En kanadisk og en naurisk spiller kjemper om ballen under det internasjonale mesterskapet i australsk fotball i Australia i 2008.Finale i Aiwo i 1999Fanplakat til støtte for laget Panzer Saints før finalen i 1999Linkbelt Oval før den store finalen i 1999
Australsk fotball er nasjonalsporten på Nauru, og er den mest spilte sporten på øystaten. Det finnes et naurisk mesterskap for sporten, som drives av forbundet Nauru Australian Football Association (NAFA). NAFA holder til ved Linkbelt Oval, som for tiden er det eneste fotballstadionet på Nauru. NAFA består av en president, en sekretær, en kasserer, og en representant fra hvert lag. Presidenten blir, i likhet med landets president, valgt for tre og tre år. Fram til 1999 var Valdon Dowiyogo president.
Den nauriske regjeringa støtter for det meste vektløfting, siden det er i denne sporten landet har oppnådd størst internasjonal suksess. Australsk fotball og golf blir som de eneste andre idretter støttet, men i mindre grad enn vektløfting. Siden det ikke finnes mange andre alternativer til fritidsaktiviteter, er australsk fotball meget populært på Nauru, og nesten alle landets innbyggere deltar, enten som spillere eller tilskuere. Nauruerne er også interesserte i det australske mesterskapet, og følger med på de ukentlige kampene på tv. Det er imidlertid ikke mulighet for å se lokale kamper på tv, siden NAFA ikke har råd til finansieringen, samt at interessen utenfra for naurisk australsk fotball er minimal.
Første gang australsk fotball ble spilt av nauruere var på 1930-tallet, av elever på skolen Victoria i Melbourne. Blant disse var Hammer DeRoburt, som senere skulle lede Nauru til dets selvstendighet. Skolene Victoria og Geelong i Melbourne var populære skoler blant nauruere, som før andre verdenskrig ikke hadde andre utdanningstilbud enn en førskole.
Da DeRoburt kom tilbake fra Geelong, introduserte han australsk fotball på Nauru, og det ble raskt en meget populær sport. Han var en stor fan av Geelongs lag, The Cats, og hver gang han var i Melbourne så han en Cats-kamp.
I 1994 reddet Kinza Clodumar, den gang president i Nauru Insurance Corporation, laget Fitzroy Lions fra konkurs med en sjuårs millionavtale.
Mellom 1987 og 1999 ble det nauriske mesterskapet dominert av Menaida Tigers, som vant alle seriene disse åra. I 1997 var det ingen mesterskap i Nauru, men landet sendte likevel et U14-lag til Queensland Junior State Championships, og laget vant alle de fire kampene det spilte. Etterpå ble Paner Baguga, da den beste U18-spilleren, sendt til det australske laget Morningside for å spille i Queensland State Football League. I 2001 var det på ny ikke noe nasjonalt mesterskap.
I 1995 deltok det nauriske landslaget i australsk fotball i Arafura Games i Darwin, og vant bronse der. «Fregattfuglen» (som laget ble kalt) ble trent av tidligere Geelong Cats-spiller Mark Yeates.
I mars2000 deltok landslaget, nå kalt The Chiefs i Web Sports Cup i Queensland, og vant mot landslagene fra Samoa og Australia. De gjentok suksessen neste år, og vant gull i Arafure Games i 2001.
Menaida Tigers er mesterskapets mest suksessrike lag. Det vant alle tolv mesterskapene mellom 1987 og 1999 (i 1997 ble det ikke avholdt noe mesterskap). Laget kommer fra Buada og Aiwo, og spiller for kraftverket. Deres tidligere navn var Linkbelt Tigers. Tidligere president René Harris er en stor fan, som tidligere også var sponsor av laget. Laget har også hundrevis av andre fans.
Panzer Saints' U17-lag i 2003Panzer Saints er det nest største laget i mesterskapet, og vant mesterskapet i 1986 og 2000. Tidligere spilte landslagstrener Wes Iling på laget, og Paner Baguga. Saints kommer fra Meneng, og er meget populære i det distriktet. Deres U17-lag vant i 2003 U17-mesterskapet.
Blues fra Anabar og Anetan er et mindre suksessfullt lag. En velkjent tidligere spiller er Sean Oppenheimer, grunnlegger av landets juniormesterskap, samt dets største private firma, Capelle & Partner. Blues' U14 vant det første juniormesterskapet i 1999, i finale mot Ubenited. I 2000 var de i finalen i eliteserien, mot Panzer Saints, men disse vant overlegent.
Ubenited Power er et lag som ble slått sammen av de tidligere lagene Ubenide Power og Ubenited. Blant andre Valdon Dowiyogo har spilt for Ubenited Power. De kommer fra Ubenide-regionen, og er det eneste laget med et lag i hvert mesterskap. U17-laget står for lagets største suksess, da det vant mesterskapet i 2000.
Aces er et lag uten ambisjoner, som trolig kommer fra Anetan. Spillere de har hatt i stallen er blant andre Wes Illing og Marcus Stephen, den mest suksessrike nauriske vektløfteren.
Supercats, eller bare Cats, er et uavhengig lag uten hjemdistrikt, hvis navn kommer fra Geelong Cats, et australsk lag som mange nauruere har spilt på. Supercats hadde i 1996 to australske U19-spillere i rekkene.
Boe Lions kommer, som navnet tilsier, fra Boe. Navnet kommer fra det australske laget Fitzroy Lions, og har en stor fan i Kinza Clodumar. Deres største suksess hittil er førsteplassen i U14-mesterskapet i 2000.
Det finnes ingen informasjon om de øvrige lagene, Esso, Eagles, Frigates og Yaren Magpies.
Sesongen varer fra mai til desember. Mesterskapet er så å si avskjermet fra utenlandsk påvirkning; det skjer kun meget sjelden at utenlandske spillere deltar, og siden 1989 har kun seks australske spillere deltatt. Andre utlendinger som har spilt i den kommer fra Kiribati, Tuvalu og Fiji. Nauriske spillere i utenlandske mesterskap er også et sjeldent syn; hittil er det bare Paner Baguga som har spilt profesjonelt i utlandet.
Seniormesterskapet består av en elitedivisjon med sju lag, og en reservedivisjon med fem lag. Kun to kamper kan spilles hver uke, da Linkbelt Oval er det eneste stadionet der det er mulig å spille australsk fotball. Meneñ stadion er uferdig, og Denig stadion er ikke et fotballstadion.
NAFA organiserer ikke lenger noe juniormesterskap. De organiserte tidligere en U16-liga, men det har blitt avsluttet.
Mesterskap for U17-, U14- og U11-lag blir organisert av Nauru Mini Football Federation (NMFF), som ikke er tilknyttet NAFA. NMFF ble stiftet av Sean Oppenheimer, en tidligere Blues-spiller, og styremedlem i firmaet Capelle & Partner. Oppenheimer prøvde å få NAFA til å starte juniormesterskap – han hadde til og med sponsoravtaler verdt $ 3 000, men de avslo likevel forslaget.
Derfor startet Oppenheimer og noen likesinnede et selvstendig U14-mesterskap i 1999. Capelle & Partner sponset baller, drakter, trofeer og lignende. De møttes hver uke for å planlegge mesterskapet. De hadde regnet med at det var nok spillere til to lag, men i stedet for de 36 spillerne som da ville vært nødvendig, meldte hele 400 ungdommer seg for å være med.
Da mesterskapet ble en suksess, ville NAFA bli involvert igjen, men NMFF nektet. Befolkninga støttet det nye juniormesterskapet, og kampene var godt besøkte. Linkbelt Oval, den eneste ordentlige arenaen for australsk fotball, var leid bort til NAFA, så juniorlagene ble nødt til å spille på en flate i Ewa, nær Capelle & Partners hovedkvarter.
I juniormesterskapets første finale var 500 tilskuere samlet, og fikk se Blues slå Ubenited Power. I 2000 ble det også opprettet et U11- og et U17-mesterskap, begge organiserte av NMFF. NAFA organiserer fortsatt kun seniormesterskapet.
Det er ingen offisielle dommere. De seks dommerne som trengs for å spille australsk fotball er kun uavhengige spillere uten uniform; de stiller i hvite klær.
NAFAs hovedsponsor er Q Store, en dagligvarebutikk som sponser pokalene. En av premiene er en flyreise til Australia med Our Airline, øyas flyselskap, som forøvrig er NAFAs nest største sponsor.
