Thomas Wriothesley, 1. jarl av Southampton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thomas Wriothesley, 1. jarl av Southampton

Thomas Wriothesley, 1. jarl av Southampton (født 21. desember 1505 i London, død 30. juli 1550 i Lincoln Place i samme by) var en engelsk politiker som blant annet hadde vervet som rikskansler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ved tidlig alder inntrådte Thomas Wriothesley i tjeneste hos Thomas Cromwell og kardinal Thomas Wolsey, og han forstod å snart gjøre seg skattet av sine arbeidsgivere.

Da klostrene ble oppløst ble han rikt belønnet for sine tjenester med tidligere kirkelige eiendommer mellom Southampton og Winchester. I mai år 1530 ble hav utsett til Clerk of the Signet, et høyt embede ved det kongelige hoff.[1] Han ble senere kong Henrik VIIIs ambassadør i Brussel, og der virket han frem til år 1539. [2]

Etter dette woppdrag i utlandet ble han en av kongens fremste sekretærer i 1540, og samme år ble han slått til ridder. Hans mentor, Thomas Cromwell, falt i unåde, men Wriothesley klarte å holde seg inne med kongen.

Det ble i 1542 sagt at han styrte det meste av England. Han forsøkte å få til en allianse mellom England og Spania i 1543, og ble adlet som baron Wriothesley av Titchfield i 1544.

Etter å ha vært lordseglsbevarer i noen måneder ble han rikskansler i 1544. Han ble beryktet for rettsforfølgelsen av Anne Askew, som var tiltalt for heresi. Det ble fortalt at sir Anthony Kingston, som var constable i Tower of London, ikke klarte å torturere henne etter å ha sett hennes mot på strekkbenken, og at Wriothesley personlig tok over avhøret av henne.

Han var en av eksekutørene av Henrik VIIIs testamente, og i henhold til det ble han i februar 1547 utnevnt til jarl av Southampton. Hans fall ble at han hadde vært uforsiktig nok til å utnevne fire personer som sin etterfølger som rikskansler. Da dette ble kjent måtte han gå av, i mars 1547. Han gikk da også ut av Det kongelige råd.

Wriothesley ble senere gjeninnlemmet i Det kongelige råd, og hadde en ledende rolle i å sørge for Edward Seymours fall. Han klarte allikevel ikke å komme tilbake til sin tidligere posisjon før han døde i juli 1550.

Han ble etterfulgt som jarl av sin sønn Henry.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ G. R. Elton, The Tudor Revolution in Government (Cambridge: Cambridge University Press, 1953) s. 308ff.
  2. ^ http://www.british-history.ac.uk/report.aspx?compid=88015


Forgjenger:
 Thomas Audley 
Rikskansler
Etterfølger:
 Willam Paulet 
Forgjenger:
 Ny opprettelse 
Jarl av Southampton
Etterfølger:
 Henry Wriothesley