Stripeborebiller

Stripeborebiller
	stripet borebille (Anobium punctatum)
	Nomenklatur
	Anobiinae; Fleming, 1821
	Synonymi
	Anobiidae Fleming, 1821
	Populærnavn
	stripeborebiller; dødningeur, veggesmeder, mit
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Overfamilie	Bore- og hettebiller
	Økologi
Antall arter:	ca. 100, 8 i Norge
Habitat:	terrestrisk, i død ved
Utbredelse:	alle verdensdeler, mange knyttet til mennesker
	Inndelt i

Stripeborebiller (Anobiinae, før oftest kalt Anobiidae) er en underfamilie av små, ofte vedborende biller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander. De er kjent under navn som «dødningeur», «mit» og «tremark».

«Veggesmeder» er et gammelt navn på biller av familien tyvbiller og borebiller. Navnet har de fått fordi billene, som lever inne i ganger i treverket, kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene. Dette gir en hørbar tikking og man kan faktisk høre at billene holder på med noe inne i veggen. Tikkingen tyder på alvorlige billeangrep og dette bør undersøkes straks.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (2 – 9 mm) biller, mange har sylindrisk kroppsform, men dette varierer mye. Som oftest brunlige på farge, kroppen ofte helt eller delvis dekket med skjell. De artene som borer i ved er gjerne sylindriske, og brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette – dette er et trekk man finner hos mange treborende biller, for eksempel hettebiller (Bostrichidae) og barkbiller (Scolytinae). Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene varierer mye i form – de kan være lange og perlekjedeformede (tyvbiller), korte og tynne, eller mer eller mindre kølleformede. De består av 9-11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos de fleste er det omtrent så bredt som dekkvingene, men av og til bare halvparten så bredt. Dekkvingene er oftest parallellsidige, men danner en oval til kulerund form hos tyvbiller (Ptininae). De er vanligvis matte, ofte med mønster dannet av skjell, av og til med rekker av grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.

Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.

Arter som skader treverk[rediger | rediger kilde]

Mit er et navn på biller av familien tyvbiller og borebiller (Anobiidae) som gjør skade på treverk. Dette navnet brukes særlig på Vestlandet, noen steder kaller man dem også for mott, et navn som også blir brukt på sommerfugler av familien Pyralidae. Den arten som oftest gjør skade, er stripet borebille (Anobium punctatum). Billene kan gjøre alvorlig skade, særlig på eldre hus og møbler. "Markhull" i treverk og møbler er som oftest forårsaket av disse billene. Andre norske navn er «dødningeur», «veggesmeder» og «tremark».

Stripet borebille (Anobium punctatum) er den viktigste skadegjøreren på bygningstømmer og møbler i Norge. Den etterlater seg ca. 2 mm store flyvehull når billene kryper ut. Hus som blir angrepet bør gasses, mindre gjenstander kan man fryse.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
  - Infraordenen Bostrichiformia
    - Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
      - Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
        Underfamilien Stripeborebiller, Anobiinae Fleming, 1821
        Stammen Anobiini
        Slekten Anobium Fabricius, 1775 - i Norge:
        Anobium fulvicorne Sturm, 1837
        
        Anobium nitidum Fabricius, 1792
        
        stripet borebille, Anobium punctatum (Degeer, 1774)
        
        Slekten Cacotemnus LeConte, 1861 - i Norge:
        Cacotemnus rufipes (Fabricius, 1792)
        
        Cacotemnus thomsoni (Kraatz, 1881)
        
        Slekten Hemicoelus Leconte, 1861
        
        Slekten Microbregma Seidlitz, 1889 - i Norge:
        Microbregma emarginata (Duftschmid, 1825)
        
        Slekten Platybregmus Fisher, 1934
        
        Stammen Colposternini
        Slekten Colposternus Fall, 1905
        
        Stammen Euceratocerini
        Slekten Actenobius Fall, 1905
        
        Slekten Ctenobium LeConte, 1865
        
        Slekten Euceratocerus LeConte, 1874
        
        Slekten Xeranobium Fall, 1905
        
        Stammen Gastrallini
        Slekten Falsogastrallus Pic, 1914
        
        Slekten Gastrallus Jacquelin du Val, 1860
        
        Slekten Mimogastrallus Dakai, 2003
        
        Stammen Hadrobregmini
        Slekten Desmatogaster Knutson, 1963
        
        Slekten Hadrobregmus C. G. Thomson, 1859- i Norge:
        munkehette, Hadrobregmus pertinax (Linnaeus, 1758)
        
        Slekten Megabregmus Español, 1970
        
        Slekten Priobium Motschulsky, 1845
        
        Stammen Nicobiini
        Slekten Anobiopsis Fall, 1905
        
        Slekten Nanodesma Zahradník, 2019
        
        Slekten Nicobium Leconte, 1861
        
        Slekten Trichodesma LeConte, 1861
        
        Stammen Stegobiini
        Slekten Oligomerus L. Redtenbacher, 1849
        
        Slekten Stegobium Motschulsky, 1860 - i Norge:
        Stegobium paniceum (Linnaeus, 1758)
        
        Ikke plassert til stamme
        Slekten Australanobium Español, 1976
        
        Slekten Dundadela Zahradník & Trýzna, 2023
        
        Slekten Helenoxylon Español, 1972
        
        Slekten Leptanobium Español & Comas, 1988
        
        Slekten Macranobium Broun, 1886
        
        Slekten Priartobium Reitter, 1901
        
        Slekten Pseudoserranobium Toskina, 2000
        
        Slekten Ptilinobium White, 1976
        
        Slekten Serranobium White, 1975
        
        Slekten Tasmanobium Lea, 1924
        
        Slekten Xenocera Broun, 1881