Nettkjølsnegl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nettkjølsnegl
 Foto: Rasbak
Vitenskapelig(e)
navn
:
Deroceras reticulatum
O. F. Müller, 1774
Norsk(e) navn: Nettkjølsnegl
Hører til: åkerkjølsnegler,
lungesnegler,
snegler,
bløtdyr
Habitat: fuktig eng, krattskog
Utbredelse: Europa, Nord-Afrika, Nord-Amerika

Nettkjølsnegl (Deroceras reticulatum), er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av åkerkjølsnegler (Agriolimacidae). Nettkjølsnegl er en av de vanligste sneglene i Norge.

Nettkjølsnegl er fra mars 2011 artens norske navn.[1]

Det norske navnet åkersnegl brukes om flere av artene i slekten Deroceras som har flere nærstående arter, som åkerkjølsneglen. For en sikker artsbestemmelse må en dissekere sneglen og se på genitaliene.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Nettkjølsnegl har en en tydelig kjøl lengt bak på kroppen og åndehullet bak midten av kappen. Kroppen varierer i fargen, men er ofte lyst okerfarget grå eller hvitaktig og mellom 30 og 40 millimeter

Nettkjølsnegl har kraftigere fargeflekker og skiller seg fra åkerkjølsneglen (Deroceras agreste), som er mer diffust farget.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nettkjølsnegl finnes nesten overalt hvor det er litt fuktig. I hager, gressenger, skogkanter, kratt, langs vassdrag og lignende steder. Nettsnegl er nattaktiv og holder seg vanligvis skjult om dagen når luftfuktigheten er lavere.

Den har en tunge med små tagger, også kalt raspetunge. Med den rasper den i seg deler av planter, som er det den lever av.

Alle lungesnegler er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. Eggene legges i hulrom i jorden som sneglen har gravd ut. Den legger omtrent 20-30 egg hver gang og kan gjenta dette flere ganger i løpet av en sommer.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Den er regnet som et skadedyr og kan opptre i så store mengder at den kan redusere en avling. Den lever av planter, som korn, kål, kløver, jordbær og ulike andre rotvekster.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Morten Günther (31.03.2011). Hagefiende skifter navn (norsk). Bioforsk. Besøkt 1. april 2011.