Adhemar av Le Puy
| Adhemar av Le Puy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1055 | ||
| Død | 1. aug. 1098 Antiokia ved Orontes[1] | ||
| Beskjeftigelse | Pavelig legat, katolsk prest |
||
| Embete | Bishop of Le Puy-en-Velay (1077–1098), pavelig legat, katolsk biskop |
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
Adhemar (også kjent som Adémar, Aimar eller Aelarz) de Monteil (død 1. august 1098) var en av de fremste personene i det første korstog og biskop i Puy-en-Velay fra før 1087.
Adhemar viste intens begeistring for korstoget ved konsilet i Clermont i 1095.[trenger referanse] Der er bevis på at Urban II konfererte seg med Adhemar før konsilet.[trenger referanse] Han ble utnevnt til nuntius og utpekt til å lede korstoget av Urban. Han fulgte Raimond IV, greve av Toulouse, østover. Mens Raimond og de andre lederne ofte kranglet seg i mellom om lederskapet for korstoget, ble Adhemar alltid anerkjent som den åndelige lederen for korstoget.[trenger referanse]
Han forhandlet med Alexios I Komnenos ved Konstantinopel, reetablerte noe disiplin ved Nikea blant korsfarerne, utkjempet en avgjørende rolle i slaget ved Dorylaion og var stort sett ansvarlig for å opprettholde moralen under beleiringen av Antiokia gjennom forskjellige religiøse riter som inkluderte faste og markeringer av helligdager.[trenger referanse] Etter at Antiokia ble erobret i juni 1098, under den påfølgende beleiringen ledet av Kerboga, organiserte Adhemar en prosesjon gjennom gatene. Han fikk portene låst slik at korsfarerne, hvorav mange hadde begynt å få panikk, ikke skulle være i stand til å forlate byen. Han var ekstremt skeptisk til Peter Bartolomeus' funn i Antiokia av den hellige lanse, særlig siden han visste at en slik relikvie allerede eksisterte i Konstantinopel.[trenger referanse] Han var likevel villig til å la korsfarerhæren tro at den var ekte dersom det hevet moralen.
Da Kerbogha ble beseiret, organiserte Adhemar et rådsmøte i et forsøk på å gjøre slutt på kranglene om lederskapet, men han døde den 1. august 1098, antagelig av tyfus[trenger referanse]. Krangelen blant den høyere adelen var uløst, og marsjen mot Jerusalem ble utsatt i månedsvis. Den lavere klassen av fotsoldater fortsatte å tenke på Adhemar som leder.[trenger referanse] Noen av dem hevdet å ha blitt besøkt av hans ånd under beleiringen av Jerusalem. De fortalte at Adhemar ba dem holde en ny prosesjon rundt murene. Dette ble gjort, og Jerusalem ble tatt av korsfarerne i 1099.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Encyclopædia Britannica Eleventh Edition
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Medieval Sourcebook: Tale av Urban II ved konsilet i Clermont, 1095 (Fem versjoner av talen)