Mord på Orientekspressen (roman)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rom 411 i hotell Pera Palas i Istanbul, Agatha Christie (øverst til høyre) skal ha skrevet Mord på Orientekspressen der

Mord på Orientekspressen er Agatha Christies 14. kriminalroman. Den ble opprinnelig utgitt 1. januar 1934 som Murder on the Orient Express i Storbritannia. Den amerikanske førsteutgaven ble offentliggjort senere samme år med tittelen Murder in the Calais Coach.[1][2] Tittelen ble forandret for å unngå forveksling med romanen Stamboul Train av Graham Greene, som hadde blitt utgitt i USA 1933 med tittelen The Orient Express.

Handling[rediger | rediger kilde]

Mord på Orientekspressen handler om den belgiske detektiven Hercule Poirot. Når han ankommer Tokatlian Hotell, mottar han et telegram som får han til å avlyse arrangementene og dra tilbake til London. Han prøver å få bestilt en kupe på første klasse, men det viser seg å være umulig siden det er mange reisende på denne tiden av året. Han får booket en kupe allikevel igjennom sin venn M. Bouc, som er direktør i Compagnie Internationale des Wagons-Lits. Etter påstigning blir Poirot konfrontert av en mann ved navn Mr. Samuel Ratchett. Han er en eldre amerikansk mann han tidligere har sett på Tokatlian. Ratchett mener at livet hans er i fare, og vil ansette Poirot som hans privat-detektiv. Poirot avslår tilbudet fordi han ikke liker ansiktet til mannen.

Den andre natten på reisen, siden han er den eneste som reiser til Italia, gir M. Bouc kupeen sin til Poirot som skal til Calais og videre til London. Dette gir Poirot rom ved siden av Mr. Ratchett. Toget stopper på grunn av ekstremt snøvær i nærheten av Vinkovci. Flere ting forstyrrer nattesøvnen til Poirot den natten, særlig et skrik fra Ratchetts kupe. Poirot bestemmer seg for at det sikkert bare er en bagatell og sover videre. Morgenen etter blir Poirot informert av M. Bouc om at Mr. Ratchett har blitt drept, og han ber Poirot om å etterforske saken.

Etter at Poirot og Dr. Constantine undersøker kroppen til Ratchett og kupeen hans, finner Poirot et notat med ordene – «lille Daisy Armstrong». Det gjør at Poirot kan fastslå Ratchetts virkelige identitet, og kanskje også motivet for drapet. Noen år tidligere, i USA, ble tre år gamle Daisy Armstrong kidnappet av en mann med navn Lanfranco Cassetti. På tross av løsepengene som skulle kreves av Armstrong familien, ble barnet drept. Cassetti ble tatt, men forlot landet etter at han ble frikjent. Det var mistenkt at Cassetti brukte betydelige ressurser for å rigge rettssaken. Poirot konkluderer med at Cassetti og Ratchett er samme person.

Mens Poirot etterforsker drapet, oppdager han at alle på toget har en forbindelse til Armstrong-familien, og har derfor et motiv til å drepe Cassetti. Etter å ha grublet over bevisene, samler Poirot, Bouc og Dr. Constantine sammen de 13 andre mistenkte i restaurant-vognen. Han legger fram to mulige forklaringer på mordet på Cassetti. Den første muligheten er at en fremmed – en fiende av Cassetti – har gått om bord på toget i Vinkovci, det siste stoppet, drept Cassetti, og deretter flyktet ubemerket og kanskje også forlatt landet. Drapet skjedde en time tidligere enn det de trodde fordi de ikke la merke til at de hadde kommet inn i en annen tids-sone.

Den andre forklaringen er mer detaljert og oppsiktsvekkende: alle de mistenkte er skyldige. Poirots første mistanke var det at alle passasjerene på toget var av så mange forskjellige nasjonaliteter, og at bare i hjertet av USA ville en slik gruppe forskjellige individer ha en forbindelse til hverandre. Alle disse personene var blitt alvorlig påvirket av drapet på Daisy, og var rasende over at han hadde sluppet unna med det. De tok saken i egne hender, for å straffe Cassetti når loven ikke ville gjøre det.

Grevinne Andrenyi deltok ikke i drapet siden hun ville blitt sett på som hovedmistenkt, så Grev Andrenyi tok plassen hennes i stedet. En ekstra køye var booket under det falske navnet Harris, så ingen andre enn de sammensvorne og offeret ville være om bord på vognen, og den falske personen ville senere forsvinne og bli hovedmistenkt i drapet. Denne personen finnes selvfølgelig ikke. De største ulempene for drapsmennene var snøstormen, og tilstedeværelsen til Poirot.

Poirot oppsummerer at det kan ikke være noen annen måte drapet kan ha funnet sted, gitt bevisene som ble funnet. Flere av de mistenkte brøt sammen når de ble konfrontert med historien og når det blir avslørt at de har en tilknytning til Armstrong-familien. Mrs. Hubbard innrømmer at den andre teorien til Poirot er korrekt, men ber han om å fortelle politiet at hun har handlet alene i drapet. Bevisene kan bli lagt mot henne, og hun ville gjerne gå i fengsel hvis det betyr at de andre passasjerene vill gå fri. Bouc som sympatiserer veldig med Armstrong familien, erklærer den første teorien som riktig, Constantine er enig og forandrer den originale rapporten av mordet. Dette gjør at Poirot sin forklaring blir sannsynlig, og Poirot erklærer at han trekker seg fra saken.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ John Cooper and B. A. Pyke. Detective Fiction - the collector’s guide: Second Edition (side 82 og 86) Scholar Press. 1994. ISBN 0-85967-991-8
  2. ^ American Tribute to Agatha Christie