Dagne Groven Myhren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dagne Groven Myhren
Dagnegrovenmyhren.JPG
Født 19. september 1940
Nasjonalitet Norge

Dagne Groven Myhren (født 19. september 1940) er norsk litteraturforsker, folkemusiker og statsstipendiat.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hun har musikkvitenskap, folkeminnevitenskap og nordisk i fagkretsen, og er dr.philos. fra 1988 på en avhandling om Henrik Wergelands kosmologiske dikt «Skabelsen, Mennesket og Messias» i begge utforminger. I 1990 ble hun utnevnt til statsstipendiat. Fra 1972 har hun vært tilknyttet Universitetet i Oslo ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap som timelærer, vit.ass., universitetsstipendiat og universitetslektor. I årene 1998-2003 var hun professor II.

Dagne Groven Myhrens produksjon omfatter foruten litteraturvitenskapelige arbeider, også arbeider om norsk folkemusikk. Som utøver av vokal folkemusikk er hun bredt representert i Norsk rikskringkastings folkemusikkarkiv og har siden 1964 laget folkemusikkprogram på freelance-basis. Hun har også holdt flere foredrag for P2-akademiet, NRK.[1]

I 1970-årene var hun med på å dra i gang kvedarbølgen sammen med Agnes Buen Garnås og har 1. premie på landskappleik.[2] Hun er daglig leder for «Eivind Grovens institutt for musikk og reinstemming».[3]

Hun har vært engasjert i Ingeborg Refling Hagens kulturpedagogiske prosjekt som skuespiller, oppleser, foredragsholder og – i mange år – konferansier ved det årlige WergelandstevnetTangen i Stange ved Mjøsa.

Hennes far var komponisten Eivind Groven. Moren, Ragna Groven, var søster av Ingeborg Refling Hagen. Dagne Groven Myhrens mann var filolog og folkemusiker Magne Myhren; de har barna Øyonn og Eilev Groven Myhren. Hennes søsken er Aslaug Groven Michaelsen, Tone Groven Holmboe og Gudmund Groven. Munnspillvirtuosen Sigmund Groven, er søskenbarn på farssida.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.nrk.no/programmer/radio/p2-akademiet/1.5983318
  2. ^ Artikkelen «Vokal folkemusikk, en tradisjon og en revolusjon» 1994.
  3. ^ Orgelhuset.org

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • ««Paa Sygelejet» av Henrik Wergeland. En litterær analyse» I: Den høgre skolen 3/1966
  • «Henrik Wergeland: De to Elskerinder» I: Et festskrift fra studentene til Daniel Haakonsen. Universitetsforlaget, 1967.
  • Blomsten og stjernen : en kritisk imøtegåelse av «Eros og mytos» : en studie av Henrik Wergelands ungdomslyrikk. Universitetsforlaget, 1974 ISBN 82-00-01367-7
  • «Diktning og kulturpsykologi» I: Edda, 1976 (Om Hans E. Kincks novelle «Mot ballade»)
  • Ei vise vil eg kveda (1978). Red: Hanne Kjerti Buen, Agnes Buen Garnås og Dagne Groven Myhren
  • «Hverken eller og Enten Eller. En studie i personlighetsproblematikken i Henrik Ibsens Peer Gynt». (Ibsens verk analysert ut fra Søren Kierkegaard) I Edda 1979
  • «Livsfrisen : et folkepedagogisk verk av Ingeborg Refling Hagen». I Festskrift til ... Suttung forlag, 1981. (Også i Norsk årbok for barne- og ungdomslitteratur 1980)
  • «Komposisjon og meningsmønster i Henrik Wergelands dikt Følg Kaldet» I Edda 1983 (Trykt første gang i Norskrift)
  • Livet svikter ikke livet, og andre utvalgte dikt av Ingeborg Refling Hagen. Utvalg og etterord ved Dagne Groven Myhren, 1985, Aschehoug&co
  • «Eros og Logos: En studie i Henrik Wergeland: 'Skabelsen, Mennesket og Messias', 1830». I: Idea nr. 8. Utg. av Institutt for idehistorie 1986.
  • «En studie i Tarjei Vesaas' roman Is-slottet» I: Norskrift, 1987
  • «Selvoversettelsens tragikk». I Nordisk tidsskrift, 1989 (Om Per Olov Enquist "Från regnormarnas liv")
  • Kjærlighet og Logos : En undersøkelse og en sammenligning av Henrik Wergelands verdensdikt: Skabelsen, Mennesket og Messias (1830) og Mennesket (1845). Doktoravhandling, 1988. Solum forlag, 1991. ISBN 82-560-0755-9. Opponentenes innlegg og doktorandens svar i Norskrift, nr 65 (1991),
  • «Wergeland i dikt og preken», I Bibelen i Norge. 1991
  • «Henrik Wergeland og mytene om ham». I Edda 4/1992. (Omtale av Sigurd Aarnes: "Og nevner vi Henrik Wergelands navn" 1991. Svar fra Aarnes i samme nr; gjensvar i Edda 2/1993)
  • «Vokal folkemusikk, en tradisjon og en revolusjon», Årbok for norsk folkemusikk 1994
  • «Forelskelse og diktersyner hos Henrik Wergeland». Radioforedrag 1995. I: P2-akademiet G, 1997, s. 9-23.
  • Wergeland, Nicolai. Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer (1833). Med innledning og kommentarer ved Dagne Groven Myhren. Utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap 1995
  • Katedral eller stavkirke : «Genredrøfting og tro i Draumkvedet» og Draumkvedet i kveding og kunstmusikk i Telemark historie nr 16, 1995, s. 34-45. og s. 115-122
  • «Vårnatt, et moderne visjonsdikt?» (Om Tarjei Vesaas roman av samme navn). I Hugbod 1997, Heidersskrift til Leif Mæhle
  • «Den originale kunstnaren», «Eg er so interessera at det er reint avskyeleg», «Aldri nei i Talleiv Røyslands munn» og «Stemningsfull 70-årsfest for Talleiv Røysland». I Talleiv Røysland : Minneskrift i høve 100-årsjubileet, utg. av spelemannslaget Sullarguten 1997
  • "Bryllupet på "Arken" en mytopoetisk roman fra 1950-årene", i "Apalen". Festskrift til Aslaug Groven Michaelsen s. 63-132. Gunnar A. Steen red. Utg. av Ingeborgmuseet 1997
  • «Fra Thomissøn til Kingo – til Thomissøn og Kingo, og fra folketone til folketone», Halvårsskrift for Praktisk teologi 2/1999 (skriftet er viet Thomas Kingo), s. 62-78
  • «Hans E. Kincks novellekunst». Radioforedrag 1998. I P2-Akademiet b. P, 2000 s. 24-36
  • «Studier i Hans E. Kincks diktning». I Edda I, 2000 s. 26-36
  • «Radiopioneren Eivind Groven», Årbok for norsk folkemusikk 2001
  • «Eivind Groven Musikken skal halde fram å leva», Årbok for Telemark 2001
  • «Den va god te å kveda» (om Aslak Brekke, kvedar frå Vinje), Årbok for norsk folkemusikk 2002
  • «Eivind Grovens musikalske kubbestoler», Årbok for norsk folkemusikk 2002
  • «Til hygge og harme Folkemusikkprogrammenes barndom i norsk radio». P2-akademiet b. Y 2003, s. 177-189.
  • «Tanker omkring det nasjonale, nasjonalromantikk og folkemusikk», Årbok for norsk folkemusikk 2003, s.107-159
  • «Henrik Wergelands Jesus». I: P2-Akademiet V 2002 s. 136-149
  • «Fra «Naadeskin» til «Naadesol»» : ord til ettertanke ved utgangen av jubileumsåret for MB Landstad. Norsk kirkemusikk Årg. 55, nr 9, 2002. S. 18-[21]
  • «Religiøs toleranse i Henrik Wergelands ånd», radioforedrag 2005. I P2-Akademiet XXXVI 2006. Transit forlag s. 36-49
  • «Præst er hver for Gud : Henrik Wergelands tro» s. 59-120 i Kydland, Myhren, Ystad (red) (2008), Henrik Wergeland : Såmannen, Aschehoug
  • "Kvinnens ridder" s. 131-150 i Lombnæs og Holljen Thon (red.) Bedre Tiders Morgenrøde...: Utopi og modernitet hos Henrik Wergeland, Novus forlag 2008
  • «Et speil for enhver: Variasjoner over og reminisenser av middelaldermoraliteten i Henrik Wergelands forfatterskap» i Sjeleild mot elementer : festskrift til Rolf Nyboe Nettum på 90-årsdagen 17. juni 2009, Novus forlag
  • «Eventyrlig botanikk hos Henrik Wergeland», radioforedrag fra 2008. I P2-Akademiet XLII (2010). s. 91-104
  • ”Enn om vi klædde Fjellet”, radioforedrag fra 2010 (om Bjørnsons Arne). I P2-akademiet b. XLVII 2012, s. 170–182
  • ”Life and art” s. 23 – 113 i ’East of noise’’, Eivind Groven Composer, ethnomusicologist, researcher (2013), redigert av Ingrid Loe-Dalaker, Anne Jorunn Kydland og Dagmara Lopatowska Romsvik, Akademika
  • "Asbjørnsen, huldrekongen på Ekeberg og andre mystiske vesener" s. 9 ff. I Sør i Aker 2013, årbok for Søndre Aker historielag.
  • Ellers artikler i dagspressen og artikler om folkemusikk i diverse samleverk (bl.a. i Norges musikkhistorie b. 1 og 2) og bidrag på nettstedene: www.Wergeland2008 og www.Bjørnson2010.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Hun har tonesatt dikt av Wergeland, Ingeborg Refling Hagen, Børli og Grundtvig. Som sanger har hun bl.a. deltatt på

  • Eivind Groven med hardingfele og seljefløyte på gamle og nye vegar. Heilo, 1986
  • Som symra rein og blå. Heilo, 1999/1985