Hopp til innhold

Adhemar av Le Puy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adhemar av Le Puy
Adhémar de Monteil i ringbrynje bærer den hellige lanse i et slag i det første korstog.
Fødtca. 1055Rediger på Wikidata
Død1. aug. 1098Rediger på Wikidata
Antiokia ved Orontes
BeskjeftigelsePavelig legat, katolsk prest, katolsk biskop Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetFrankrike
Våpenskjold
Adhemar av Le Puys våpenskjold

Adhemar (også kjent som Adémar, Aimar eller Aelarz) de Monteil (født ca 1055, død 1. august 1098 i Antiokia ved Orontes) var en av de fremste personene i det første korstog og biskop i Puy-en-Velay fra før 1087.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Adhemar var bror til Viljam Hugo av Monteil, som også var med som korsfarer under det første korstog.[1]

Adhemar, som var blitt katolsk biskop av Le Puy i 1077, viste intens begeistring for korstoget ved konsilet i Clermont i 1095. Der er sannsynlig at pave Urban II konfererte med Adhemar før konsilet.[2]

Han ble utnevnt til nuntius og utpekt til å lede korstoget av pave Urban. Han fulgte Raimond IV, greve av Toulouse, på hans ferd østover. Mens Raimond og de andre lederne ofte kranglet seg i mellom om lederskapet for korstoget, ble biskop Adhemar alltid anerkjent som den åndelige lederen for korstoget.

Det første korstogs vei mot Det hellige land i 1097

Til Det hellige land

[rediger | rediger kilde]

Han forhandlet med den bysantinske keiser Alexios I Komnenos ved Konstantinopel, reetablerte noe disiplin ved Nikea blant korsfarerne, utkjempet en avgjørende rolle i slaget ved Dorylaion, og var stort sett den som var ansvarlig for å opprettholde moralen under beleiringen av Antiokia gjennom forskjellige religiøse riter som omfattet faste og markeringer av de store helligdager.

Etter at Antiokia ble erobret i juni 1098, under den påfølgende beleiringen ledet av atabeg Kerboga av Mosul, organiserte biskop Adhemar en prosesjon gjennom gatene. Han fikk portene låst slik at korsfarerne, hvorav mange hadde begynt å få panikk, ikke skulle være i stand til å forlate byen.

Han var ekstremt skeptisk til Peter Bartolomeus' funn i Antiokia av den hellige lanse, særlig siden han visste at en slik relikvie allerede eksisterte i Konstantinopel. Han var likevel villig til å la korsfarerhæren tro at den var ekte dersom det hevet moralen.

Da Kerbogha ble beseiret, organiserte Adhemar et rådsmøte i et forsøk på å gjøre slutt på kranglene om lederskapet. Men han døde den 1. august 1098 i Antiokia, antagelig av tyfus.

Biskop Adhemar ble begravet i Antiokia i St. Peter-basilikaen der.[2]

Krangelen blant den høyere adelen var uløst, og marsjen mot Jerusalem ble utsatt i månedsvis. Den lavere klassen av fotsoldater fortsatte å tenke på biskop Adhemar som leder. En prest ved navn Pietro Desiderio hevdet å ha blitt besøkt av hans ånd under beleiringen av Jerusalem. Ademars ånd hadde gitt instruksjoner om å faste i tre dager og deretter marsjere barbeint, i prosesjon rundt bymurene, noe som ble gjort, og bar, slik Ademars ånd hadde sagt, på hellige relikvier.[1] Dette ble gjort, og Jerusalem ble inntatt av korsfarerne i 1099.

Ademar hadde aldri forsøkt å påtvinge de kristne i Levanten den latinske kirkes overherredømme. Hans fravær, hans død, økte bruddet mellom Roma og Konstantinopel.

Resepsjon

[rediger | rediger kilde]

Adhémar de Monteil er en av hovedskikkelsene i Giuseppe Verdis opera Jérusalem, som ble uroppført i 1847 i Paris.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Kostick, Conor (2008). The social structure of the first Crusade. Leiden: Brill. ISBN 9789047445029. OCLC 607092233. 
  2. ^ a b Brundage, James A. (1959). «Adhemar of Puy: The Bishop and His Critics». Speculum. 34 (2): 201–212. JSTOR 2853164. doi:10.2307/2853164. 

Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]