Alys, grevinne av Vexin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Alys, grevinne av Vexin (4. oktober 1160 – ca. 1220) var datter av kong Ludvig VII av Frankrike og hans andre hustru Constance av Castilla.[1] Hun er også blitt nevnt som Alaïs, Adélaïde, Adèle, Alais, eller Alix, men må ikke bli forveksles med hennes halvsøster Alix av Frankrike, datter av kong Ludvig VII med hans første hustru Eleanora av Aquitaine.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Alys var en yngre halvsøster av Marie og Alix og en yngre helsøster av Margarete. Alys’ mor døde under fødselen, og desperat etter en mannlig arving giftet Ludvig seg med Adèle av Champagne kun fem uker etter Constances død. Fem år senere ble Alys halvbror Filip født, den senere kong Filip II August av Frankrike, og seks år senere igjen fødselen til Alys enda yngre halvsøster Agnes, senere bysantinsk keiserinne av Østromerriket.

Forholdene til de kongelige[rediger | rediger kilde]

I januar 1169 ble det oppnådd en avtale mellom hennes far og kong Henrik II av England at Alys skulle bli trolovet til Henriks sønn Rikard.[2] Hun ble deretter sent til kongeriket England og hennes forestående svigerfar Henrik holdt henne ved sitt hoff i mange år.

I 1177 hadde dette blitt en skandale og en kilde til friksjon mellom England og Frankrike. I dette året hadde kardinal Peter av St Chrysogonus på vegne av pave Alexander III truet med å sette Englands kontinentale besittelser under interdikt om Henrik ikke gikk videre med Alys’ bryllup til sin sønn. Henrik greide å pasifisere Ludvig VII mens han fortsatt unngikk sakens kjerne: Alys forble hos Henrik uten å bli gift.[3] Det var omfattende rykter om at kongen hadde gjort henne til sin elskerinne og at hun hadde født ham et barn. Det ble sagt om Alys at «med unntak av hennes utseende var det som ble sagt om henne ikke bra», da hun ble ansett som promiskuøs resten av livet.

Da kong Henrik døde den 6. juli 1189 etterfulgte hennes forlovede gjennom en årrekke, Rikard Løvehjerte, til tronen, men han avsluttet deres offisielle forhold i den italienske byen Messina i mars 1191 på det grunnlag at hun hadde født hans far et barn. Hun ble sendt tilbake til Frankrike i 1195.

Hennes bror, kong Filip II August av Frankrike, hadde tilbudt henne til Rikards yngre bror Johan av England i 1192, men dronningmoren Eleanora av Aquitaine satte en stopper for de planene. Isteden ble Alys den 20. august 1195 giftet bort til greve Vilhelm eller Guillaume II av Ponthieu, og i medgift fikk hun fylkene Eu og Arques i Normandie, og et lån på 5 000 mark. De fikk tre døtre: Jean (dødfødt) i 1214, Marie, grevinne av Ponthieu (død 1250 eller 1251), og Isabelle som ble abbedisse av Épagne. Når Alys døde er ukjent, men hun var fortsatt i live i den 28. juli 1218.

I fiksjonen[rediger | rediger kilde]

Som «Alasia av Frankrike» opptrer hun i Eleanor Anne Pordens episke dikt Cœur de Lion fra 1822. Her blir hun portrettert som skipbrudden i det tredje korstog og går inn i hæren til Saladin for hevne seg på Rikard Løvehjerte for hans avvisning av henne. Hun kjempet som en kvinnelig ridder under navnet 'Zorayda', og hun blir dødelig såret i en kamp med den unge ridderen Pardo, et hittebarn som Rikard har fostret. Mens hun dør avslører hun at hun er den unge mannens mor, og at Henrik II, som hadde forført henne i tenårene, var hans far.

Alys figurerer i en rekke historiske romaner. Hun har en mindre rolle i Sharon Kay Penmans roman Time and Chance. Den amerikanske forfatteren og dikteren Judith Koll Healey utga den historiske romanen The Canterbury Papers (som har tittelen The Lost Letters of Aquitaine utenfor USA) i 2004. Den avbilder Alys som Alaïs i hennes senere år etter at hun har reist tilbake til Frankrike, og hun blir deretter sendt på et oppdrag til England for å skaffe en del brev fra Canterburykatedralen for Eleanora av Aquitaine.

Alys er hovedperson i James Goldmans skuespill The Lion in Winter hvor hun er portrettert som Henrik IIs elskerinne. Hun ble spilt av Jane Merrow i filmutgaven fra 1968, og av Yuliya Vysotskaya i en filmatisering for TV i 2003.

Hun ble også spilt av Katherine DeMille, den adopterte datteren av Cecil B. DeMille, i hans film fra 1935, The Crusades. Susan Shaw portretterte henne i den britiske TV-serien for barn, Richard the Lionheart (1962), og av Lorna Charles (13 år) og av Lucy Gutteridge (som eldre tenåring og voksen) i BBCs TV-drama-serie The Devil's Crown (1978).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ En del genealogiske kilder og slektsnettsteder, med støtte hos Anselme, P.: Histoire généalogique et chronologique de la maison royale de France, 1725 (bind. 1, side 77), hevder at Alys var født i 1170. Dette er umulig, ikke bare ettersom hun var trolovet i januar 1169, men også for at hun må ha vært i giftemoden alder i 1177 da paven krevde at hun måtte bli gift øyeblikkelig.
  2. ^ Robert av Torigny: Chronicle in Chronicles of the reigns of Stephen, Henry II, and Richard I, red. Richard Howlett, bind 4, side 240; John av Salisbury: Letters (red. W. J. Millor, H. E. Butler) bind 2, sidene 648-649.
  3. ^ Roger av Hoevden: Annaler 1177.

Litteratur[rediger | rediger kilde]