Adhemar av Le Puy
| Adhemar av Le Puy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1055 Valentinois | ||
| Død | 1. aug. 1098 Antiokia ved Orontes | ||
| Beskjeftigelse | Pavelig legat, katolsk prest, katolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Adhemar (også kjent som Adémar, Aimar eller Aelarz) de Monteil (født ca 1055, død 1. august 1098 i Antiokia ved Orontes) var en av de fremste personene i det første korstog og biskop i Puy-en-Velay fra før 1087.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Adhemar var bror til Viljam Hugo av Monteil, som også var med som korsfarer under det første korstog.[1]
Adhemar, som var blitt katolsk biskop av Le Puy i 1077, viste intens begeistring for korstoget ved konsilet i Clermont i 1095. Der er sannsynlig at pave Urban II konfererte med Adhemar før konsilet.[2]
Han ble utnevnt til nuntius og utpekt til å lede korstoget av pave Urban. Han fulgte Raimond IV, greve av Toulouse, på hans ferd østover. Mens Raimond og de andre lederne ofte kranglet seg i mellom om lederskapet for korstoget, ble biskop Adhemar alltid anerkjent som den åndelige lederen for korstoget.
Til Det hellige land
[rediger | rediger kilde]Han forhandlet med den bysantinske keiser Alexios I Komnenos ved Konstantinopel, reetablerte noe disiplin ved Nikea blant korsfarerne, utkjempet en avgjørende rolle i slaget ved Dorylaion, og var stort sett den som var ansvarlig for å opprettholde moralen under beleiringen av Antiokia gjennom forskjellige religiøse riter som omfattet faste og markeringer av de store helligdager.
Etter at Antiokia ble erobret i juni 1098, under den påfølgende beleiringen ledet av atabeg Kerboga av Mosul, organiserte biskop Adhemar en prosesjon gjennom gatene. Han fikk portene låst slik at korsfarerne, hvorav mange hadde begynt å få panikk, ikke skulle være i stand til å forlate byen.
Han var ekstremt skeptisk til Peter Bartolomeus' funn i Antiokia av den hellige lanse, særlig siden han visste at en slik relikvie allerede eksisterte i Konstantinopel. Han var likevel villig til å la korsfarerhæren tro at den var ekte dersom det hevet moralen.
Død
[rediger | rediger kilde]Da Kerbogha ble beseiret, organiserte Adhemar et rådsmøte i et forsøk på å gjøre slutt på kranglene om lederskapet. Men han døde den 1. august 1098 i Antiokia, antagelig av tyfus.
Biskop Adhemar ble begravet i Antiokia i St. Peter-basilikaen der.[2]
Krangelen blant den høyere adelen var uløst, og marsjen mot Jerusalem ble utsatt i månedsvis. Den lavere klassen av fotsoldater fortsatte å tenke på biskop Adhemar som leder. En prest ved navn Pietro Desiderio hevdet å ha blitt besøkt av hans ånd under beleiringen av Jerusalem. Ademars ånd hadde gitt instruksjoner om å faste i tre dager og deretter marsjere barbeint, i prosesjon rundt bymurene, noe som ble gjort, og bar, slik Ademars ånd hadde sagt, på hellige relikvier.[1] Dette ble gjort, og Jerusalem ble inntatt av korsfarerne i 1099.
Ademar hadde aldri forsøkt å påtvinge de kristne i Levanten den latinske kirkes overherredømme. Hans fravær, hans død, økte bruddet mellom Roma og Konstantinopel.
Resepsjon
[rediger | rediger kilde]Adhémar de Monteil er en av hovedskikkelsene i Giuseppe Verdis opera Jérusalem, som ble uroppført i 1847 i Paris.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Kostick, Conor (2008). The social structure of the first Crusade. Leiden: Brill. ISBN 9789047445029. OCLC 607092233.
- ^ a b Brundage, James A. (1959). «Adhemar of Puy: The Bishop and His Critics». Speculum. 34 (2): 201–212. JSTOR 2853164. doi:10.2307/2853164.
Kilder
[rediger | rediger kilde]Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
- Encyclopædia Britannica Eleventh Edition
- The First Crusade. Philadelphia: University of Pennsylvania Press. 1971. ISBN 0812210174.
- Murray, Alan V., "The Army of Godfrey of Bouillon, 1096–1099: Structure and Dynamics of a Contingent on the First Crusade" (PDF), Revue belge de philologie et d'histoire, 1992
- Runciman, Steven, A History of the Crusades, Volume I: The First Crusade and the Foundation of the Kingdom of Jerusalem, Cambridge University Press, Cambridge, 1951
- Riley-Smith, The First Crusaders, 1095–1131, Cambridge University Press, Cambridge, 1997
- Edgington, Susan, Albert of Aachen: Historia Ierosolimitana, History of the Journey to Jerusalem, Clarendon Press, 2007 (available on Google Books)
- Kostick, Conor (2008). The Social Structure of the First Crusade. ISBN 9789004166653. doi:10.1163/ej.9789004166653.i-324.
- Brundage, James A. (1959). «Adhemar of Puy: The Bishop and His Critics». Speculum. 34 (2): 201–212. JSTOR 2853164. doi:10.2307/2853164.
- Derbes, Anne (1991). «A Crusading Fresco Cycle at the Cathedral of le Puy». The Art Bulletin. 73 (4): 561–576. JSTOR 3045830. doi:10.2307/3045830.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Medieval Sourcebook: Tale av Urban II ved konsilet i Clermont, 1095 (Fem versjoner av talen) Arkivert 1. desember 1998 hos Wayback Machine.