Kongens kunstkammer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Worms museum, som etter hans død i 1654 kom til å inngå i kunstkammeret.

Kongens kunstkammer eller Det kongelige kunstkammer i København ble grunnlagt rundt 1650 av Frederik III som Det kongelige danske kunstkammer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Slike samlinger var på mote blant fyrster på denne tiden og kongen kan ha blitt inspirert gjennom utenlandsopphold og besøk hos sin fetter, hertugen på Gottorp slott.

I kunstkammeret oppbevarte man bl.a. utstoppede dyr og andre naturhistoriske gjenstander. Det var verdifulle gjenstander fra alle deler av verden av gull, sølv og elfenben, våpen, malerier, mekaniske oppfinnelser og modeller av forskjellige bygningsverk og skip. Gjenstandene ble enten kjøpt eller kom i form av gaver fra andre fyrster og konger.

Fra starten av ble samlingen oppbevart på Københavns slott og en inventarliste fra 1674 viser at samlingen var delt opp i forskjellige kamre: et kammer med naturalier, et med kunstgjenstander og malerier, et med antikviteter og våpen, et med malerier og et med vitenskapelige instrumenter og ur. Videre var det et kammer med etnografika, et med mynter og medaljer, et med etnografiske malerier og endelig et modellkammer.

Det gikk ikke lang tid før det ble trangt om plassen på slottet og i 1665 la man ned grunnstenen til en 3-etasjes bygning rett vest for Københavns slott. Førsteetasje skulle inneholde arsenal, andre etasje bibliotek og øverst kunstkammeret. Tingene ble antakelig flyttet over i perioden 167080. Bygningen finnes fremdeles og benyttes i dag av Rigsarkivet. Overflyttingen til den nye bygningen innebar også at alle kunne bestille en omvisning hos kunstkammerforvalteren, mot betaling. Kongen hadde sin egen lønngang til kunstkammeret og i forbindelse med byggingen av det første Christiansborg oppførte man i 174043 en lønngang direkte fra slottet til kunstkammerbygningens vestlige del, som stadig finnes i dag.

Da man erobret Gottorp slott under den store nordiske krig i 1713, tilfalt hertugens samlinger kongen. Kunstkammer og bibliotek ble forseglet i 1725 og i 1742 ble det gitt ordre om at samlingene skulle gjennomgås og registreres. Etter dette arbeidet ble de overført til København og størstedelen ble overlevert til kunstkammeret.

Kunstkammeret ble oppløst i 1825 og samlingene overført til de nyopprettede spesialmuseene. Dette var et oppgjør med renessansens idé om altfavnende samlinger til fordel for en moderne anskuelse av verden oppdelt i forskjellige vitenskaper. Mange av de forskjellige museene som overtok de kultur-, kunst- og naturhistoriske samlingene, danner i dag grunnstammen i flere av de store museene, som f.eks. Nationalmuseet, Rosenborg slott, Statens Museum for Kunst, Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot og Zoologisk Museum.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]