdiagnoser[rediger | rediger kilde]

Innen det internasjonale diagnosesystemet ICD-10 brukes begrepet gjennomgripende utviklingsforstyrrelser om tilstandene, i stedet for autismespekterforstyrrelser, og omfatter følgende diagnoser:

I det amerikanske diagnosesystemet DSM-V er det ikke noe skille mellom de ulike diagnosene; i stedet stilles diagnosene autismespekterforstyrrelse på en alvorlighetsgrad fra 1 til 3.

Årsak[rediger | rediger kilde]

Årsakene til autismespekterforstyrrelser er ennå ukjent, men det er noe enighet om at arvelige forhold har noe å si. [2]

Referanser[rediger | rediger kilde]