Anthonomini
| Anthonomini | |||
|---|---|---|---|
_(8148375327).png) Anthonomus pedicularius
| |||
| Nomenklatur | |||
| Anthonomini C.G. Thomson, 1859 | |||
| Populærnavn | |||
| snutebiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Curculionoidea | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 1100, 12 i Norge | ||
| Habitat: | terrestrisk, på planter | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
| Inndelt i | |||
Anthonomini er en gruppe av små snutebiller med lang, tynn snute. Billene lever på levende planter, og en del arter er problematiske skadedyr.
Utseende[rediger | rediger kilde]
Små til middelsstore (ofte 2 – 6 mm) biller med avlang kroppsform. Felles for alle er at hodet er trukket ut til en lang og tynn snute (i ekstreme tilfeller lengre enn resten av kroppen), og at antennene er knebøyde. Oversiden er mer eller mindre skjellkledt og matt. Hodet er forholdsvis lite. Den lange snuten kan ikke legges inn i en fure mellom framhoftene og holdes ofte framoverrettet. Brystskjoldet er bredere enn langt, bakerst ofte omtrent så bredt som dekkvingene ved roten. Beina er vanligvis forholdsvis lange og kraftige. Lårene har ofte kraftige tenner på undersiden (for eksempel hos slekten Anthonomus).
Levevis[rediger | rediger kilde]
Denne underfamilien går på levende planter, og larvene utvikler seg som oftest i blomster, frukter eller frø.
Skadedyr[rediger | rediger kilde]
En del arter kan leve på jordbruksvekster og gjøre en del skade. Det alvorligste skadedyret på verdensbasis er trolig bomullssnutebillen (Anthonomus grandis), på engelsk kjent som "Boll Weevil". Både larvene og de voksne billene lever på frøkapslene til bomull, og angrepene får bomullen til å gulne og falle av plantene før den er høstingsklar. De voksne billene angriper også blomsterknoppene. Billen ved ble et uhell innført fra Mexico til områdene der bomull ble dyrket i USA på 1800-tallet, og har gjort stor skade på bomullsavlingene etter det. Hver hunn kan legge 100-300 egg. I dag blir billen i stor grad kontrollert med sprøytemidler, men den bidrar til at bomullsproduksjonen er den produksjonen som medfører det største sprøytemiddelforbruket.
Eplesnutebillen (Anthonomus pomorum) lever på blomsterknopper av eple og andre frukttrær. Infiserte blomsterknopper visner og utvikler ikke frukt. Arten kan gjøre stor skade i epledyrking når den er tallrik. Jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi) kan gjøre betydelig skade på jordbær ved å ødelegge knopper og fruktemner.
Kirsebærsnutebillen (Furcipus rectirostris) lever på ulike arter i slekten Prunus, for eksempel kirsebær, plommer og slåpetorn. De voksne billene gnager på bladene, og larvene utvikler seg i kjernen (steinen) i frukten, og ødelegger gjerne dermed også frukten. Den kan gjøre en del skade i fruktdyrking, men er neppe av de verste skadedyrene.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Gruppen er utbredt over hele Jorda, men rundt to tredjedeler av artene lever i den neotropiske økosonen.
Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]
- Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
- Underfamilien snutebiller, Curculioninae Latreille, 1802
- Stammen Anthonomini C.G. Thomson, 1859
- Slekten Acalyptops Hartman, 1904 - 2 arter
- Slekten Achia Champion, 1903 - 19 arter
- Slekten Anthonomopsis Dietz, 1891 - én art
- Slekten Anthonomus Germar, 1817 – over 800 arter, ni i Norge:
- Anthonomus bituberculatus C.G. Thomson, 1868
- Anthonomus brunnipennis Curtis, 1840
- Anthonomus conspersus Desbrochers des Loges, 1868
- Bomullssnutebille, Anthonomus grandis
- Anthonomus humeralis (Panzer, 1795)
- Anthonomus pedicularius (Linnaeus, 1758)
- Furublomstsnutebille, Anthonomus phyllocola (Herbst, 1795)
- Eplesnutebille, Anthonomus pomorum (Linnaeus, 1758)
- Anthonomus undulatus Gyllenhal, 1836
- Jordbærsnutebille, Anthonomus rubi (Herbst, 1795)
- Slekten Assuanensius Pic, 1900 - 3 arter
- Slekten Atractomerus Duponchel & Chevrolat, 1842 - 47 arter
- Slekten Botanebius Schoenherr, 1835 - 2 arter
- Slekten Brachonyx Schönherr, 1825 - 3 arter, i Norge:
- Furubarsnutebille, Brachonyx pineti (Paykull, 1792)
- Slekten Brachyogmus Linell, 1897 - én art
- Slekten Bradybatus Germar, 1824 - 33 arter, i Norge:
- Bradybatus kellneri Bach, 1854
- Slekten Cionesthes Fairmaire, 1902 - én art
- Slekten Cionomimus Marshall, 1939 - 9 arter
- Slekten Cionopsis Champion, 1903 - 5 arter
- Slekten Coccotorus LeConte, 1876 - 5 arter
- Slekten Dietzianus Sleeper, 1953
- Slekten Ephelops Dietz, 1891 - 2 arter
- Slekten Epimechus Dietz, 1891 - 20 arter
- Slekten Furcipus Desbrochers des Loges, 1868 - én art, også i Norge:
- Slekten Huaca Clark, 1993
- Slekten Lepidoops Hustache, 1933 - 2 arter
- Slekten Lonchophorellus Clark, 1989 - 4 arter
- Slekten Loncophorus Chevrolat, 1832 - 21 arter
- Slekten Macrobrachonyx Pic, 1902 - én art
- Slekten Macrorhoptus LeConte, 1876 - 9 arter
- Slekten Magdalinops Dietz, 1891 - 4 arter
- Slekten Melexerus Burke, 1982 - én art
- Slekten Nanops Dietz, 1891 - én art
- Slekten Narberdia Burke in Burke & Rector, 1976 - 4 arter
- Slekten Neomastix Dietz, 1891 - 12 arter
- Slekten Neosphinctocraerus Hustache, 1939 - én art
- Slekten Omogonus Chevrolat, 1878 - én art
- Slekten Onychocnemis Marshall, 1917 - én art
- Slekten Oropterus White, 1846 - én art
- Slekten Parendoeopsis Hustache, 1920 - 2 arter
- Slekten Phacellopterus Schönherr, 1847 - én art
- Slekten Pseudanthonomus Dietz, 1891 - 64 arter
- Slekten Pseudopoophagus Voss, 1935 - én art
- Slekten Smicraulax Pierce, 1908 - 6 arter
- Slekten Sphincticraerus Marseul, 1871
- Slekten Synnadophila Voss, 1937 - én art
- Slekten Telphasia Pascoe, 1885
- Slekten Usingerius Zimmerman, 1942 - 3 arter
- Slekte †Cremastorhynchus Scudder, 1893
- Stammen Anthonomini C.G. Thomson, 1859
- Underfamilien snutebiller, Curculioninae Latreille, 1802
- Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
- Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Milne, L. og Milne, M. 1980. The Audubon Society Field Guide to North American Insects and Spiders. Alfred A. Knopf, New York. Om bomullssnutebillen, s. 613.
- Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
- Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om snutebiller, s. 381-395.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter [1]
- (no) Anthonomini hos Artsdatabanken
- (en) Anthonomini hos Fauna Europaea
- (en) Anthonomini hos Fossilworks
- (en) Anthonomini hos NCBI
- (en) Kategori:Anthonomini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Anthonomini – detaljert informasjon på Wikispecies
- Jordbærsnutebillen forsyner seg av jordbæra – artikkel fra forskning.no 25.06.14]