Anatomiske retningsbeskrivelser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Anatomiske retningsbeskrivelser har et eget vokabular. Poenget med dette vokabularet er at beskrivelser skal passe uansett hvilken stilling en person eller et dyr befinner seg i. Det finnes noen forskjeller mellom dyr og mennesker, men mange utrykkene er felles for medisin og menneskeanatomi på den ene siden og komparativ anatomi og zoologi på den andre siden.

For at det skal bli forståelig, tar alle retningsbeskrivelser utgangspunkt i en anatomisk utgangsstilling. Den anatomiske utgangsstillingen er en person som står oppreist, ser rett frem med hodet rett og føttene fremover og rettvinklet i forhold til kroppen. Armene skal være relativt tett til kroppen, med innsiden av hendene frem, og fingrene strukket ut. Det må bemerkes at dette ikke er den vanlige posisjonen for armene, ettersom en avslappet person ville rotere armene medialt, og latt innsiden av hendene ligge mot kroppen. Tilsvarende er de fleste dyr framstilt i en stående positur med buksiden ned.[1]

Plan[rediger | rediger kilde]

Menneskets anatomiske plan:

██ Medialt eller sagittalt plan

██ Et parasagittalt plan

██ Frontal- eller koronalplanet

██ Horisontalt eller transverst plan

En kropp i den anatomiske utgangsstillingen kan vi dele opp i tre ulike plan. Medianplanet deler kroppen i lengdeaksen, og skiller kroppen opp i to like halvdeler, venstre og høyre del av kroppen. Posisjoner nært medianplanet kaller vi mediale, og posisjoner bort fra medianplanet kaller vi laterale. Begrepet bilateralt vil si at noe ligger på begge sider av medianplanet, som i bilateral symmetri.[2]

Frontal- eller koronarplanet går også gjennom kroppens lengdeakse, men står vannrett på medianplanet. Det deler forsiden av kroppen, eller ventrum, fra baksiden av kroppen, eller dorsum. Det som ligger mot forsiden av kroppen, sier vi ligger ventralt. Det som ligger mot baksiden av kroppen, sier vi ligger dorsalt. Vi kan også bruke begrepene anterior om det ventrale, og posterior om det dorsale (og henholdsvis også begrepene anteriort og posteriort). Disse er synonymer når man beskriver menneskets anatomi, men dette gjelder ikke nødvendigvis for beskrivelse av firbente dyr. Mens begrepene "anterior" og "posterior" henholdsvis kan oversettes med "fremme" og "bak", kan begrepene "ventral" og "dorsal" oversettes med "mot buken" og "mot ryggen".

Det horisontale eller transverse planet ligger vannrett i forhold til de to andre planene, og går på tvers av kroppen, på mennesker ofte i høyde med navelen. Hos andre virveldyr kalles det ofte for et sagitalt plan. Posisjoner over planet kaller vi superior, og posisjoner under planet kaller vi inferior. Vi kan også i de fleste tilfeller bruke kranial og rostral for superior og kaudal for inferior der det er snakk om dyr.[3]

Retninger[rediger | rediger kilde]

Det finnes en del utrykk som beskriver den relative plasseringen av anatomiske elementer i forhold til hverandre:

Superior og inferior betyr henholdsvis øvre og nedre dekl av kroppen. Utrykket kan ogs[ brukes om organsystemer slik som for eksempel den øvre og nedre delen av tarmen eller lungene. Disse beskrivelsene brukes også om dyr, fordi disse systemene har en funksjonell retning (mat og luft kommer inn øverst i sine respektive systemer).

Cranial og caudal betyr henholdsvis hodeskalle og hale. Disse begrepene er uavhengig om en person står eller ligger, eller om det er et menneske eller en hund (eller en fisk) man snakker om. Et alternativt navn på cranial er rostral (av latin rostrum - nebb), som viser til rettningen fremst mot hodets fremste punkt (hos menneske er dette nesetuppen). Hos mennesker ligger for eksempel øynene rostralt for hjernen.

Proksimal og distal betyr nære og fjernt, og brukes for å beskrive elementer i lemmene i forhoild til kroppen. For eksempel bærer det proksimate leddet på beina til krepsdyr gjeller, mens klør stort sett sitter distalt på lemmet. Utrykket medialt i denne sammenhengen betyr «midt på» eller «i mellom»; albuen sitter medialt på armen.[4] Utrykket kan også brukes om organsystemer med et tydelig sentrum, for eksempel ligger ryggnerven i korsryggen distalt i forhold til hjernen i sentralnervesystemet, og aorta ligger proksimat i forhold til hjertet i sirkulasjonssystemet.[5]

Dextra og sinistra (gjerne forkortet dex og sin) betyr henholdsvis høyre og venstre. Disse utrykkene bruke si en del anatomisk litteratur der det er bilde av elementer hvor plassingen ikke alltid er åpenbar. Begrepet brukes skjeldent, fordi de fleste strukturer i kroppen er bilatterale, og høyre og venstre gir liten mening.

Axial og viceral viser til henholdsvis kroppes midtakse (ryggraden) og innvollene. Dette svarer til to hovedregioner av kroppen. De axiale delene av kroppen er ryggraden og de delene av skjelettet og musklene som vi har bevist kontroll på. De vicerale delene er innvollene, særlig fordøyelsessystemet, sirkulasjonssystemet, urinveiene og forplantningssystemet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tucker, T. G. (1931). A Concise Etymological Dictionary of Latin. Halle (Saale): Max Niemeyer Verlag. 
  2. ^ Weyl, Hermann (1982) [1952]. Symmetry. Princeton: Princeton University Press. ISBN 0-691-02374-3. 
  3. ^ Kant, G. & Carr, R. (2000). Comparative Anatomy of the Vertebrates. McGraw-Hill Science. s. 4. ISBN 0073038695. 
  4. ^ «Definition of Medial». MedicineNet.com. 2013. Besøkt 14. januar 2016. 
  5. ^ «Anatomical terms». BodyTeen.com. Besøkt 14. januar 2016.