Adrian Pasdar
Adrian Pasdar | |||
---|---|---|---|
Født | Adrian Kayvan Pasdar 30. apr. 1965[1][2] (59 år) Pittsfield | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, filmregissør, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, stemmeskuespiller, komponist | ||
Utdannet ved | University of Florida Lee Strasberg Theatre and Film Institute | ||
Ektefelle | Natalie Maines (2000–2019) (avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Aktive år | 1996– | ||
IMDb | IMDb | ||
Adrian Kayvan Pasdar (født 30. april 1965) er en amerikansk skuespiller og filmregissør, mest kjent for sin rolle som «Nathan Petrelli» i superheltserien Heroes, og for å regissere filmen Cement.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Tidlig liv og familie
[rediger | rediger kilde]Pasdar ble født i Pittsfield i Massachusetts. Han er av iransk og tysk avstamning. Hans far, Homayoun Pasdar, var en kirurg som ble født i Iran og som flyttet til USA. Hans mor, Rosemarie Sbresny, ble født i Königsberg Tyskland.[3]
Anamarie «Pink» Pasdar er den yngre søsteren til Adrian. Hun er med i en episode av serien Mysterious Ways.[4] Hun er nå direktør ved American Conservatory Theater i San Francisco.
Pasdar giftet seg med sangersken Natalie Maines i bandet Dixie Chicks i juni 2000. Paret traff hverandre første gang i mai 1999, da de traff hverandre i bryllupet mellom Dixie Chicks-sangersken Emily Robison og Charlie Robison (som Adrian kjente). De giftet seg i Las Vegas i en billig seremoni, og har to barn, Jackson Slade Pasdar (født 15. mars 2001) og Beckett Finn Pasdar (født 14. juli 2004) og de bor i Los Angeles og Austin i Texas.[3]
Utdanning
[rediger | rediger kilde]Pasdar fikk et fotballstipend for å gå på University of Florida[5], men han ble hardt skadet i en trafikkulykke. Ulykken ga han et arr i ansiktet, store skader i beina, og holdt han i en rullestol i flere måneder.[3] Ute av stand til å spille fotball lengre, slutten han på skolen og dro hjem, der han tok seg jobb i en teatergruppe, People's Light and Theatre Company. Der arbeidet han med lyd og lys, og noe konstruksjon. En dag mens han bygget en scene, kuttet han av en del av sin venstre tommel. Han brukte erstatningen etter skaden til å betale for utdanning ved Lee Strasberg Theater Institute i New York.[3]
Karriere
[rediger | rediger kilde]Som skuespiller
[rediger | rediger kilde]19 år gammel gikk Adrian Pasdar på audition for en rolle i filmen Top Gun. Regissør Tony Scott ble så imponert at han laget en egen rolle, «Chipper», bare for han. Dette førte til større roller i filmer som Solarbabies (1986), Streets of Gold (1986), og Kathryn Bigelows 1987-film Near Dark (1987), med Pasdar i hovedrollen som «Caleb Colton». Andre større roller inkluderer Vital Signs (1990). I 1992 forlot han Hollywood og returnerte til New York, arbeidet med andre ting, mens han tok småroller som «Frankie» i Brian De Palmas Carlito's Way(1993).
Pasdar fikk en hovedrolle i den kortvarige TV-serien Profit. Fra 2000 til 2002 spilte så Pasdar hovedrollen som «Professor Declan Dunn» i dramaserien Mysterious Ways. Pasdar spilte «David McClaren» i de to siste sesongene av CBS-dramaet Judging Amy i perioden 2003 til 2005. I 2006 fikk han så høyprofilert gjesterolle som slesk advokat i Desperate Housewives.
Heroes
[rediger | rediger kilde]Pasdar ble virkelig kjent gjennom rollen som «Nathan Petrelli» i superheltserien Heroes. «Nathan Petrelli» har evnen til å fly. Han spiller en politiker som stiller til kongressvalg. «Nathan Petrelli» er broren til «Peter Petrelli» (som spilles av Milo Ventimiglia), og han er også «Claire Bennets» biologiske far, hun spilles av Hayden Panettiere.
Som regissør
[rediger | rediger kilde]Adrian Pasdar skrev og regisserte kortfilmen Beyond Belief og regisserte sin første film Cement, en refortelling av Othello i 1999. Denne filme vant to priser, og hadde skuespillere som Chris Penn, Jeffrey Wright, Sherilyn Fenn, Henry Czerny og var skrevet av Farscapes forfatter Justin Monjo. Pasdar sa: «I've used every ounce of energy and every drop of money I had to make Cement'»[6]
Priser og nominasjoner
[rediger | rediger kilde]Audience Award (AngelCiti Film Festival)
Grand Award (WorldFest Houston)
Filmografi
[rediger | rediger kilde]Som skuespiller
[rediger | rediger kilde]Denne oversikten er ikke komplett, se imdb.com for en komplett oversikt.
År | Tittel | Rolle | Skaper/regissør | Notater |
1986 | Top Gun | Chipper | Tony Scott | |
Solarbabies | Darstar | Alan Johnson | ||
Streets of Gold | Timmy Boyle | Joe Roth | ||
1987 | Made in USA | Dar | Ken Friedman | |
Near Dark | Caleb Colton | Kathryn Bigelow | ||
1989 | Cookie | Vito | Susan Seidelman | |
1990 | Torn Apart | Ben Arnon | Jack Fisher | |
The Lost Capone (TV-film) | Ricard Hart/Jimmy Capone | John Gray | ||
1991 | Shanghai 1920 (上海1920, Shang Hai yi jiu er ling) | Dawson Cole | Po-Chih Leong | |
Grand Isle | Robert Lebrun | Mary Lambert | ||
1992 | Just Like a Woman | Gerald Tilson/Geraldine | Christopher Monger | |
1993 | The Killing Box | Captain John Harling | George Hickenlooper | |
Carlito's Way | Frankie Taglialucci | Brian De Palma | ||
1994 | The Last Good Time | Eddie | Bob Balaban | |
Shadows of Desire (TV) | Jude Snow | Sam Pillsbury | ||
1995 | Slave of Dreams (TV) | Joseph | Robert M. Young | |
A Mother's Gift (TV-film) | William Deal | Jerry London | ||
1996 | Profit (TV-serie) | Jim Profit | David Greenwalt, John McNamara | hovedrolle |
The Pompatus of Love | Josh | Richard Schenkman | ||
1997 | Feds (TV-serie) | C. Oliver Resor | fast rolle | |
Wounded | Hanaghan | Richard Martin | ||
Love in Another Town (TV) | Jake Cantrell | Lorraine Senna | ||
House of Frankenstein (TV) | Detective Vernon Coyle | Peter Werner | ||
1998 | The Outer Limits (TV-serie) | Tanner Brooks | David Warry-Smith | |
2000–2002 | Mysterious Ways (TV-serie) | Declan Dunn | Peter O'Fallon | hovedrolle |
2003–2005 | Judging Amy (TV-serie) | David McClaren | Amy Brenneman, Bill D'Elia, John Tinker | gjentatt rolle (sesong 5-6) |
2005 | Desperate Housewives (TV-serie) | David Bradley | Marc Cherry | gjesterolle (3 episoder) |
2006-nåværende | Heroes (TV-serie) | Nathan Petrelli | Tim Kring | hovedrolle |
Som regissør
[rediger | rediger kilde]År | Tittel | Skribent | Produsent | Hovedroller | Andre ting |
1999 | Cement | Justin Monjo | D.J. Paul, Adrian Pasdar | Chris Penn, Jeffrey Wright, Sherilyn Fenn, Anthony DeSando, Henry Czerny | også co-produsent og komponist |
Trivia
[rediger | rediger kilde]- Hans filmselskap er Bobcat Films. Han har en tatovering av en «Bobcat» på sin høyre, øvre arm[3]
- Han har også en kinesisk tatovering av det kinesiske symbolet for Styrke, som han fikk mens han filmet Shanghai 1920 (上海1920, Shang Hai yi jiu er ling) (1991).[3]
- Han har også en tatovering av et anker på armen sin. Hans barns navn er skrevet på det. Det symboliserer at hans familie er hans anker og støtte i livet[3]
- Han spilte amerikansk fotball i en sesong for laget Florida Gators[3]
- Han datet ved en anledning, datteren til Gregory Peck, Cecilia Peck[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ filmportal.de, Filmportal-ID 0ee5a16a467f4217884a2856703b6496, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i Se profil på Internet Movie Database
- ^ «Anamarie Pasdar». imdb.com. Besøkt 16. mars 2019.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. juni 2010. Besøkt 15. juni 2010.
- ^ Pasdar, quoted in «Adrian Pasdar's television, film career working in Mysterious Ways» Arkivert 17. mai 2008 hos Wayback Machine. by Bridget Byrne. Chicago Sun-Times. 13. august, 2000.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Adrian Pasdar på Internet Movie Database
- (sv) Adrian Pasdar i Svensk Filmdatabas
- (da) Adrian Pasdar på Filmdatabasen
- (da) Adrian Pasdar på Scope
- (fr) Adrian Pasdar på Allociné
- (en) Adrian Pasdar på AllMovie
- (en) Adrian Pasdar hos Turner Classic Movies
- (en) Adrian Pasdar hos Rotten Tomatoes
- (en) Adrian Pasdar hos The Movie Database
- (en) Adrian Pasdar hos Behind The Voice Actors
- Bridget Byrne: «Adrian Pasdar's television, film career working in Mysterious Ways» Arkivert 17. mai 2008 hos Wayback Machine. Chicago Sun-Times, 13. august 2000.