Hadrobregmus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Megabregmus»)
Hadrobregmus
Hadrobregmus pertinax
Nomenklatur
Hadrobregmus
C.G. Thomson, 1859
Synonymi
Coelostethus LeConte, 1861, Dendrobium Mulsant & Rey, 1864, Allobregmus Español, 1970, Megabregmus Español, 1970
Populærnavn
stripeborebiller[1]
dødningeur, veggesmeder, mit
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieBore- og hettebiller
Økologi
Antall arter: 11, én i Norge
Habitat: terrestrisk, i død ved
Utbredelse: holarktisk, Australia
Inndelt i


Hadrobregmus er en slekt av små, ofte vedborende borebiller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander. De er kjent under navn som «dødningeur», «mit» og «tremark».

«Veggesmeder» er et gammelt navn på biller av familien tyvbiller og borebiller. Navnet har de fått fordi billene, som lever inne i ganger i treverket, kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene. Dette gir en hørbar tikking og man kan faktisk høre at billene holder på med noe inne i veggen. Tikkingen tyder på alvorlige billeangrep og dette bør undersøkes straks.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (2 – 9 mm) biller, mange har sylindrisk kroppsform, men dette varierer mye. Som oftest brunlige på farge, kroppen ofte helt eller delvis dekket med skjell. De artene som borer i ved er gjerne sylindriske, og brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette – dette er et trekk man finner hos mange treborende biller, for eksempel hettebiller (Bostrichidae) og barkbiller (Scolytinae). Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene er ikke tydelig kølleformede, den midterste delen er sagtakket. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos de fleste er det omtrent så bredt som dekkvingene, men av og til bare halvparten så bredt. Dekkvingene er oftest parallellsidige, men danner en oval til kulerund form hos tyvbiller (Ptininae). De er vanligvis matte, ofte med mønster dannet av skjell, av og til med rekker av grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.

Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten er utbredt i Holarktis og dessuten i Australia. I Norge er Hadrobregmus pertinax utbredt over det meste av landet, kanskje bortsett fra deler av Vestlandet [2]

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 
  2. ^ Artsdatabanken - Hadrogregmus pertinax [1] Besøkt 23.11. 2022

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]