Anders Sandvig

Anders Sandvig
	Anders Sandvig på 1930-tallet
Født	11. mai 1862; Bud
Død	11. feb. 1950 (87 år); Lillehammer
Beskjeftigelse	Tannlege
Embete	Museumsdirektør ;
Utdannet ved	Universitetet i Oslo
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Maihaugen
Medlem av	Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen
Utmerkelser	Kommandør av St. Olavs Orden
	Anders Sandvig på Commons

For journalisten (og sønnesønnen), se Anders Sandvig (journalist)

Anders Sandvig (født 11. mai 1862 i Bud, død 11. februar 1950 på Lillehammer) var en norsk tannlege og museumsmann, kjent for sitt virke som tannlege og for grunnleggingen av det som senere skulle bli De Sandvigske Samlinger på Maihaugen i 1887.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Sandvig vokste opp i Hustad kommune (inngått i Fræna kommune) i Møre og Romsdal. Faren var fisker og bonde. Sandvig fikk tannlegeutdannelse i Kristiania og Berlin. I 1885 slo han seg ned som tannlege på Lillehammer.

Anders Sandvig begynte i håndverkerlære i Kristiansund og reiste senere til Kristiania for å studere til tannlege. Som student reiste han også til Berlin – en by med mange bibliotek, museer og kunstgallerier. Sandvig ble alvorlig syk i studentårene. Han fikk tuberkulose – en dødelig sykdom – og spådommer om bare få måneder igjen å leve. I to perioder på 1880-tallet bodde Sandvig hos bokhandlerfamilien Bodding på Gjøvik, han vendte tilbake til Paul Olaf Boddings barndomshjem da han fikk dødsbudskapet fra sin lege. En kveld ble han så dårlig at at de trodde slutten var kommet. En doktor ble tilkalt, men fastholdt at Sandvig kom til å dø^[1]. Men som et under fikk han kreftene tilbake og kom til Lillehammer vinteren 1885 – 23 år gammel. Han hadde da lånt en 10-kroneseddel, frakk og hatt for å kunne reise fra Gjøvik til Lillehammer. Han ble fortalt at byen hadde et godt klima for lungesyke, og at det nettopp på den tiden ikke befant seg noen tannlege der. Den unge mannen som trodde han reiste til Lillehammer for å dø, fikk som tannlege ansvar for hele Gudbrandsdalen – fra Lillehammer til Dovre.

På sine tannlegereiser i Gudbrandsdalen begynte han fra 1887 å samle gamle gjenstander, som han stilte ut i sitt venteværelse. I 1894 kjøpte han sitt første gamle hus, Lykrestua fra Skjåk, som ble flyttet ned til Lillehammer og gjenreist i hans hage. Fram til 1902 fikk han flyttet i alt seks bygninger, og han solgte samlinga til Selskapet til Lillehammer bys vel. Samlinga ble flyttet, og åpnet i 1904 på Maihaugen under navnet «De Sandvigske Samlinger».

Sandvig var de første årene etter 1904 ulønnet konservator for museet, og ble etter hvert ansatt som direktør, en stilling han innehadde til han ble pensjonist i 1949, 87 år gammel.

Sandvig var ofte brukt som rådgiver for andre museer, og var aktiv i museumssamarbeid i Norge. Han tok også initiativet til en museumsgave til USA, da norske museer samlet inn folkekunst fra Norge til det norsk-amerikanske museet Vesterheim i Decorah i Iowa.

Sandvig drev ved siden av museumsarbeidet en stor tannlegepraksis på Lillehammer. Han var en dyktig tannlege, som blant annet fant opp en presse for produksjon av aluminiumsproteser.

Sandvig ble hedret med kommandørkorset av St. Olavs Orden, han ble tildelt Borgerdådsmedaljen i gull, Norges høyeste sivile utmerkelse. På Lillehammer ble han æresborger ved at han ble tildelt æresgasje fra byen. I 1894 ble Sandvig opptatt som frimurer i losjen St. Johanneslogen Kolbein til den opgaaende Sol. Sandvig ble ved sin død i 1950 begravd på Maihaugen. På Lillehammer har han fått Anders Sandvigs gate oppkalt etter seg, og i Hustadvika finner man Anders Sandvigs veg.

På hjemgården på Farstad står en bauta til ære for Anders Sandvig.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

De Sandvigske Samlinger i tekst og billeder. Et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. med 616 billeder. Lillehammer. 1907.
De Sandvigske Samlinger i tekst og billeder. Fra ættegården til husmannsplassen et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Oslo. 1928.
De Sandvigske Samlinger i tekst og billeder. Et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Anne omarbeidede utgave. Lillehammer 1934.
I praksis og på samlerferd. Oslo 1943.
I arbeid og fest. Oslo. 1947.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Buggeland, Tord og Ågotnes, Jakob (1987): Maihaugen De Sandvigske Samlinger 100 år, Cappelens Forlag, Oslo, 1987, ISBN 82-02-10828-4
Engen, Arnfinn (2004): Samlaren Anders Sandvig. Oslo. ISBN 82 521 64609
Jacobsen, Gaute og Wallin Weihe, Hans-Jørgen (2012):Anders Sandvig og Maihaugen, Hertevig Akademiske, Stavanger. ISBN 978-82-8217-202-8

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Hodne, Olav: Oppreisning - Misjonæren og vitenskapsmannen Paul Olaf Bodding 1865-1938, s. 20, Luther Forlag, Oslo 2006

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Anders Sandvig – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Maihaugen og Anders Sandvig
Digitalt fortalt: «Sandvig på lasset» (skrevet av Trine Grønn Iversen, Opplandsarkivet avd. Maihaugen) (besøkt 16. februar 2012)
Digitalarkivets registrering av folketellingen for 1885 Anders Sandvig registrert bosatt hos familien Bodding på Gjøvik.
«(no) Anders Sandvig». Norsk biografisk leksikon.

[1] Hodne, Olav: Oppreisning - Misjonæren og vitenskapsmannen Paul Olaf Bodding 1865-1938, s. 20, Luther Forlag, Oslo 2006

[1]