Cross-Skagerrak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Cross-Skagerrak er en 1 700 MW høyspent likestrømsoverføring mellom Norge og Danmark. Den ble tatt i bruk 1977 og går mellom den norske omformerstasjonen i Kristiansand og den danske i Tjele. Cross-Skagerak eies av det norske Statnett og det danske Energinet.dk.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Fordi et langt sjøkabelavsnitt gjennom Skagerrak er del av overføringen var det ikke mulig å bruke trefaset vekselstrøm for energioverføringen på grunn av det høye reaktive effekttapet som ville ha oppstått. Dessuten drives ikke de elektriske distribusjonsnettene i Norge og Danmark synkront, slik at også av denne grunnen en direkte sammenkobling av nettene ikke er mulig.

Cross-Skagerraks likestrømstrasé har en lengde på 240 km, hvorav 113 km er høyspentledninger på master i Norge og Danmark, og 127 km er sjøkabel. Den når delvis sjødybder på opp til 530 m, og var i lang tid verdens lengste sjøkabel.[1]

På norsk side befinner seg sjøkabelterminalen for Cross-Skagerrak 1–3 ved Kvarenesfjorden, for Skagerrak 4 i Kvivika i Kristiansand,[2] omformerstasjonen ved Stølen i Vennesla. Et felles elektrodeanlegg for returstrøm gjennom sjøvannet er plassert nord for Grosøya i Lillesand.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Cross-Skagerrak er en av de første høyspente energiovereføringsanleggene som bruker tyristorer. I den opprinnelige konfigurasjonen var den en bipolar høyspenningsledning med en driftsspenning på ±250 kV og en overføringskapasitet på 1000 MW.

1993 ble anlegget utvidet med et enpolt høyspenningsanlegg, Cross-Skagerrak 3. Det har en spenning på 350 kV mot jord, og en overføringskapasitet på 500 MW. Samtidig ble de to polene som allerede var i drift ombygd til enpolte anlegg, disse kan drives parallellkoblet med Kontiscan 3, som går mellom Danmark og Sverige, med motsatt polaritet.

I nærheten av Aggersund i Danmark krysset høyspentledningen sundet på 70 m høye master og et spenn på 470 m, før et sundkabel erstattet mastene.

På slutten av 2014 ble Cross-Skagerrak 4 satt i drift mellom Kristiansand og Tjele. Overføringen har en kapasitet på rundt 700 MW, og ble offisielt åpnet av Kronprins Frederik av Danmark og Kronprins Haakon Magnus av Norge 12. mars 2015.[4] Til forskjell fra linjene 1, 2 og 3 er hele strekningen lagt i kabel, med 137 km sjøkabel, og 12 km landkabel i Norge og 91 km i Danmark.[5][6]

I 2017 kranglet Statnett og Energinet om verdien av de 100 MW kapasitet som er reservert til automatiske sekundærreserver, som frekvensregulering.[7][8][9][10] Alternativt kan auksjon klare ydelsen.[11][12]

Driftssteder[rediger | rediger kilde]

Driftssted Koordinater
Kristiansand omformerstasjon, Stølen i Vennesla 58°15′36″N 7°53′55″Ø
Sjøkabelterminal Skagerrak 4, Kristiansand 58°13′18″N 8°02′28″Ø
Sjøkabelterminal Cross-Skagerrak 1–3, Kristiansand 58°7′45″N 8°10′3″Ø
Elektrodeanlegg for returstrøm, Lillesand 58°10′02″N 8°15′56″Ø
Dansk sjøkabelterminal, Jammerbugt kommune 57°7′34″N 9°3′58″Ø
Aggersund nordre pylon, Vesthimmerlands kommune 57°0′12″N 9°17′50″Ø
Aggersund søndre pylon, Vesthimmerlands kommune 57°0′0″N 9°18′7″Ø
Dansk jordkabelterminal, Viborg kommune 56°37′16″N 9°28′32″Ø
Tjele onformerstasjon, Viborg kommune 56°28′44″N 9°34′1″Ø

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Submarine power cable to connect Jordan, Egypt». PowerGen Worldwide. PennWell Corporation. 1. januar 1995. Besøkt 4. september 2015. [død lenke]
  2. ^ «Ny strømkabel fra Danmark i mål». Statnett. 26. august 2013. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 5. september 2015. 
  3. ^ «Likestrømsforbindelser». Statnett. 11. januar 2013. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 8. september 2015. 
  4. ^ Lind, Anton. "600 kilometer søkabel skal føre strøm mellem Norge og Danmark" Danmarks Radio, 12. mars 2015. Besøkt: 4. september 2015.
  5. ^ Mikkelsen, Søren Damsgaard. Billion kroner cables Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine. Energinet.dk, 7 January 2011. Accessed: 9 January 2011.
  6. ^ 130 mio. euro for new technology on Skagerrak 4 Arkivert 16. februar 2011 hos Wayback Machine. Energinet.dk, 10. februar 2011. Besøkt: 4. september 2015.
  7. ^ «Dansk tilsyn vil stanse utveksling av reserver». Statnett. 19. januar 2017. Besøkt 26. mars 2017. 
  8. ^ «Høringssvar» (PDF). Statnett. 13. januar 2017. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 26. mars 2017.  Arkivert 27. mars 2017 hos Wayback Machine.
  9. ^ «Sammenfatning af evaluering af 100 MW reservation til FRR-A på Skagerrak» (PDF). Energinet.dk. 1. februar 2016. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 26. mars 2017.  Arkivert 27. mars 2017 hos Wayback Machine.
  10. ^ «Evaluering af Energinet.dks reservation på SK4» (PDF). Energitilsynet. 9. desember 2016. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 26. mars 2017.  Arkivert 27. mars 2017 hos Wayback Machine.
  11. ^ «Sekundærreserver - Kraftsystemet». Statnett. Besøkt 26. mars 2017. 
  12. ^ «Anmeldelse af nyt marked for aFRR kapacitet i Norden» (PDF). Energinet.dk. 16. februar 2017. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 26. mars 2017.  Arkivert 27. mars 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]