Anne Askew

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tresnitt med brenningen av Anne Askew, for heresi, på Smithfield i 1546

Anne Askew (også stavet Anne Ayscough; født 1521 i Stallingborough i Lincolnshire, død 16. juli 1546Smithfield i London) var en engelsk lyriker. Som medlem av Den reformerte kirke ble hun forfulgt som kjetter under kong Henrik VIII av England. Hun er den eneste kvinne som man vet ble torturert i Tower of London, før hun endte sitt liv på bålet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Askew ble født i en velstående familie. Faren, William Askew, tvang henne til å gifte seg med katolikken Thomas Kyma da hun var femten år gammel, etter at hennes søster som Kyme hadde vært forlovet med døde. Hun gjorde opprør mot sin ektemann ved å nekte å ta hans etternavn.

Ekteskapet gikk dårlig, ikke minst på grunn av hennes sterke protestantiske tro.[trenger referanse] Hun reiste til London for å preke mot doktrinen om transsubstansiasjon, en doktrine også Den engelske kirke hevdet på dette tidspunkt. Da hun kom tilbake kastet mannen henne ut av huset. Hun reiste da tilbake til London for å søke om skilsmisse, og begrunnet dette ut fra Første korinterbrev 7,15:[trenger referanse] «Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er ikke en kristen bror eller søster bundet.» Hun regnet altså ikke sin mann som troende.

Hun forble i London, og holdt der prekener og distribuerte protestantiske bøker. Ettersom bøkene var forbudt ble hun arrestert.[trenger referanse] Det ble sendt bud på hennes mann – skilsmissen hadde ikke blitt innvilget – og han fikk ordre om å ta henne med seg til Lincolnshire. Men hun rømte etter kort tid, og dro tilbake til London.

Askew ble i 1546 arrestert igjen og ført til Tower of London. Konstabelen i Tower, Anthony Kingston, fikk ordre om å torturere henne for at hun skulle angi andre protestanter. Han var så imponert over hennes mot at han ikke klarte å utføre ordren, og Henrik VIIIs rikskansler Thomas Wriothesley måtte ta over og pine henne på strekkbenken.[trenger referanse]

Hun bad om hjelp fra venner ved hoffet, spesielt Katarina Parr, men ingen kunne redde henne fra anklagene om heresi. Hun ble torturert flere ganger, og holdt under svært harde forhold i Tower. Etter flere måneder med denne behandlingen var hun så skadet at hun ikke kunne gå da hun skulle henrettes.

Mens hun var fengslet skrev hun en beretning om sin tro og de påkjenninger hun var under. Den ble publisert med tittelen Examinations av den protestantiske biskopen John Bale. Senere ble den tatt med i John Foxe' Book of Martyrs, hvor hun beskrives som en protestantisk martyr. I det 16. århundre ble det skrevet flere ballader om henne.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • John Bale (utg.): The First Examinacyon of the worthye servaunt of god Mastres Anne Askewe, latelye martyred in Smythfelde, by the Romysh popes vpholders, with the Elucydacyon of Johan Bale, fingierter Druckort Marburg [tatsächlich: Derick van der Straten, Wesel][1] 1546
  • John Bale (utg.): The lattre examinacyon of the worthye servaunt of God mastres Anne Askewe, lately martyred in Smythfelde, by the wycked Synagoge of Antichrist, with the Elucydacyon of Johan Bale, fingierter Druckort Marburg [tatsächlich: Derick van der Straten, Wesel] 1547

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jasper Ridley: Heinrich VIII.
  • Ronny Baier: «Askew, Anne» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 21, Nordhausen 2003, ISBN 3-88309-110-3, sp. 39–42.
  • George Ballard: Memoirs of several ladies of Great Britain, who have been celebrated for their writings, or skill in the learned languages, arts and sciences. Printed by W. Jackson, for the author, Oxford 1752, 62ff.
  • J. Friedrich Mürdter: Reformatoren und Märtyrer der evangelischen Kirche in England. Karl Winter, Heidelberg 1854, S. 85–98 (Google-Books)
  • Joseph Hilgers: Der Index der verbotenen Bücher. In seiner neuen Fassung dargelegt und rechtlich-historisch gewürdigt, Herder, Freiburg in Breisgau 1904, s. 145f og s. 208

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vgl. Christoph Reske: Buchdrucker des 16. und 17. Jahrhunderts im deutschen Sprachgebiet, Otto Harrassowitz, Wiesbaden 2007, s. 602.

Eksterne linker[rediger | rediger kilde]