Adhemar av Le Puy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Adhemar av Le Puy
Adhémar de Monteil à Antioche.jpeg
Adhémar de Monteil i ringbrynje bærer den hellige lanse i et slag i det første korstog.
Født1055 (juliansk)
Død1. august 1098
Antiokia ved Orontes
Beskjeftigelse Prest, katolsk biskop, pavelig legat
Nasjonalitet Frankrike

Adhemar (også kjent som Adémar, Aimar eller Aelarz) de Monteil (død 1. august 1098) var en av de fremste personene i det første korstog og biskop i Puy-en-Velay fra før 1087.

Adhemar viste intens begeistring for korstoget ved konsilet i Clermont i 1095.[trenger referanse] Der er bevis på at Urban II konfererte seg med Adhemar før konsilet.[trenger referanse] Han ble utnevnt til nuntius og utpekt til å lede korstoget av Urban. Han fulgte Raimond IV, greve av Toulouse, østover. Mens Raimond og de andre lederne ofte kranglet seg i mellom om lederskapet for korstoget, ble Adhemar alltid anerkjent som den åndelige lederen for korstoget.[trenger referanse]

Han forhandlet med Alexios I Komnenos ved Konstantinopel, reetablerte noe disiplin ved Nikea blant korsfarerne, utkjempet en avgjørende rolle i slaget ved Dorylaion og var stort sett ansvarlig for å opprettholde moralen under beleiringen av Antiokia gjennom forskjellige religiøse riter som inkluderte faste og markeringer av helligdager.[trenger referanse] Etter at Antiokia ble erobret i juni 1098, under den påfølgende beleiringen ledet av Kerboga, organiserte Adhemar en prosesjon gjennom gatene. Han fikk portene låst slik at korsfarerne, hvorav mange hadde begynt å få panikk, ikke skulle være i stand til å forlate byen. Han var ekstremt skeptisk til Peter Bartolomeus' funn i Antiokia av den hellige lanse, særlig siden han visste at en slik relikvie allerede eksisterte i Konstantinopel.[trenger referanse] Han var likevel villig til å la korsfarerhæren tro at den var ekte dersom det hevet moralen.

Da Kerbogha ble beseiret, organiserte Adhemar et rådsmøte i et forsøk på å gjøre slutt på kranglene om lederskapet, men han døde den 1. august 1098, antagelig av tyfus[trenger referanse]. Krangelen blant den høyere adelen var uløst, og marsjen mot Jerusalem ble utsatt i månedsvis. Den lavere klassen av fotsoldater fortsatte å tenke på Adhemar som leder.[trenger referanse] Noen av dem hevdet å ha blitt besøkt av hans ånd under beleiringen av Jerusalem. De fortalte at Adhemar ba dem holde en ny prosesjon rundt murene. Dette ble gjort, og Jerusalem ble tatt av korsfarerne i 1099.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Encyclopædia Britannica Eleventh Edition

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]