Anders Jonsen Reitan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anders Jonsen Reitan
Født18. juni 1860Rediger på Wikidata
Ålen
Død9. feb. 1941Rediger på Wikidata (80 år)
Ålen
BeskjeftigelseLærer, politiker, lokalhistoriker, bonde Rediger på Wikidata
Utdannet vedKlæbu seminar
FarJon Jørgensen Reitan
SøskenJørgen Reitan
PartiVenstre
NasjonalitetNorge

Anders Jonsen Reitan (født 18. juni 1860 i Ålen i Sør-Trøndelag, død 9. februar 1941 samme sted) var en norsk lærer, gårdbruker, lokalhistoriker og lokalpolitiker.

Han kom fra en politisk og kulturhistorisk interessert familie som sønn av lærer, gårdbruker og stortingsmann Jon Jørgensen Reitan og Beret Olsdatter Kirkbak på gården Stigran i Ålen. Han var bror av dialektgranskeren Jørgen Reitan og brorsønn av dikter og stortingsmann Anders Jørgensen Reitan. Han giftet seg i 1891 med lærerinne Ingeborg Bersvendsdatter Bårdstu fra Ålen.[1][2]

Vinteren 1878/1879 gikk han på Vonheim folkehøyskole i Gausdal, deretter på Klæbu seminar, noe som kom til å prege ham sterkt i grundtvigiansk retning. De første årene som lærer i hjembygden vikarierte han for sin far, som da satt på Stortinget og i riksretten 1883–1884. Han fikk siden lærerposten etter faren, og virket her til han gikk av i 1929. Resten av sin levetid arbeidet han med bygdeboken Ålen. Boken kom ut første gang i 1936.[2]

Reitan var en ledende venstremann i Ålen.[1] Han var ordfører i Ålen 1902–1904, formann i skolestyret, formann i ligningsnemnden og overformynder. Han var også styreformann i Ålen sparebank.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Tretvik, Aud Mikkelsen (1998). «‘Dynastier’ i bygdesamfunnet». I Winge, Harald. Slekt og lokalsamfunn. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt. s. 89–93. 
  2. ^ a b c Renolen, J.A. (1936). «Forord». I Reitan, Anders Jonsen. Ålen. Trondheim. s. 5.