Prokaryoter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Prokaryoter
Vitenskapelig navn: «Prokaryotae»
I tradisjonell systematikk har prokaryoter vært eller er i bruk om en parafyletisk samling av de følgende gruppene:
Sammen med eukaryoter utgjør prokaryoter liv.

Prokaryoter eller Monera (bakterier i vid forstand) er éncellede organismer. Prokaryotene kan deles inn i ekte bakterier og arkebakterier, og utgjør de enkleste levende organismene på jorda. Noe som skiller dem fra andre organismer er at de mangler cellekjerne. Navnet er fra gresk med stavelsen προ, pro, som betyr «før» og κάρυον, karyon, som betyr «nøttekjerne». Foruten å mangle cellekjerne skiller de seg fra eukaryotene ved at de ikke har andre organeller enn ribosomer. I likhet med planteceller har prokaryotene cellevegg. Arvestoffet, DNA, er i motsetning til eukaryote celler, ikke samlet i kromosomer, men består av et enkelt DNA-molekyl, som ligger løst i cytoplasmaet. Mange prokaryoter danner kolonier.

Prokaryotenes plassering[rediger | rediger kilde]

Prokaryoter regnes innenfor dagens systematikk som samlebetegnelse for to av tre hovedgrupper av levende organismer, hvor bakterier og arkebakterier utgjør prokaryotene, og den tredje gruppen av eukaryoter siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr.[1] En del forskning godkjenner ikke splitten mellom arkebakterier og ekte bakterier som egne «riker», og foretrekker å operere med en enkelt bakterierike: Monera.[2]

I tradisjonell systematikk er disse fem-seks gruppene ofte omtalt som «rikene» av liv innenfor biologien. det gir eukaryotene status som opphav for fire distinkte hovedgrupper (riker) i systematikken:[3]

Historisk utforskning[rediger | rediger kilde]

Bakteriene har vært kjent siden miden av 1800-tallet. Ernst Haeckel foreslo i 1866 å samle de minste organismene i et eget rike han kalte Monera. I 1925 oppdaget Edouard Chatton at gruppen manglet cellekjerne. Han gav dem navnet Procaryota. I 1977 oppdaget Carl Woese på grunnlag av studier av ribosomal RNA at prokaryoter ikke er noen naturlig gruppe: De består av arkebakterier og bakterier, hvorav de førstnevnte har ribosomer som tilsvarer eukaryotenes, og antyder at arkebakteriene er nærmere beslektet med eukaryotene enn med bakteriene. Eukaryotene er ikke direkte etterkommere etter arkebakterier, men komposittorgansimer som består av (deler av) både arkebakterier og ekte bakterier. Organellene mitokondrier og kloroplaster har eget DNA, som er bygget slik som bakterie-DNA, mens ribosomer og cellekjernens DNA likner det man finner hos arkebakteriene. Man regner derfor med at de eukaryote organismene har blitt til ved endosymbiose mellom en arkebakterie og flere typer ekte bakterier.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nature – Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel,Peer Bork: «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», Nature Nr 311, 2006.
  2. ^ Cavalier-Smith, T. (2004): Only six kingdoms of life. The Royal Society PDF
  3. ^ Hallingbäck, T., et al: Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, «Bladmossor», Artsdatabanken, SLU Uppsala, 2006, side 14-16.
  4. ^ Nature – Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel,Peer Bork: «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», Nature Nr 311, 2006. De anser arkebakterier for en rekke («Phylum»).