Alminnelig inntekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Alminnelig inntekt er alle skattepliktige inntekter fratrukket skattemessige fradrag. Positiv alminnelig inntekt er grunnlaget for utligning av inntektsskatt.[1] Alminnelig inntekt er et beregningsgrunnlag for skatt på alminnelig inntekt for personlige skatteytere og upersonlige skattesubjekter, det vil si bedrifter. Alminnelige inntekter omfatter arbeidsinntekter, kapitalinntekter og næringsinntekter, med fratrekk for alle fradragsberettigede kostnader. Skatt på alminnelig inntekt er derfor en nettoskatt.[2]

Skattesatsen for alminnelig inntekt for person- og bedriftsskatteytere er på 27 % i Norge, fra og med 2014.[trenger referanse] Tidligere har den vært uforandret på 28% i mange år. I Finnmark og Nord-Troms er skattesatsen 24,5 % for personlige skatteytere.[3] For 2016 er skattesatsen endret til 25 %, mens den i 2017 vil bli satt ytterligere ned til 24 %.

Utregningen av alminnelig inntekt[rediger | rediger kilde]

   Arbeidsinntekt
+ Overføringer[4]
+ Kapitalinntekt[5]
= Bruttoinntekt
- Inntektsfradrag[6]
= Alminnelig inntekt
- Særfradrag
- Personfradrag (for personlige skatteytere)
= Grunnlag for beregning av kommune- og fylkesskatt og fellesskatt[2]

Den endelige skatten vil bli redusert med størrelsen på skattefradragene, f.eks. BSU-fradraget.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ssb.no Statistisk sentralbyrås definisjon av Alminnelig inntekt
  2. ^ a b Arvid Aage Skaar& Tor S Kildal: Bedriftsskatterett, 11.utgave, 2009, Gyldendal Norsk Forlag
  3. ^ Skatteetaten - Alminnelig inntekt Arkivert 11 mars 2008 hos Wayback Machine.
  4. ^ For eksempel pensjon og barnetrygd.
  5. ^ For eksempel salgsinntekter og renter.
  6. ^ For eksempel gjeldsrenter og reiser mellom jobb og hjem og minstefradrag.


Se også[rediger | rediger kilde]