Albert Leo Schlageter
| Albert Leo Schlageter | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. aug. 1894[1][2] Schönau im Schwarzwald[3] | ||
| Død | 26. mai 1923[1][4][2] (28 år) Golzheim[5] | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, offiser, soldat | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Schönau im Schwarzwald | ||
Albert Leo Schlageter (født 12. august 1894 i Schönau im Schwarzwald (Baden), henrettet 26. mai 1923 på Golzheimer Heide ved Düsseldorf) var en tysk nasjonalistisk aktivist som ble henrettet av franskmennene i Ruhr. Etter å ha tjenestegjort i første verdenskrig ble han medlem av et frikorps og deltok blant annet i Kappkuppet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Schlageter ble født i Schönau i Wiesental i Baden, som ett av elleve barn i en katolsk bondefamilie. I Schönau gikk han på Bürgerschule, deretter fikk han i Freiburg im Breisgau på det humanistiske Berthold-Gymnasium og så på det humanistiske gymnasium i Konstanz. Han ønsket å bli katolsk prest, og i gymnastiden bodde han i de erkebiskopelige konvikter i Freiburg henholdsvis Konstanz.[trenger referanse]
Første verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Etter utbruddet av første verdenskrig tok han Notabitur (nødartium) og meldte seg frivillig til hæren. Under krigen deltok han i en rekke slag, blant annet Flandernslaget i 1915, slaget ved Somme i 1916 og slaget ved Verdun. Etter befordring til løytnant deltok han i det tredje Flandernslaget i 1917.
Etter første verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Etter krigen gikk Schlageter tidlig inn i frikorpset, en høyreorientert, paramilitær enhet som søkte å slå ned kommunistiske opprør og separatisme, og kjempet blant annet i Baltikum. Dessuten var han offiser i Ruhrområdet under den franske okkupasjonen. Her arbeidet han mot det som frikorpset anså som okkupantenes utplyndring av Tyskland. Han ble arrestert, dømt til døden for sabotasje og så henrettet 26. mai 1923 utenfor Düsseldorf.
Æresbevisninger i nazitiden
[rediger | rediger kilde]
Schlageter ble regnet som en folkehelt,[trenger referanse] og i 1931 ble det reist et monument til hans ære. Dette ble fjernet etter andre verdenskrig. Nasjonalsosialistene trykket ham raskt til sitt bryst som et perfekt eksempel på «det nye menneske».[trenger referanse] Adolf Hitler sa da han fikk høre om henrettelsen at «det tyske folk er ikke verdig et slikt offer».[trenger referanse] Rossbach-gruppen, en av frikorpsenhetene, bestemte seg for å hevne hans død, og en gruppe som antagelig besto av blant andre Martin Bormann og Rudolf Franz Höss drepte Walter Kadow, som skal ha vært angiveren som meldte Schlageter til de franske myndighetene.[trenger referanse]
Hans brev ble utgitt i bokform under det nasjonalsosialistiske regimet, og Hanns Jolst skrev et drama om hans liv som ble oppført på scener over hele Tyskland. Seilskipet «Alfred Leo Schlageter» var oppkalt etter ham. Det ble sjøsatt i 1937, og beslaglagt etter andre verdenskrig og gitt til Brasil, hvor det ble omdøpt til «Guanabara». I 1961 ble det kjøpt av den portugisiske marinen, hvor det fortsatt seiler som skoleskip under navnet «Sagres II».
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schlageter-albert-leo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jay W. Baird: The Martyrdom of Albert Leo Schlageter. In: To Die for Germany: Heroes in the Nazi Pantheon. Indiana University Press, 1992, ISBN 0-253-20757-6, S. 13–40.
- Manfred Franke: Albert Leo Schlageter. Der erste Soldat des 3. Reiches. Die Entmythologisierung eines Helden. Prometh, Köln 1980, ISBN 3-922009-38-7.
- Ralf Hoffrogge: Der Sommer des Nationalbolschewismus? Die Stellung der KPD-Linken zum Ruhrkampf und ihre Kritik am „Schlageter-Kurs“ von 1923 Arkivert 3. oktober 2017 hos Wayback Machine., in: Sozial.Geschichte Online, Nr. 20/2017.
- Ludwig Hügen: War Albert Leo Schlageter im März 1923 in Schiefbahn? In: Heimatbuch des Kreises Viersen. Band 48. Hrsg. Oberkreisdirektor Viersen. Viersen 1997, S. 206–210.
- (de) Johannes Hürter: «Schlageter, Albert Leo.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 23, Duncker & Humblot, Berlin 2007, ISBN 978-3-428-11204-3, s. 23 (digitalisering).
- Friedrich Georg Jünger, Albert Leo Schlageter. In: Ernst Jünger (Hrsg.): Die Unvergessenen. München 1928, S. 302–311 (Im Bestand Deutsches Literaturarchiv)
- Michael Knauff: Das Schlageter-Nationaldenkmal auf der Golzheimer Heide in Düsseldorf. In: Geschichte im Westen. Heft 2, 1995, S. 198ff.
- Joachim Kuropka: Schlageter und das Oldenburger Münsterland 1923/1933. Ein Markstein auf dem Weg zur Revolution des Nihilismus. In: Jahrbuch für das Oldenburger Münsterland. 1984, S. 85–98.
- Klaus Pabst: Der Ruhrkampf. In: Walter Först (Hrsg.): Zwischen Ruhrkampf und Wiederaufbau. (= Beiträge zur neueren Landesgeschichte des Rheinlandes und Westfalens. Band 5). Köln/ Berlin 1972, S. 11–50. (Sonderausgabe für die Landeszentrale für politische Bildung des Landes Nordrhein-Westfalen)
- Matthias Sprenger: Landsknechte auf dem Weg ins Dritte Reich? Zu Genese und Wandel des Freikorpsmythos. Schöningh, Paderborn u. a. 2008, ISBN 978-3-506-76518-5.
- Stefan Zwicker: Albert Leo Schlageter - eine Symbolfigur des deutschen Nationalismus zwischen den Weltkriegen. In: Bernard Linek (Hrsg.): Nacjonalizm a tożsamość narodowa w Europie Środkowo-Wschodniej w XiX i XX w. Opole 2000, S. 199–214. (Sammelband im Volltext auf Osteuropa-Dokumente online)
- Stefan Zwicker: „Nationale Märtyrer“: Albert Leo Schlageter und Julius Fučík. Heldenkult, Propaganda und Erinnerungskultur. (= Sammlung Schöningh zur Geschichte und Gegenwart) Schöningh, Paderborn 2006, ISBN 3-506-72936-5. (Volltext auf Osteuropa-Dokumente online)
- Paul Rothmund: Albert Leo Schlageter 1923–1983. In: Das Markgräflerland. Heft 2/1983, S. 3–36.