Carl Jonas Love Almqvist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Carl Jonas Love Almquist»)
Carl Jonas Love Almqvist
Født28. nov. 1793[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Adolf Fredriks församling[1][2]
Stockholm[5][6]
Død26. sep. 1866[7][2][8][9]Rediger på Wikidata (72 år)
Bremen[2][6]
BeskjeftigelseSkribent, komponist, lyriker, journalist, romanforfatter, skolelærer, dramatiker, kvinnesaksforkjemper, prest Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet (18081815)[10][3][6]
FarCarl Gustaf Almquist[10]
MorBirgitta Lovisa Gjörwell
SøskenGustaf Fridolf Almquist
Erik Viktor Almquist
BarnLudvig Carl Wilhelm Almquist
Maria Lovisa Almquist
NasjonalitetSverige
GravlagtSolna kyrkogård[11]
Medlem avPro fide et caritate[10]

Almqvists mor Birgitta Lovisa Gjörwell, malt av Per Krafft den äldre.
Carl Jonas Love Almqvist, portrettert 1843 i kalenderen Nordstjernan.
Detalj av maleri utført av Almqvist, 1823

Carl Jonas Love Almqvist (født 28. november 1793 i Stockholm, død 26. september 1866 i Bremen) var en svensk forfatter og komponist. Carl Jonas Love Almqvist var en usedvanlig mangesidig forfatter. Hans stil kunne tilordnes romantikken, men han gjelder på den annen side som en av de meste moderne forfattere innen den svenske språkdrakt. Han var sosialreformator og det man muligens senere ville kalle feminist, og særlig ett av hans skrifter gav han ry som (farlig) revolusjonær.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Faren, som eide gården Antuna i Upland, hvor Almqvist tilbragte sin barndom, var en tørr, prosaisk, prosesslysten natur. Moren, en datter av den kjente skribent bibliotekar Carl Christoffer Gjörwell, var en fin, følelsesfull personlighet der svermet for Rousseau; hun døde da Almqvist kun var 12 år gammel, men han elsket henne, og trekk av henne gjenfinnes i så godt som alle de fine og elskelige kvinneskikkelser han har skapt i sitt forfatterskap. Foreldrenes ekteskap synes ikke å ha vært lykkelig.

Almqvist blev student ved universitetet i Uppsala i 1808, og begynte tidlig å skrive.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Det er meget vanskelig å angi tidsfølgen av hans skrifter. I 1815 tok han magistergraden samtidig med Atterbom og Palmblad, men han hørte ikke til «fosforistenes» krets. Heller ikke til «göterne» sluttet han seg; mens disse søkte til det gamle Norden, følte Almqvist seg dratt mot Rousseau og hans svenske elev Thomas Thorild. Religiøst beveget som han alltid var, sluttet han seg til Manhemsförbundet, hvis formål var å fremme kjærlighed til fedrelandet og sann kristendom, og som forpliktet sine medlemmer til å leve et «bondeliv».

Sammen med et par likesinnede venner forlot han Stockholm, kjøpte en liten eiendom i Värmland, og giftet seg med en bondepike fra farens gård, som han etter eget sigende hadde elsket fra hun var 13 år, kalte seg «Bonden Love Carlsson» og levde som en bonde. Han var imidlertid ikke i stand til å livnære seg og sine av landbruket, betraktet det i virkeligheten nærmest som en sunn sport mens han skaffet seg inntekter på annen måte, især ved karttegning.

I lengden tilfredsstilte dette liv ham dog ikke, og i 1826 dro han igjen til Stockholm, hvor han livnærte seg heller kummerlig ved avskrivning, korrekturlesning og lignende. Endelig lysnet det for ham; han ble lærer ved Nya Elementarskolan, en nyopprettet skole som skulle eksperimentere med moderne pedagogiske ideer. Her var Almqvist på sin plass.

Med sin evne til å gripe det verdifulle i det nye, sin rike fantasi og fortellerkunst og sitt milde elskverdige vesen, ble han snart avholdt av de unge; hans mer omfattende enn dyptgående kunnskaper satte ham i stand til virkelig delvis å utføre det ham pålagte verv at skrive lærebøker i alle fag. Flere av hans lærebøker ble meget brukte, således hans berømte Svensk rättstafningslära (over 20 opplag). Dessuten har han skrevet en svensk, en gresk, en fransk og en «alminnelig» språklære, en lærebok i geometri, en Regnekunst for begynnere, og flere.

Etter et par års forløp ble han rektor for skolen. I 1830-årene begynner også hans dikteriske virksomhet å skyte Fart, og han må på denne tid ha hatt ganske gode inntekter. Men han var en dårlig økonom. Selv var han meget beskjeden i sine fordringer til livet (han var således en ivrig avholdsmann), men hans plikter som familieforsørger tynget hardt på ham; han forsøkte da forskjellige utveier til å oppnå bedre levekår.

I 1837 lot han seg prestevie, men hans håp om at oppnå et godt prestekall gikk ikke i oppfyllelse. Et par år deretter deltok han i en konkurranse om et professorat i estetikk og moderne språk i Lund, men skjønt hans venner anstrengte seg for å hjelpe ham til det, seiret hans konkurrent. Dette tok han seg meget nær av; og i hans forfatterskap inntrådte nå en tydelig vending. Før hadde det estetiske hatt overvekten; fra nå av blir det samfunnsreformatoriske fremherskende.

I en lang rekke skrifter, såvel i diktningens som i avhandlingens form, retter han dristige angrep på næt sagt alle hevdvunne ideer og institusjoner i samtiden. Amorina (allerede delvis trykt 1822, men da tilintetgjort på foranledning av hans farbror, biskop Almqvist), som oppkaster problemet om forbryterens tilregnelighet, vakte mindre oppmerksomhet.

Annerledes gikk det novellen Det går an med sitt angrep på den vedtagne form for ekteskapet. Den fremkalte, foruten en hissig kamp i pressen, en rekke stridsskrifter, de fleste rettet mot Almqvist. Ettersom han var presteviet ble han endog innstevnet for Uppsala domkapitel, hvor han imidlertid slapp fra det med en formaning.

Imidlertid måtte han av flere grunner oppgi sin stilling ved «Nya elementarskolan» og var nå henvist til å leve av sin penn. Sin dikteriske virksomhet fortsatte han, men ble dessuten medarbeider ved det opposisjonelle «Aftonbladet». Til tross for en forsert produksjon ble hans økonomiske stilling imidlertid mer og mer fortvilt. Til sist innlot han seg med en beryktet ågerkarl, v. Scheven, og i sine transaksjoner med ham synes han ganske visst ikke å have vært helt klar over grensene mellom tillatelig og utillatelig.

Ijuni 1851 flyktet Almqvist plutselig fra Sverige og begav seg over Danmark til Amerika. Straks etter fremkom det rykter om at han hadde forsøkt å ta av dage den han hadde lånt penger av ved gift. Han ble virkelig også anklaget for retten, og prrsteembedet ble ham fradømt. Det synes imidlertid ikke å ha foreligget det minste bevis for at Almqvist hadde begått den forbrytelse han ble anklaget for.

I Amerika oppholdt Almqvist seg i omkring 14 år; om hans liv og virksomhet der er så godt som intet opplyst. Han ernærte sig mest ved undervisning og journalistikk, men fortsatte også sin tidligere skribentvirksomhet.

I 1865 kom han tilbake til Europa og bosatte sig i Bremen under navnet K. Westermann. Her døde han, ensom og ukjent, på et hospital. I 1901 ble hans lik ført til Sverige.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Almqvists forfatterskap er mangesidig: episk, lyrisk og dramatisk diktning; etiske, estetiske og sosiale essayer, avisartikler, lærebøker – ja endog som komponist er han fremtrådt med en del sanger (songes kaller han dem), som ofte er av en gripende skjønnhet.

Hans hovedverk er Törnrosens bok (utkom fra 1832 til 1850), en broget samling avhandlinger og diktninger, høyst fantastiske, ofte bisarre, men likeså ofte høyst inntagende. I yyre henseende sammenholdes disse av en ramme: på "«Jaktslottet» samles en krets av interessante mennesker som opplsser sine verker og diskuterer forskjellige materier; den indre enhet utgjøres av det helhetssyn på menneskelivet i alle dets faser som Almqvist vil hevde ved alle sine skrifter.

Størst er Almqvist som folkelivsskildrer. Han er grunnleggeren av den svenske bondenovelle, og Kapellet, Skällnora qvarn og fremfor alt Grimstahamns nybygge ble lest og beundret i lange tider.

En folkelivsskildring er også Det går an, skjønt tendensen her er det vesentlige: Almqvist krever større uavhengighet for ektefellene, nemlig fullstendig økonomisk uavhengighet, samtidig med at han krever et renere, sedeligere syn på ekteskapet.

Almqvist ble et motsigelsens tegn; at han er genial, benektes neppe mer, men dommen faller imidlertid høyst forskjellig ut. Mens noen fant at han er blitt overvurdert av sin samtid, mente andre at først etter hundre år ville svenskene forstå Almqvists overlegenhet og yte hans store fortjenester rettferdighet.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]


  • Försök till Hectors lefnad (Stockholm, 1814) - Anonym.
  • Hvad är kärlek? En vigtig fråga, till hvars utredande jag föranleddes genom några reflexioner under mitt sista vistande i Stockholm (Stockholm, 1816) - Anonym.
  • Parjumouf Saga ifrån Nya Holland (Stockholm, 1817) - Anonym.
  • Grå kappan, eller Bedröflig och mycket angenäm historia om den däjelige prinsen Rosimandro... (Nyköping, 1818) - Anonym.
  • Handlingar till upplysning i Manhemsförbundets historia (Stockholm, 1820) - Anonym.
  • Om Manhemsförbundets föreslagna organisation : recension af omdömena deröfver : adress till allmänheten (Stockholm, 1821) - Anonym.
  • Amorina : den förrykta frökens lefnadslopp och sällsynta bedrifter (Stockholm, 1822) - Anonym. Aldrig färdigtryckt, sannolikt beroende på Ortmans bankrutt som förläggare.
  • Förre statdrängen wid Antuna Johan Erik Lindströms i Smedjegårdshäktet dikterade och af en bland hans medfångar upptecknade gudliga tankar och ömma afsked från denna werlden... (Stockholm, 1827) - Anonym.
  • Svensk rättstafningslära /(A.) (Stockholm, 1829) - Anonym. Påföljande uppl. dock ej anonyma.
  • Tabeller öfver svenska ordens böjningsformer (Stockholm, 1830. - Anonym.
  • Linearteckning ämnad att grundlägga och förbereda undervisningen uti mathematik (Stockholm, 1830)
  • Hufvudräkningstabeller utgörande inledning till de fyra räknesätten (Stockholm, 1831) - Anonym.
  • Fria fantasier, hvilka, betraktade såsom ett helt, af herr Hugo Löwenstjerna stundom kallades Törnrosens bok, stundom En irrande hind. 1-14 (Stockholm, 1832-1851) - Anonymt.
    • 1 : Jaktslottet (Stockholm, 1832) - Anonymt.
    • 2 : 1, Hermitaget ; 2, Vargens dotter (Stockholm, 1833) - Anonymt.
    • 3 : Hinden (Stockholm, 1833) - Anonymt.
    • 4 : Drottningens juvelsmycke (Stockholm, 1834) - Anonymt.
    • 5 : Ramido Marinesco (Stockholm, 1834) - Anonymt.
    • 6 : Baron Julius K* (Stockholm 1835) - Anonymt.
    • 7 : 1, Signora Luna ; 2, Colombine (Stockholm, 1835) - Anonymt.
    • 8 : 1, Återkomsten ; 2, Araminta May ; 3, Urnan (Stockholm, 1838)
    • 9 : 1, Kapellet ; 2, Palatset (Stockholm, 1838) - Anonymt.
    • 10 : 1, Godolphin ; 2, Svenska fattigdomens betydelse ; 3, Skaldens natt (Stockholm, 1838) - Anonymt.
    • 11 : 1, Skällornas qvarn ; 2, Friherrinnan (Stockholm, 1838) - Anonymt.
    • 12 : 1, Herr Hugos akademi ; 2, Hvad är penningen ; 3, Poesi och politik ; 4, Folknöjen ; 5, Storhetens tillbedjan (Stockholm, 1839) - Anonymt.
    • 13 : 1, Målaren ; 2, Prestens ställning (Stockholm, 1840) - Anonymt.
    • 14 : Den sansade kritiken (Stockholm, 1842) Anges felaktigt tryckår: 1851. - Anonymt.
  • Räknekonst för begynnare eller praktisk aritmetik (Stockholm, 1832 - Utgavs ytterligare fyra uppl. 1834-1851.
  • Svensk språklära till ungdomens tjenst vid lägre och högre läroverk såväl som för enskild undervisning och för äldre personer... (Stockholm, 1832)
  • Allmän språklära : ämnad att grundlägga och förbereda undervisningen i de särskilda språken (Stockholm, 1835)
  • Grekisk språklära till ungdomens tjenst vid högre och lägre undervisningsverk (Stockholm, 1837)
  • Praktisk lärobok i franska språket. D. 1 (Stockholm, 1838)
  • Essai sur le caractère principal de la poésie présomptive de l’avenir. : Consist. afh. (Lund, 1838)
  • Det går an ; Hvarför reser du? (Stockholm, 1838) - Indragen utgåva. Utgavs anonymt.
  • De vita et scriptis Fransisci Rabelaesi : Diss. acad. (Lundae, 1838) - Diss.
  • Ryska minnet i Norrköping eller Ryssarnes härjning i Swerige år 1719 berättelse (Upsala, 1839)
  • Arbetets ära (Upsala, 1839) - Senare oförändr. uppl. 1861.
  • Det går an : en tafla ur lifvet / af författaren till Törnrosens bok (Stockholm, 1839) - Anonym.
  • Menniskoslägtets saga, eller Allmänna werldshistorien förenad med geografi (Stockholm, 1839- )
  • Grimstahamns nybygge : berättelse (Upsala, 1839)
  • Gustaf Vasa i Dalarne (Upsala, 1839)
  • Törnrosens bok : urval. 1-3 (Stockholm, 1839-1850) - Imperialoctavupplagan. Anonymt. Innehåll: Jagtslottet; Skönhetens tårar; Semiramis; Under hoppets träd; Ferrando Bruno; Månsången; Vargens dotter; Björninnan; Ifrån Leonard; Ormus och Ariman; Säg mig, o fader; Isidoros af Tadmor; Marjam; Nyniannes röst; Det doftar i skogen; Uppvaknandet; De sju sångerna; Helsans evangelium; Menniskans stöd; Melia; Svangrottan på Ipsara; Schems-el-Nihar; Arthurs jagt; De två chorerna
  • Amalia Hillner : roman. D. 1-2 (Stockholm, 1840) - Anonymt.
  • Ladugårdsarrendet : berättelse (Upsala, 1840)
  • Om svenska uppfostringsväsendet (Stockholm, 1840)
  • Gabrièle Mimanso : sista mordförsöket emot konung Ludvig Filip i Frankrike, hösten 1840 : roman. 1-3 (Stockholm, 1841-1842) - Anonym.
  • Tre fruar i Småland : roman / af förf. till Törnrosens bok. 1-3 (Jönköping, 1842-1843) - Anonym.
  • Ordbok öfver svenska språket i dess närvarande skick 2 vol. (Örebro, 1842-1844) - Allt som utkommit, omfattar A-Brand.
  • C. J. L. Almqvist. : Monografi : samlad och utg. för att lätta öfversigten och bedömandet af vissa bland tidens frågor (Jönköping, 1844)
  • De dödas sagor : med ett föregående bref om den skandinaviska Nordens betydelse för Europas fornhistoria / af författaren till Törnrosens bok (Jönköping, 1845) - Anonymt.
  • Smaragdbruden : följderna af ett rikt nordiskt arf / af författaren till Törnrosens bok (Norrköping, 1845) - Anonymt.
  • Om Skandinavismens utförbarhet : föredrag, hållet i det Skandinaviska Sällskapet den 4 Februarii 1846 (Köpenhamn, 1846)
  • Herrarne på Ekolsund : roman från medlet af förra århundradet / af författaren till Törnrosens bok. 1-3 (Stockholm, 1847)
  • Syster och bror, en af Stockholms hemligheter : romantiserad berättelse (Norrköping, 1847) - Anonym.
  • Kongeriget Sverrigs regenter fra Margaretha til Oscar den Förste / biographierna af rector Almqvist ; portraitterne af lithograph A.M. Petersen (Kjøbenhavn, 1854)
  • Anekdoter såsom bidrag till guldmakeriets historia : manuskriptet författadt i S.t Louis, Missouri, i Norra Amerika, men sedermera aflemnadt till Törnrosens bok (Stockholm, 1867)

Musikktrykk[rediger | rediger kilde]

Samlede og utvalgte verker[rediger | rediger kilde]

  • Valda skrifter / af C. J. L. Almqvist ; ordnade och utgifna af A. Th. Lysander. [1]-5 (Stockholm, 1874-1878)
  • Strödda skrifter 1814-46 : i urval ånyo utgifna (Stockholm, 1878)
  • Valda romaner / i urval utg. af Ruben G:son Berg. 1-6 (Valda skrifter af C.J.L. Almqvist) (Stockholm, 1903-1906)
  • Törenrosens bok / [utg. av Ruben G:son Berg]. 1-6 (Valda skrifter af C.J.L. Almqvist) (Stockholm, 1902-1905)
  • Otryckta ungdomsarbeten / utg. af R. G:son Berg (Uppsala, 1906) - Ur: Samlaren.
  • Samlade skrifter : första fullständiga upplagan, med inledningar, varianter och anmärkningar / under redaktion av Fredrik Böök ; utgiven av Olle Holmberg... D. 1-10, 12-17, 23-25, 28-29 (Stockholm, 1920-1938)
  • Dikter i landsflykt / i urval utgivna jämte en inledning om Almqvistkatastrofen av Erik Gamby (Uppsala, 1956)
  • Om poesi i sak till åtskillnad ifrån poesi i blott ord / af Carl Jonas Love Almqvist ; [med förord av Erik Gamby] (Bokgillets småskrifter, [ISSN: 99-0662749-2 ;] Nr 1) (Uppsala, 1959)
  • Murnis eller De dödas sagor / Carl Jonas Love Almqvist ; utg. av Erik Gamby (Bokgillets klassikerserie, [ISSN: 99-0853562-5 ;] Nr 7) (Uppsala, 1960)
  • Hvad är en tourist? : brev och korrespondenser från en utrikes resa / Carl Jonas Love Almqvist ; med inledning och kommentarer utgivna av Kurt Aspelin (Göteborg, 1961)
  • Tyskiaden (Uppsala, 1961)
  • Brev 1803-1866 : ett urval med inledning och kommentarer av Bertil Romberg (Stockholm, 1968)
  • Armodets son : dikter från landsflykten / Carl Jonas Love Almqvist ; i urval av Folke Isaksson (FIB:s lyrikklubbs bibliotek, [ISSN: 0425-5232 ;] Nr 160) (Stockholm, 1972)
  • "Det går en åska genom tidevarvet" : pamfletter och polemik / Carl Jonas Love Almquist ; urval av Folke Isaksson (Stockholm, 1972)
  • Sesemana / Carl Jonas Love Almqvist ; utg. av Per Mårtenson ; efterskrift: Folke Isaksson (Stockholm, 1983)
  • Journalistik / C J L Almqvist ; urval, inledning och kommentarer av Bertil Romberg. 1-2 (Hedemora, 1989)
  • Samlade verk / C.J.L. Almqvist ; [huvudredaktör: Bertil Romberg ; biträdande huvudredaktör: Johan Svedjedal]. 51 vol. (Stockholm, 1993- )
  • Carl Jonas Love Almqvist i Amerika / sammanställt av Lars Krumlinde (Stockholm, 1987)
  • Carl Jonas Love Almqvist : konstnären, journalisten, pedagogen : föreläsningar och essäer / utgivna av Almqvistsällskapet ; redigerad av Roland Lysell och Britt Wilson Lohse (Almqviststudier, [ISSN: 1402-1285 ;] Nr 1) (Hedemora, 1996)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Adolf Fredriks kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, huvudserie, SE/SSA/0001/C I a/5 (1775-1811), bildid: C0053848_00264», side(r) 496, besøkt 29. april 2018, «28/30, Carl Jonas Louis?, Krigs Commu?iser? Calr Gustaf Alm gvist? Brita Lovisa Görvell 24 år gl....»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Carl Jonas Lovis (Love) Almquist», Svensk biografisk leksikon-ID 5695[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Svenskt porträttgalleri : XV. Författare, oppført som Carl Jonas Ludvig (Love) Almquist, runeberg.org, side(r) 6, besøkt 12. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0002417, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 68, bind 1[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carl-Jonas-Love-Almqvist, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c «Carl Jonas Love Almqvist (1793−1866)», Swedish Musical Heritage ID almqvist-carl-jonas-love, besøkt 6. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ FinnGraven.se, «Carl Jonas Ludvig Almqvist», besøkt 4. januar 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ahlén, Einar: Carl Jonas Love Almqvist och hans hembygd : levnadsöden och folklig diktning (Sollentuna hembygdsförenings skriftserie, [ISSN: 0280-7459 ;] Nr 9) (Sollentuna, 1971) - Faks. av 1. uppl. utg. Sollentuna, 1992.
  • Almquist, Ernst: C. J. L. Almquist : studier öfver personligheten (Stockholm, 1914)
  • Almquiststudier / tillägnade Henrik Schück af Stockholms högskolas Litteraturhistoriska seminarium (Uppsala, 1920) - Ur: Samlaren 1909.
  • Aspelin, Kurt: Studier i C.J.L. Almqvists författarskap åren kring 1840. 1-2. (Stockholm, 1979-1980)
  • Balgård, Gunnar: Carl Jonas Love Almqvist - samhällsvisionären (Stockholm, 1973)
  • Berg, Ruben G:son: C.J.L. Almquist som journalist : en bibliografisk översikt över Almquists publicistik 1842-1847 med register över publicerade artiklar och recenserad litteratur / utg. av Erik Gamby (Uppsala, 1968)
  • Bergman, Malin: C.J.L. Almqvist: Drottningens juvelsmycke (Studies in Swedish literature, [ISSN: 99-0112141-8 ;] Nr 16) (Hull, 1988)
  • Burman, Anders: Politik i sak : C.J.L. Almqvists samhällstänkande 1839-1851 (Eslöv, 2005) - Diss.
  • Burman, Lars: Tre fruar och en mamsell : om C. J. L. Almqvists tidiga 1840-talsromaner (Almqviststudier, [ISSN: 1402-1285 ;] Nr 2) (Hedemora, 1998) - Med betoning på "Amalia Hillner" (1840) och "Tre fruar i Småland" (1842-43)
  • Carl Jonas Love Almqvist : diktaren, debattören, drömmaren : föreläsningar och essäer / utgivna av Almqvistsällskapet ; redigerade av Lars Burman (Almqviststudier, [ISSN: 1402-1285 ;] Nr 3) (Hedemora, 2001)
  • Fjellander, Eva, Myndighetsperson, själasörjare eller driftkucku. En studie av prästgestalter i svenska romaner 1809-2009. (Åbo 2013)
  • Hellsten, Stig: Kyrklig och radikal äktenskapsuppfattning i striden kring C. J. L. Almqvists ’Det går an' (Uppsala, 1951) - Diss.
  • Hemming-Sjöberg, Axel: Rättegången mot C. J. L. Almqvist (Stockholm, 1929)
  • Holmberg, Olle: C. J. L. Almqvist : från Amorina till Colombine (Stockholm, 1922) - Diss.
  • Holmquist, Ingrid: Salongens värld : om text och kön i romantikens salongskultur (Kulturhistoriskt bibliotek, [ISSN: 99-1228966-8] ) (Eslöv, 2000) - Med tonvikt på Malla Silfverstolpes litterära salong i Uppsala.
  • Jacobson, Magnus: Almqvist : diktaren och hans tid (Lund, 2002)
  • Jägerskiöld, Stig: Från Jaktslottet till landsflykten : nytt ljus över Carl Jonas Love Almquists värld och diktning (Helsingfors, 1970)
  • Jägerskiöld, Stig: Oskuld och arsenik : C.J.L. Almquist i den europeiska krisen 1848-1851 (Stockholm, 1987)
  • Meddelanden från Almqvistsällskapet (Huddinge, 1982-1993)
  • Lamm, Martin: Studier i Almquists ungdomsdiktning (Uppsala, 1915) - Särtr. ur Samlaren, 1915.
  • Melin, Lars: Stil och struktur i C.J.L. Almqvists Amorina (Stockholm studies in Scandinavian philology, [ISSN: 0562-1097 ;] Nr N.S., 12) (Stockholm, 1976) - Diss.
  • Mortensen, Johan: Från Aftonbladet till Röda rummet : strömningar i svensk litteratur 1830-1879. (Stockholm, 1905)
  • Mårtenson, Per: Stilstudier i Carl Jonas Love Almqvists exilförfattarskap (Stockholm studies in Scandinavian philology, [ISSN: 0562-1097 ;] Nr N.S., 39) (Stockholm, 2005) - Diss.
  • Mälhammar, Åsa: En svensk harlekinad : narren som litterärt motiv hos Carl Jonas Love Almqvist, Hjalmar Bergman och Lars Forssell (Skrifter / utgivna av Svenska litteratursällskapet, [ISSN: 0348-0283 ;] Nr 47) (Lund, 2009) - Diss.
  • Nordin Löller, Ulla: C.J.L. Almqvists Målaren : en strukturanalys (Skrifter utgivna av Litteraturvetenskapliga institutionen vid Uppsala universitet, [ISSN: 0346-7856 ;] Nr 23) (Uppsala..., 1987) - Diss.
  • Olsson, Henry: Carl Jonas Love Almquist : till 1836 (Stockholm, 1937)
  • Olsson, Harry: C.J.L. Almquist före Törnrosens bok (Stockholm, 1927) - Diss.
  • Olsson, Henry: Törnrosens diktare : den rike och den fattige. Omarb. och utvidgad uppl. (Stockholm, 1966)
  • Perspektiv på Almqvist : dokument och studier / saml. av Ulla-Britta Lagerroth och Bertil Romberg (Perspektiv på-, [ISSN: 99-2410859-0] ) (Stockholm, 1973)
  • Persson, Eivor: C. J. L. Almqvists slottskrönika och det indirekta skrivsättet (Critica litterarum Lundensis, [ISSN: 1651-2367 ;] Nr 4) (Lund, 2003) - Diss.
  • Res publica : Östlings bokförlag Symposions teoretiska och litterära tidskrift. 22, Tema: Carl Jonas Love Almqvist (Järfälla, 1992)
  • Romberg Bertil: Eremiten i världsbullret : om C. J. L. Almqvist (Lund, 2007)
  • Romberg, Bertil: Carl Jonas Love Almqvist : liv och verk (Stockholm, 1993) - S. 320-327: Bibliografi (resonerande genomgång)
  • Sidenbladh, Cecilia: Rättegången mot Almqvist (Lund, 2008)
  • Sidenbladh, Cecilia: Ty så roar mig att måla : C J L Almqvist och de visuella konstarterna (Skrifter utgivna av Litteraturvetenskapliga institutionen vid Uppsala universitet, [ISSN: 0346-7856 ;] Nr 23) (Uppsala..., 1987) - Diss.
  • Staberg, Jakob: Att skapa en ny man : C.J.L. Almqvist och MannaSamfund 1816-1824 (Eslöv, 2002) - Diss.
  • Svedjedal, Johan: Almqvist - berättaren på bokmarknaden : berättartekniska och litteratursociologiska studier i C.J.L. Almqvists prosafiktion kring 1840 (Skrifter utgivna av Avdelningen för litteratursociologi vid Litteraturvetenskapliga institutionen i Uppsala, [ISSN: 0349-1145 ;] Nr 21) (Uppsala, 1987) - Diss.
  • Svedjedal, Johan: Frihetens rena sak : Carl Jonas Love Almqvists författarliv 1841-1866 (Stockholm, 2009)
  • Svedjedal, Johan: Kärlek är : Carl Jonas Love Almqvists författarliv 1793-1833 (Stockholm, 2007)
  • Svedjedal, Johan: Rosor, törnen : Carl Jonas Love Almqvists författarliv 1833-1840 (Stockholm, 2008)
  • Wennerström-Hartmann, Eva: Stilstudier i Almquists "Songes" (Skrifter / utgivna av Samfundet för stilforskning, [ISSN: 99-0144662-7 ;] Nr 4) (Stockholm, 1937)
  • Werin, Algot: C. J. L. Almquist : realisten och liberalen (Stockholm, 1923) - Diss.
  • Westman Berg, Karin: Studier i C. J. L. Almqvists kvinnouppfattning (Kvinnohistoriskt arkiv ; 3) (Göteborg, 1962)
  • Viklund, Jon: Ett vidunder i sitt sekel : retoriska studier i C.J.L. Almqvists kritiska prosa 1815-1851 (Almqviststudier, [ISSN: 1402-1285 ;] Nr 4) (Hedemora, 2004) - Diss.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]