Åkerkjølsnegl
| Åkerkjølsnegl | |||
|---|---|---|---|
 Antakelig en Åkerkjølsnegl.
| |||
| Nomenklatur | |||
| Deroceras agreste Linnaeus, 1758 | |||
| Synonymi | |||
| Agriolimax agrestes | |||
| Populærnavn | |||
| Åkerkjølsnegl | |||
| Hører til | |||
| åkerkjølsnegler, lungesnegler, snegler, bløtdyr | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | fuktig eng, krattskog | ||
| Utbredelse: | Nord-Europa | ||
Åkerkjølsnegl (Deroceras agreste), er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den har ikke sneglehus og er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av åkerkjølsnegler (Agriolimacidae). Åkerkjølsnegl er en av de vanlige sneglene i Norge.
Åkerkjølsnegl er fra mars 2011 artens norske navn.[1]
Det norske navnet åkerkjølsnegl brukes om flere av artene i slekten Deroceras som har flere nærstående arter, som nettkjølsneglen. For en sikker artsbestemmelse må en dissekere sneglen og se på genitaliene.
Utseende[rediger | rediger kilde]
Åkerkjølsnegl har en tydelig kjøl lengt bak på kroppen og åndehullet bak midten av kappen. Kroppen varierer i fargen, men er ofte lyst okerfarget, grå eller hvitaktig. Den er mellom 30 og 40 millimeter, noen ganger helt oppe i 50 millimeter.
Den har en tunge (Radula), også kalt raspetunge. Den har små harde tagger eller tenner av kitin. Med den rasper den i seg maten.
Åkerkjølsnegl er mer diffust farget og skiller seg fra Nettkjølsneglen (Deroceras reticulatum), som har kraftigere fargeflekker.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Åkerkjølsnegl finnes nesten overalt hvor det er litt fuktig. I hager, gressenger, skogkanter, kratt, langs vassdrag og lignende steder. Åkerkjølsnegl er nattaktiv og holder seg vanligvis skjult om dagen når luftfuktigheten er lavere. Den lever av planter.
Alle lungesnegler er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre gjensidig. Eggene legges i hulrom i jorden som sneglen har gravd ut. Den legger omtrent 20-30 egg hver gang og kan gjenta dette flere ganger i løpet av en sommer. Tilsammen kan hver snegl legge nærmere 400 egg. Åkerkjølsnegl er ettårig og kan enkelte år opptre svært tallrikt.
Skadedyr[rediger | rediger kilde]
Den er regnet som et skadedyr og kan opptre i så store mengder at den kan redusere en avling. Den lever av planter, som korn, kål, kløver, jordbær og ulike andre rotvekster.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Morten Günther (31.03.2011). «Hagefiende skifter navn» (norsk). Bioforsk. Arkivert fra originalen 16. oktober 2011. Besøkt 1. april 2011.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Åkerkjølsnegl – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Åkerkjølsnegl i Encyclopedia of Life
- (en) Åkerkjølsnegl i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Åkerkjølsnegl hos Artsdatabanken
- (sv) Åkerkjølsnegl hos Dyntaxa
- (en) Åkerkjølsnegl hos Fauna Europaea
- (en) Åkerkjølsnegl hos NCBI
- (en) Kategori:Deroceras agreste – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
