Agnar Næss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Agnar Næss
Født22. mars 1911Rediger på Wikidata
FærderRediger på Wikidata
Død5. juli 1976Rediger på Wikidata (65 år)
Beskjeftigelse MilitærRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser KrigskorsetRediger på Wikidata
Agnar Næss, helt til venstre på bildet, med resten av mannskapet på Vingtor etter et tokt 2. mai 1942. Med et par unntak var dette det samme mannskapet som mottok Krigskorset for et tokt til Norge senere samme måned.
Næss mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse

Agnar Næss (født 22. mars 1911Hvasser i Tjøme, død 5. juli 1976[1]) var en norsk offiser i Marinens flyvåpen. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse, for sin innsats.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Næss dro allerede som fjortenåring på hvalfangst og tok etter hvert sjømannsskole, ble styrmann og deretter skipper.[1] Etter angrepet på Norge i 1940 kom Næss over til Storbritannia. I september 1940 begynte han ved Marinens radioskole. Han tjenestegjorde fra 1942 til 1945 i 333 skvadron og deltok i et stort antall flygninger i forskjellige oppdrag.[1]

I etterkant av Telavåg-tragedien i april 1942 var flere av radiosenderne på Vestlandet, og gruppene som opererte dem, i en farefull situasjon. Kvartermester Næss deltok i en redningsekspedisjon med Catalina-flyet «Vingtor», for å evakuere tre menn, en kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender.[2] Toktet gikk til Staveneset i Sunnfjord for å hente ut agentene Ole Hoff Snefjellå og Eivind Viken.[3] Operasjonen var ledet av kaptein Finn Lambrechts. Hele besetning på ni mann, åtte nordmenn og den britiske løytnant John M. Turner, som deltok som kjentmann, ble i statsråd 19. juni 1942 hedret med Krigskorset med sverd.[4] Dette var de første tildelinger av Krigskorset til norske militære. Kvartermester Næss og de øvrige norske medlemmer av besetningen fikk sine utmerkelser overrakt av kong Haakon i London 3. juni 1942.[5]

Etter andre verdenskrig fortsatte Næss sin tjeneste i Luftforsvaret. Han gjennomførte offisersskole i Storbritannia og tjenestegjorde blant annet ved Luftkommando Sør-Norge.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Rune Sørlie: «Agnar var en ekte helt», Øyene, 31. mars 2010, s. 18.
  2. ^ Usynlige soldater, Oslo: Aschehoug, 1990, s. 134–136.
  3. ^ Dag Christensen: Hemmelig agent i Norge, Oslo: Hjemmets bokforlag, 1987, s. 79–80.
  4. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 54.
  5. ^ Asbjørn Barlaup: «På vingene for Norge», Verdens Gang, 8. februar 1947, s. 11.