Simpelt flertall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Simpelt flertall oppnås i en forsamling eller elektorat dersom ett forslag får flere stemmer enn andre, men ikke nødvendigvis 50 % av de avgitte stemmer. [1][2]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Simpelt flertall brukes når en voterer over tre eller flere alternativer, der en lar saken bli avgjort av det forslag som får flest stemmer, uten å gjennomføre flere voteringsrunder der de som har stemt på forslag som har falt får anledning til å stemme subsidiært. Storbritannia velger kandidater til underhuset ved flertallsvalg i enmannskretser ved hjelp av simpelt flertall. [3]

Simpelt flertall brukes ofte feilaktig i sammenhenger der alminnelig flertall er korrekt. På engelsk kalles valgordninger som bruker simpelt flertall for "first past the post". I senatet i USA er sammensetningen normalt slik at forslag som går igjennom i praksis alltid får alminnelig flertall (>50%). Samtidig må senatet ha 60% tilslutningfor å få en sak opp til votering, så avstemninger må oppnå enten "simple majority" eller 60%, og kan skape et inntrykk av at simpelt flertall er 51%. [4]

Simpelt flertall er utbredt i uformelle sammenhenger, der den som får flest stemmer vinner.

Fordeler og ulemper[rediger | rediger kilde]

Valg med simpelt flertall er enkelt både å administrere og å telle opp ettersom blanke stemmer kan ignoreres, og det trengs bare en valgomgang. Når man stemmer for og mot ett alternativ vil simpelt flertall ikke bli stoppet av blanke stemmer eller fraværende stemmegivere. Dersom man stemmer over flere alternativer samtidig kan simpelt flertall føre til at alternativer med støtte fra en liten samlet gruppe kan vinne dersom flertallet er splittet.

Simpelt flertall i enmannekretser er lite proporsjonal som valgordning, og i 1983 fikk det liberale partiet og sosialdemokratene i Storbritannia til sammen 25,4% av stemmene, men bare 3,5% av mandatene. [3]

Referanser[rediger | rediger kilde]