Hopp til innhold

Arne Nygård-Nilssen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arne Nygård-Nilssen
Arne Nygård-Nilssen ca. 1950
Foto: Ukjent / Oslo Museum
Født5. apr. 1899[1]Rediger på Wikidata
Bergen[1]
Død26. juli 1958[1]Rediger på Wikidata (59 år)
Gol[1]
BeskjeftigelseKunsthistoriker Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleMaja Refsum (1928–)[1]
BarnKirsti Hopstock
NasjonalitetNorge
GravlagtUllern kirkegård[2]
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi (1945–)[1]

Arne Nygård-Nilssen (1899–1958) var en norsk kunsthistoriker. Han var riksantikvar i perioden 1946–1958.

Nygård-Nilssen kom tidlig i kontakt med den sentrale kulturhistoriske virksomheten, da han i 1922 fikk en assistentjobb ved Riksantikvarens kontor. Da han i 1927 hadde fullført magistergraden («Skulpturen i 19. og 20. aarhundrede»), fikk han vitenskapelig stilling ved embetet. I 1945 tok han doktorgrad med ei avhandling om norsk ovnsindustri («Norsk jernskulptur»).

I 1946 overtok Nygård-Nilssen riksantikvarembetet etter Harry Fett. Viktige saker i hans embetstid var bevaring og restaurering av og undersøkelser rundt Håkonshallen og Bryggen i Bergen, Akershus slott og Basarene i Oslo, bispegårdene i Trondheim og Hamar, Utstein kloster, Borgund stavkirke og kulturmiljøet på Røros.

Nygård-Nilssen var sekretær i Fortidsminneforeningen fra 1929 til 1946 og i lang tid redaktør for foreningas årbok. Han var en lang periode redaktør av tidsskriftet Kunst og Kultur og av publikasjonsserien Norske minnesmerker. Han var styremedlem (og en tid formann) i Foreningen for norsk bokkunst.

Han var gift med skulptøren Maja Refsum, og far til Kirsti Hopstock.

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • Fyrdiriks tegner og forteller, 1924
  • Skulpturen i 19 og 20. aarhundre. Magisteravhandling, i Norsk kunsthistorie, bd. 2, 1927
  • Moderne norsk veggmaleri, 1928
  • Piero della Francesca. Freskene i Arezzo. I Kunst og Kultur, 1929
  • Ibsens ikonografi. I Kunst og Kultur, 1932
  • Dommedag i norsk kirkekunst. Omkring noen nyfunne malerier. I fortidsminneforeningens årbok 1932, 1933
  • På arbeid. Næringslivet i norsk kunst, 1934
  • Bokbinderkunst til fest og hverdag (sammen med T. B. Kielland og W. P. Sommerfeldt), 1937
  • Brandvakten og basarene ved vår Frelsers kirke. I St. Hallvard,1937
  • Nordens Chicago? En treårs-beretning fra Oslo. I Fortidsminner 18, 1937
  • Norsk jernskulptur. Doktoravhandling i 2 bind, 1944
  • En boksamlers bekymringer, 1944
  • Norsk kunstforskning i det tyvende århundre. Festskrift til Harry fett 1875-8 september-1945. (redigert sammen med A. Bugge, T. B. Kielland og H. Sheteling, 1945
  • Stiltillempning i eldre arkitektur. Fortidsminner 29, 1948
  • Empirekvarteret og de antikvariske myndigheter. I Aftenposten 1949,
  • Forening for norsk bokkunst 1900–1950, 1950
  • Europa gjenreiser sine kulturminner. Fortidsminner 36, 1952
  • Antikvariske problemer ute og hjemme. I Fortidsminneforeningens årbok 1957, 1957

Fullstendig bibliografi i:

  • Pharo, A. L Arne Nygård-Nilssen. Bibliografi 1912–1958, 1959

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 22. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 21. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Riksantikvar
1946–1958
Etterfølger