Alexandra David-Néel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alexandra David-Néel
Alexandra David-Néel
Alexandra David-Néel,
i Lhasa 1924
Født 24. oktober 1868
Saint-Mandé, Val-de-Marne
Død 8. september 1969 (100 år)
Digne
Yrke Forfatter, reisende, buddhist
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Språk Fransk
Sjanger Reisefortellinger, buddhisme

Alexandra David-Néel, født Louise Eugénie Alexandrine Marie David (24. oktober 18688. september 1969) var en belgisk-fransk reisende, spiritualist, buddhist, anarkist,[1] og forfatter, mest kjent for sitt besøk til Lhasa i Tibet på en tid da stedet var forbudt for utlendinger. David-Néel skrev over 30 bøker om østlig religion, filosofi og sine reiser. Hennes tekster inspirerte og påvirket blant annet beat-forfatterne Jack Kerouac og Allen Ginsberg, filosofen Alan Watts, og mystikeren Benjamin Creme. Hennes reise til Tibet er særlig beskrevet i reiseskildringen Voyage d'une Parisienne à Lhassa (1927).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Alexandra David-Néel som tenåring, 1886

David-Néel ble født i Saint-Mandé, Val-de-Marne, en av de østlige forstendene til Paris, flyttet til Brussel med sin familie da hun var seks år gammel. Allerede i sine unge år hadde hun en sterk lengsel etter frihet og åndelighet. Da hun var 18 år hadde hun allerede besøkt England, Sveits, og Spania på egenhånd. Hun var også politisk interessert, og knyttet seg til anarkistene. Hun skrev en anarkistisk avhandling som den franske geografen og anarkisten Elisée Reclus (1820–1905) skrev et forord til. Ulike utgiverne var derimot avvergende til å utgi boken, men hennes venn Jean Haustont trykte kopier på egen hånd, og den ble til sist utgitt i minst fem språk.[1]

I 1890 og 1891 reiste hun på egenhånd gjennom India og vendte først tilbake da hun gikk fri for penger. Fra 1895 til 1897 var hun prima donna med et turnerende fransk operaselskap i Indokina og opptrådte på Hanois operahus og andre steder med La traviata og Carmen.[2]

I Tunis i 1900 møtte og bodde sammen med jernbaneingeniøren Philippe Néel. De giftet seg i 1904. I 1911 forlot hun ektemannen og reiste for andre gang til India, blant annet for å studere buddhisme. Hun ble invitert til det kongelige kloster i Sikkim i Himalaya hvor hun møtte kronprins Sidkeong Tulku Namgyal. Hun ble hans fortrolig og åndelige søster, og hun møtte også den 13. Dalai Lama to ganger i 1912. Hun fikk da anledning til å stille ham spørsmål om buddhismen, noe som var enestående for en europeisk kvinne på denne tiden.

I tiden 1914–1916 bodde hun i en grotte i Sikkim, ikke langt fra grensen mot Tibet, for å fordype seg i åndelighet sammen med den unge sikkimesiske munken Aphur Yongden. Han ble siden hennes livslange reisefølge, og som hun også kom til å adoptere. Derfra snek de seg over grensen, og i august 1916 møtte de Panchen Lama, den nest øverste tibetansk buddhismes gelugtradisjon. Sikkim var den gang et britisk protektorat og da de britiske myndighetene ble oppmerksom på deres tilstedeværelse ble de tvunget til å forlate landet.

Grunnet krigshandlingene under den første verdenskrig ble det ikke mulig å reise til Europa, og i 1916 reiste Alexandra David-Néel og Yongden isteden til Japan. Her møtte de den japanske buddhistmunken Ekai Kawaguchi som hadde besøkt Lhasa i 1901 forkledd som en kinesisk lege. Det inspirerte dem til å besøke Lhasa forkledd som pilegrimer. Etter å å ha reist gjennom Kina fra øst til vest nådde de til sist fram til Lhasa i 1924, og tilbrakte to måneder i byen.

Alexandra David-Néel, 1933
Yongden, David-Néels reisefølge og adoptivsønn, 1933

I 1928 ble David-Néel lovlig skilt fra sin ektefelle Philippe, men de fortsatte å utveksle brev og han fortsatte å understøtte henne helt til sin død i 1941. Hun bosatte seg i den franske byen Digne i Provence, og i løpet av de neste ni årene skrev bøker. I 1929 fikk hun utgitt sin mest kjente, og best likte bok, Mystiques et Magiciens du Tibet.

I 1937 besluttet Yongden og David-Néel reise til Tibet på nytt, da gjennom Sovjetunionen, og reisen tok såpass lang tid at den andre verdenskrig hadde brutt ut. De endte til sist opp i Kangding (tibetansk: Dartsedo) som historisk sett har tilhørt tibetanske regionen Kham, men er i dag en del av sørvestlige Kina. Her fortsatte hun sine studier av hellig tibetansk litteratur. Hun ble værende i byen resten av krigens varighet. I løpet av denne tiden fullførte de også en vandring (circumambulation) rundt det hellige fjellet Amne Machin (tibetansk: A'nyêmaqên).

Paret vendte tilbake til Frankrike i 1946. Alexandra David-Néel var da 78 år gammel. I 1955 døde Yongden 56 år gammel. Hun fortsatte sine studier og forfatterskap i Digne fram til hun døde, nær 101 år gammel. I henhold til hennes siste vilje og testamente skulle hennes aske blandes sammen med den til Yongden og bli spredt i elven Ganges, det fant sted i 1973 ved Varanasi av hennes venninne Marie-Madeleine Peyronnet.

Atlas, en opera i tre akter, komponert av Meredith Monk for 18 stemmer og et lite kammerorkester, har en fortelling meget løselig basert på livet og forfatterskapet til Alexandra David-Néel. Operaen ble bestilt i fellesskap av amerikanske Houston Grand Opera, Walker Art Center i Minneapolis, og American Music Theater Festival i Philadelphia. Det hadde premiere i februar 1991 i Houston, deretter i Philadelphia og Minneapolis samme år.[3]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1898 Pour la vie
  • 1911 Le modernisme bouddhiste et le bouddhisme du Bouddha
  • 1927 Voyage d'une Parisienne à Lhassa (1927, My Journey to Lhasa)
  • 1929 Mystiques et Magiciens du Tibet (1929, Magic and Mystery in Tibet)
  • 1930 Initiations Lamaïques (Initiations and Initiates in Tibet)
  • 1931 La vie Surhumaine de Guésar de Ling le Héros Thibétain (The Superhuman Life of Gesar of Ling)
  • 1933 Grand Tibet; Au pays des brigands-gentilshommes
  • 1935 Le lama au cinq sagesses
  • 1938 Magie d'amour et magic noire; Scènes du Tibet inconnu (Tibetan Tale of Love and Magic)
  • 1939 Buddhism: Its Doctrines and Its Methods
  • 1940 Sous des nuées d'orage; Recit de voyage
  • 1949 Au coeur des Himalayas; Le Nepal
  • 1951 Ashtavakra Gita; Discours sur le Vedanta Advaita
  • 1951 Les Enseignements Secrets des Bouddhistes Tibétains (The Secret Oral Teachings in Tibetan Buddhist Sects)
  • 1951 L'Inde hier, aujourd'hui, demain
  • 1952 Textes tibétains inédits
  • 1953 Le vieux Tibet face à la Chine nouvelle
  • 1954 La puissance de néant, by Lama Yongden (The Power of Nothingness)
  • Grammaire de la langue tibetaine parlée
  • 1958 Avadhuta Gita
  • 1958 La connaissance transcendente
  • 1961 Immortalite et reincarnation: Doctrines et pratiques en Chine, au Tibet, dans l'Inde
  • L'Inde où j'ai vecu; Avant et après l'independence
  • 1964 Quarante siècles d'expansion chinoise
  • 1970 En Chine: L'amour universe! et l'individualisme integral: les maitres Mo Tse et Yang Tchou
  • 1972 Le sortilège du mystère; Faits étranges et gens bizarre rencontrés au long de mes routes d'orient et d'occident
  • 1975 Vivre au Tibet; Cuisine, traditions et images
  • 1975 Journal de voyage; Lettres à son Mari, 11 août 1904 – 27 decembre 1917. Vol. 1. Ed. Marie-Madeleine Peyronnet
  • 1976 Journal de voyage; Lettres à son Mari, 14 janvier 1918 – 31 decembre 1940. Vol. 2. Ed. Marie-Madeleine Peyronnet
  • 1979 Le Tibet d'Alexandra David-Neel
  • 1981 Secret Oral Teachings in Tibetan Buddhist Sects
  • 1986 La lampe de sagesse
Vei oppkalt etter Alexandra David Neel i Massy (Essonne), forstad til Paris.

Mange av Alexandra David-Neels bøker ble utgitt mer eller mindre samtidig i Frankrike og England.

Film[rediger | rediger kilde]

  • Alexandra David-Néel – J´irai au pays des neiges; F 2012

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Foster, Barbara & Foster, Michael (2002): The Secret Lives of Alexandra David-Neel – A Biography of the Explorer of Tibet and Its Forbidden Practices. ISBN 1-58567-329-3; amerikansk utgave: Forbidden Journey – The Life of Alexandra David-Neel, ISBN 0-06-250345-6. Denne boken er basert på omfattende intervjuer med David-Néels sekretær ved Digne og hennes brev til ektemannen, nå utgitt på fransk som Journal de voyage: lettres a son mari.
  • Middleton, Ruth (1989): Alexandra David-Neel. Boston, Shambhala. ISBN 1-57062-600-6.
  • Norwick, Braham (1976): «Alexandra David-Neel's Adventures in Tibet: Fact or Fiction?» i: The Tibet Journal. Vol. 1, Nos. 3 & 4. s. 70–74.
  • Heurck, Philippe van (1995): Alexandra David-Néel (1868–1969). Mythos und Wirklichkeit. ISBN 978-3-9802975-7-8

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Haughton, Brian: A Mystic in Tibet – Alexandra David-Neel. Sitat: «Mystic, anarchist, occultist and traveller, (...) In 1899, Alexandra composed an anarchist treatise with a preface by the French geographer and anarchist Elisée Reclus...»
  2. ^ David-Neel, Alexandra (2004): Explorer at the Roof of the World, Infobase Publishing, s. 24. Sitat: "«At last, in the autumn of 1895, Alexandra landed a ... 31 She spent the next two yearstouring French Indochina, now Vietnam, appearing in Hanoi, Haiphong, and elsewhere, while performing lead roles in such operas as La Traviata and Carmen»
  3. ^ Grimshaw, Jeremy: «Atlas, an opera in 3 parts for 18 voices & large ensemble». Allmusic.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Alexandra David-Néel – bilder, video eller lyd