Steilneset minnested

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Installasjon av Louise Bourgeois ved Steilneset minnested.

Steilneset Minnested, også kjent som Heksemonumentet. i Vardø ble åpnet av HM Dronning Sonja på Sankthansaften i 2011 og er et minnested for de 91 trolldomsdømte under hekseprosessene i Finnmark mellom 1060-1692. Monumentet består av en minnehall utformet av professor i arkitektur Peter Zumthor og en installasjon av den franske billedkunstneren Louise Bourgeois. Inne i hallen henger det 91 plaketter som er skrevet av professor i historie ved Universitetet i Tromsø Liv Helene Willumsen basert på rettsdokumentene fra rettsprosessene. Heksemonumentet i Vardø er det tredje og største minnestedet i Norge over rettslig forfulgte trollfolk og skal være plassert i nærheten av det antatte åstedet for henrettelsene. Minnestedet er tilknyttet Varanger museum.

 Steilneset ligger ikke langt fra Nye Vardøhus festning, som ble reist mellom 1734 og 1738, rett nedenfor Vardø kapell og helt ute ved kysten mot havet. I godt vær har besøkende utsikt mot ”heksefjellet” Domen, som i følge rettsdokumentene var fjellet heksene søkte til ved flere anledninger.[1]

Prosjektet[rediger | rediger kilde]

 En komite bestående av representanter fra Finnmark fylkeskommune, Vardø kommune, Varanger museum og Statens vegvesen ble satt sammen i 2005 med formål om å skape et minnested for de trolldomsdømte i Finnmark. Statens vegvesen knyttet minnestedet til prosjektet Nasjonale turistveger hvor de skulle utvikle 18 av vegstrekningene i Norge til turistattraksjoner som skulle bidra til å styrke Norge som feriemål.[2][3] Prosjektet var budsjettert til 16 mill. kroner, men endte opp med en kost på over 69 mill. kroner.[4] 

Historien[rediger | rediger kilde]

Liv Helene Willumsen er professor i historie ved universitetet i Tromsø og var ansvarlig for opplysningene om de 91 trolldomsdømte, med utgangspunkt i rettsprotokollene, som er montert på veggen i minnehallen. Willumsen har tidligere transkribert samtlige av rettsprotokollene fra Finnmarksprosessene, samt publisert flere verker om prosessene og dokumentene. I samarbeid med Reidun Laura Andreassen, gav hun ut Steilneset Memorial, Art Architecture History (2014). Forordet er skrevet av prosjektleder for Nasjonale turistveier, Jan Andresen, han skriver at boken er nøkkelen til inspirasjon for å lykkes med å opprettholde entusiasmen rundt Steilneset over tid.[5] Boken er basert på foredrag som ble holdt ved en konferanse i Vardø, som en del av åpningen av minnestedet i 2011. Konferansens agenda var å legge grunnlaget for dialog mellom fortid og nåtid, og mellom disipliner hvor historiske hendelser viser til samtidsaktuelle problemer i samfunn hvor lignende grusomheter pågår.18 ”Den lange reisen” var tittelen på årets konferanse, arrangert i Vardø, med tema som reiseliv og attraksjoner, fordommer, likestilling, demokrati med mer.[6]

Kunsten[rediger | rediger kilde]

 Louise Bourgeois (1911-2010) var en fransk billedkunstner og skulptør bosatt i New York. Hennes internasjonale gjennombrudd kom på 1980-tallet og hennes kunst har vært utstilt i London, Paris, New York, Washington, Napoli, Bilbao, Ottawa, Los Angeles og flere andre kjente gallerier og museer. Hun formidlet vanskelige temaer som undertrykkelse, følelser, seksualitet, tabubelagte emner og ønsket å konfrontere sine tilskuere med kunsten. Installasjonen med den speilsatte brennende stolen på Steilneset fikk navnet ”The Damned, the Posessed and the Beloved” og ble hennes siste store verk, hun døde før den ble ferdigstilt i en alder av 98 år. Kunstverket er plassert i et eget bygg av glass og stål utformet av arkitekt Peter Zumthor.

Arkitekturen[rediger | rediger kilde]

Professor Peter Zumthor (f. 1943) er en verdenskjent og prisbelønnet arkitekt fra Sveits som står bak den 125 meter lange minnehallen og bygget rundt kunstverket "The Damned, the Posessed and the Beloved" på Steilneset minnested. Hallen har ett lyssatt vindu for hvert av ofrene som ble henrettet under trolldomsprosessene i Finnmark. 08. I 2013 mottok Steilneset Minnested Nordnorsk arkitekturpris.[7]     

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Willumsen, Liv Helene (2010). Trolldomsprosessene i Finnmark - et kildeskrift. Statsarkivet i Tromsø. 
  2. ^ Randi Rønning Balsvik (2012). «Ottar - Heksebrenning i nord nr.5». nr. 293. 
  3. ^ «Statens vegvesen». Besøkt 03.02.2016. 
  4. ^ «Hekseprosjekt sprekker igjen». www.ifinnmark.no. Besøkt 8. februar 2016. 
  5. ^ Andreassen, Reidun Laura; Willumsen, Liv Helene (2014). Steilneset Memorial, Art Architecture History. Orkana. s. ix. 
  6. ^ «Kilde:». Besøkt 03.02.2016. 
  7. ^ NRK. «Arkitekturpris til Vardø». NRK. Besøkt 8. februar 2016.