Şanlıurfa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Şanlıurfa
Şanlıurfa
Moskeen bygd på stedet der man tror profeten Abraham var født.
Land Tyrkia Tyrkia
Provins Şanlıurfa
Status By
Borgermester Ahmet Eşref Fakıbaba (Justice and Development Party)(CHP)
Tidssone EET
Befolkning 498 111
Nettside Nettside

Mevlid-i Halil-moskeen

Şanlıurfa, ofte bare kalt Urfa til daglig (kurdisk Riha, arabisk الرها al-Ruhā, gammelsyrisk ܐܘܪܗ Urhoy, armensk Ուռհա Owr'ha), i antikken Edessa, er en by sørøst i Tyrkia med omkring en halv million innbyggere. Şanlıurfa er administrasjonssted for provinsen Şanlıurfa. Det er en by med hovedsakelig arabisk, kurdisk og turkmensk befolkning. Urfa ligger på ei stor, åpen slette, omkring 80 km øst for elva Eufrat. Byen er et veiknutepunkt og et handelssenter i et fruktbart jordbruksdistrikt. Urfa har ruiner av Edessa fra oldtiden, som i perioden 137 f.Kr.–216 e.Kr. var hovedstad i kongeriket Osroene og som senere var et senter for de syriske kristne.

Etter tradisjonen skal profetene Abraham og Job være født i Urfa. I dag er Urfa en pilegrimsby for muslimer og er den 5. helligste by innen islam.

Historie[rediger | rediger kilde]

Antikken[rediger | rediger kilde]

Byen ble grunnlagt i 200-tallet f.Kr. av seleukidene, som fylte byen/militærkolonien med makedonsk-greske kolonister. Den fikk navnet Edessa etter en by av samme navn i Makedonia, hvor Seleukide-dynastiets grunnlegger Seleukos I kom fra. Edessa var en del af Seleukideriket frem til 66 f.Kr., dar området kom under romersk kontroll.

Byen var en del av Romerriket frem til delingen i 396 i Vestromerriket og Østromerriket, da Edessa naturlig nok hørte til det sistenevnte.

På 600-tallet og 700-tallet ble store deler av Midtøsten erobret av de muslimske arabere, som dermed også inntok Edessa. Byen forsatte imidlertids med å ha en overveiende kristen befolkning, - byen var også kjedt for å ha hatt en av de første kristne menigheter.

Armensk herredømme[rediger | rediger kilde]

I 1000-tallet kom byen igjen under kristen bysantinsk kontroll. Byens befolkning bestod no hovedsagelig av kristne armenske innbyggere. I 1080-årene ble byen erobret av tyrkerne, men et armensk opprør 1090-årene gav byen selvstendighet under den armenske fyrste Thoros. Da det første korstog i 1097 nådde frem til området, bad Thoros korsfarerne om hjelp, ettersom han fryktet repressalier fra sine muslimske naboer. Korsfarernes hovedhær valgte imidlertid å dra sørover mot Antiokia ved Orontes, men én enkelt korsfarerleder, Baudouin I de Boulogne, valgte å komme Thoros til hjelp.

Korsfarertiden[rediger | rediger kilde]

I perioden 1097–1144 var byen hovedstad i et korsfarerrike. Ved Baudouins ankomst ble han tilbudt å bli Thoros' etterfølger. Med dennes død kort tid etter fikk Edessa i 1098 sin første vesteuropeiske herre i grev Baudouin. Denne satte seg fore å utvide Edessas territorium til at omfatte flere av de omkringliggende byer, blant annet Turbessel og Douluk. Baudouin grunnla en stat etter den vesteuropeiske feudalmodell, men på grunn av områdets store armenske flertall måtte han være på god fot med disse. I 1100 arvet han den lille Jerusalemstaten og han måtte derfor overlate grevskapet Edessa til sin grandnevø, Baudouin II, som i de neste 18 år konsoliderte herredømmet over den edessanske stat.

Edessastaten ble ytterpunktet i den katolske kristendom og en front for for korsfarerne i deres kamper mot de muslimske naboer. I 1118 arvet grev Baudouin II tronen i Jerusalem etter Baudouin I, noe som betød at Baudouin II måtte overlate Edessa til fetteren Joscelin I de Courtenay, der nok må sies å være en av de dyktigste vesteuropeiske herskere over Edessa, som fikk et godt utbytte av den blomstrende handel i Orienten.

Efter en god regjeringstid ble Joscelin I etterfulgt av sin udugelige sønn Joscelin II, som var av halvt armensk og halvt fransk opphav. Joscelin II ødela Edessas forsvarsmessige muligheter ved å støte fra seg sine muslimske allierte og ikke ta trusselen fra det nærliggende Mosul alvorlig. I 1144 falt Edessa etter en hard beleiring til den dyktige muslimske atabeg Ad-Din Zangi av Mosul. Joscelin II prøvde i de neste par år å gjenerobre Edessa, men det vesteuropeiske herredømme over byen var forbi. I de neste 50 år var det stadig etterkommere av Joscelin II som gjorde krav på Edessa.

Senere historie[rediger | rediger kilde]

Etter tiden med vesteuropeisk herredømme, skiftet Edessa hender mellom flere forskjellige rivaliserende muslimske dynastier, blant annet etterkommerne av Zengi og Saladins kurdiske dynasti, ayyubidene.

Midt på 1200-tallet kom byen under mongolsk herredømme, men dette var kortvarig.

Århundrer senere, fra 1637, var byen en del av det osmanske rike, men byen oppnådde aldri den samme betydning igjen som den hadde hatt i middelalderen under de skiftende kristne og muslimske herskere. I 1895 ble det gjennomført flere store massakre mot kristne armenere i Urfa; senere ble det verre og det ble en massiv flukt av kristne fra byen, særlig mot Aleppo. Byen hadde en stor armensk og assyrisk befolkning frem til folkemordene på disse folkene under første verdenskrig.

I moderne tid kom byen under fransk herredømme, for til sist å bli en del av det moderne Tyrkia.

Klima[rediger | rediger kilde]

Şanlıurfa har et halvtørt klima. Şanlıurfa er særdeles varm om sommeren. Temperaturene blir på det meste opp mot 41,5 °C. Det er nesten helt tørt om sommeren, mens om vintrene er kjølige og våte. Våren og høsten er mild og våt.

Klimadata for Şanlıurfa
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 10.1 11.9 16.7 22.3 28.8 34.8 38.8 38.3 33.9 27.0 18.4 11.9 24,41
Normal min. temp. °C 2.3 3.0 6.3 10.7 15.8 21.0 24.5 24.0 20.2 15.0 8.3 4.0 2,3
Nedbør (mm) 73.0 69.1 65.0 47.0 25.4 4.5 2.7 4.6 5.4 25.6 47.0 72.9
Relativ fuktighet 74 72 61 51 43 27 22 24 28 43 57 72 47,8
Normal antall regndager 11.9 11.1 10.7 9.5 6.5 1.5 0 0 0.9 5.2 8.5 10.9 76,7
Normal månedlige solskinnstimer 127.1 137.2 195.3 228 310 363 378.2 350.3 300 238.7 174 124 2 925,8

Kilder[rediger | rediger kilde]