Aslaug Groven Michaelsen
| Aslaug Groven Michaelsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. apr. 1926[1] Oslo | ||
| Død | 20. nov. 2017[2][1] (91 år) | ||
| Beskjeftigelse | Professor, litteraturviter, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Far | Eivind Groven[2] | ||
| Søsken | Gudmund Groven Dagne Groven Myhren Tone Groven Holmboe | ||
| Nasjonalitet | Norge[3] | ||
Aslaug Groven Michaelsen (født 27. april 1926, død 20. november 2017[4][5])[6] var en norsk skjønnlitterær forfatter, filolog (fagkrets engelsk, nordisk og spansk), litteraturforsker og kulturarbeider. Fra 1980 til 1996 var hun professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Trondheim. Hun var gift med lektor mag.art. Per Michaelsen som var tilsatt ved latinskolen i Drammen (i dag Drammen videregående skole) og siden ved Hamar katedralskole.
Romaner, essays, erindringsbøker[rediger | rediger kilde]
Hun debuterte med romanen Draugen ler i 1953, om streberen Olav Aure. Gjennombruddet kom med Bryllupet på «Arken», 1955, som skildrer et kunstnermiljø og de konflikter som kan oppstå mellom kunstneren og «borgeren». Samme år holdt hun foredraget «Abraham i sandkassa eller misforstått aktivitet» som siden ble trykt i essaysamlingen Korsvei (1964).
Som rever blant ruiner (1959) berører religiøse problemstillinger. Hvor svalene bor fra 1961 skildrer livet i en studentbrakke. Essaysamlingen Korsvei omhandler noen av Aslaug Groven Michaelsens mest sentrale problemstillinger. De som var 14 (1968) skildrer representanter for den generasjonen som opplevde å få ungdomstida preget av annen verdenskrig. Serien av erindringsbøker, som begynner med Atta i kunstnerhuset, kaster lys over Groven Michalsens egen bakgrunn og miljø, med nærbilder av bl.a. Ingeborg Refling Hagen (som var søster av hennes mor, Ragna) og av faren, komponisten Eivind Groven. Den siste boka i serien på i alt 7 bøker, Bestemor blir pendler, kom i 2008. 6. bind avsluttes med en oversikt over produksjonen og en kortfattet presentasjon av forfatterskapet fram til utgivelsesåret. Jf. "Ild igjen" s.309-14.
Suttungarbeid[rediger | rediger kilde]
Aslaug Groven Michaelsen samarbeidet i mange år med sin mors søster Ingeborg Refling Hagen om hennes kulturarbeid Suttung i Oslo og på Tangen. I 1950 var hun med på å grunnlegge den første barnesuttunggruppa på Simensbråten i Oslo.(Se Ingeborg Refling Hagens bok Løftet må holdes.) Groven Michaelsen har også drevet lesesirkler og har holdt innledninger til, og vært instruktør ved, Suttungteateret. Flere av hennes innledningsforedrag ved Suttungteaterets forestillinger er utgitt i bokform under samletittelen Velkommen til samarbeid. Etter Refling Hagens død var Groven Michaelsen sentral i teaterets videre drift. Hun bidro også til etableringen av Ingeborgmuseet på Tangen og forlaget Krystalline.
Forskning[rediger | rediger kilde]
Hennes innsats som forsker har særlig vært konsentrert om Henrik Wergelands diktning, men tar også for seg blant andre Hans E. Kinck, Henrik Ibsen, Gunnar Heiberg og Rolf Jacobsen. Avhandlingen Den gyldne lenke (1977) drøfter romantikkbegrepet og setter det inn i et litteraturhistorisk og idehistorisk perspektiv. Med forankring i moderne spansk litteraturteori gir Groven Michaelsen dertil analyser av tekster fra nordisk romantikk, av N.F.S. Grundtvig, Carl Jonas Love Almquist og Henrik Wergeland med hovedvekt på den siste. Undersøkelsen av Henrik Wergelands Jan van Huysums Blomsterstykke er spesielt omfattende og nyskapende. Hun har også gjort et pionérarbeid med sine studier i Wergelands farsediktning. I Forfatternes litteraturhistorie og siste utgave av Norsk biografisk leksikon er hun ansvarlig for bidragene om Hans E Kinck.
Bibliografi (et utvalg)[rediger | rediger kilde]
Romaner[rediger | rediger kilde]
- Draugen ler – 1953
- Bryllupet på «Arken» – 1955
- Som rever blant ruiner – 1959
- Hvor svalene bor – 1961
- De som var 14 – 1968
- Mathias Orre som jeg kjente ham – 1969
- Gjør det, mamma! – 1981
- Lektor i tre stadier – 1983
- Havfruen og hjulet – 1987
Noveller[rediger | rediger kilde]
- En annen kvinne – 1974
Skuespill[rediger | rediger kilde]
- Berg et tre, lille ordfører – 1994
Barnebøker[rediger | rediger kilde]
- Even gutt og Betsy jente – 1997
Essays[rediger | rediger kilde]
- Korsvei – 1964
- Kjetterier om diktning og sannsynlighet – 1969
- På vegne av livet – 1971
- Kjetterier om vitenskapens mytologier – 1982
- Kunstverket spøker – 1993
- Til minne om en velferdstat – 1996.
Memoarer[rediger | rediger kilde]
- Atta i kunstnerhuset – 1988
- Fakkelen – 1990
- Den gyngende bro – 1993
- Pegasus på vårslepp – 2000
- Skjebneår – 2002
- Ild igjen! – 2004
- Bestemor blir pendler – 2008
Avhandlinger[rediger | rediger kilde]
- Den gyldne lenke. Norsk litteraturutvikling og det harmoniske imperativ – 1977 (Inneholder bl.a. en grunnleggende analyse av Wergeland:Jan van Huysums Blomsterstykke)
- Ibsens Bygmester Solness som tidsdiagnose – 1982
- En plassering av Gunnar Heibergs ungdomslyrikk – 1983
- En undersøkelse av Henrik Wergelands farsediktning (3 bind) – 1987-2002
- Ingeborg Refling Hagen som teaterbygger – 1990
- Pressekritisk tradisjon i norsk dramatikk – 1995
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gunnar A. Steen (red.): Apalen – festskrift til Aslaug Groven Michaelsen. Tangen, 1997.
Inneholder bibliografi.
- "Bryllupet på "Arken" en mytopoetisk roman fra 1950-årene", i "Apalen" s. 63-132. museet 1997
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Aslaug_Groven_Michaelsen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.forfatterforeningen.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ nordicwomensliterature.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stangeavisa: Aslaug Groven Michaelsen til minne[død lenke]
- ^ En særpreget stemme har stilnet Arkivert 1. desember 2017 hos Wayback Machine.; Hamar Arbeiderblad 23. november 2017]
- ^ http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/aslaug-groven-michaelsen-er-dod#.WnREf3xG2ic
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «Sterk og ren av hjertet : Aslaug Groven Michaelsen 1926-2017) er gått bort». Vigdis Ystad i Klassekampen 24. november 2017
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Offisielt nettsted
- (no) Aslaug Groven Michaelsen hos Stortinget
- (no) Aslaug Groven Michaelsen hos Sceneweb