«Gefionspringvannet»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 55°41′21,491″N 12°35′51,400″Ø

«Gefionspringvannet»
«Gefion-fontenen»
«Gefion, der med sine øksne pløjer Sjælland ud af Sverige»
 Foto: Jiří Komárek, august 2016
Basisdata
Kunstner:Anders Bundgaard
År1908
TypeSkulpturgruppe og fonteneanlegg
Geografisk plassering
By:København
(i enden av Amaliegade)
Commons-logo.svg
 «Gefionspringvannet» på Commons

«Gefionspringvannet» (på dansk Gefionspringvandet eller Gefion, der med sine øksne pløjer Sjælland ud af Sverige) er et verk av den danske billedhuggeren Anders Bundgaard fra 1908, plassert ved enden av Amaliegade overfor Kastellet. Det er forbundet med Langelinie via Gefionbroen.

Bakgrunn og annet[rediger | rediger kilde]

Anders Bundgaard arbeider på fontenen omkring 1900

I anledning Carlsbergs 50 års-jubileum i 1897, betalte Carlsbergfondet sammen med Københavns kommunes Kunstfond Bundgaard for verket. Det var opprinnelig meningen at springvannet skulle plasseres sentralt i byen – på Rådhuspladsen. I stedet ble det bestemt at det skulle stå på et sted nær Øresund, hvor det står den dag i dag.[1] Martin Nyrop, som hadde tegnet det nye rådhuset, fikk som erstatning springvannet med tyren som kjemper mot dragen, «Dragespringvannet».[2]

I august 1999 stengte kommunen vannforsyningen til springvannet, da man oppdaget at det daglig lakk 15-50 vann ut av det. Fra april 2003 til august 2004 arbeidet en entreprenør med renoveringen for å stoppe lekkasjen.[3] Den 7. september 2004 ble springvannet gjenåpnet.[4]

Sagnet om Gefion[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Gjevjon

Fonteneanlegget ligger ved St. Alban's English Church i Churchillparken (mellom Kastellet, Gefionspringvannet og Frihedsmuseet). Kirken er den eneste anglikanske i Danmark.
Fonteneanlegget er plassert i enden av Amaliegade overfor Kastellet. Det er forbundet med Langelinie via Gefionbroen.

Ifølge myten var det den svenske sagnkongen Gylfe, som ga gudinnen Gefion (Gjevjon) lov til å beholde det landområde som hun i løpet av en natt kunne pløye ut av Sverige. Gefion forvandlet sine fire kjempesønner til okser, og med dem pløyde hun ut et enormt stykke land. Landområdet ble kastet i havet mellom Fyn og Sverige og ble til Sjælland. Det etterlatte hullet ble til Mälaren. Verkets offisielle navn er av denne grunn Gefion, der med sine øksne pløjer Sjælland ud af Sverige.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Selskabet for Københavns Historie Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.: Gefionspringvandet
  2. ^ Peder Bundgaard: København – du har alt (s.170), forlaget Borgen, København 1996, ISBN 87-21-00499-4
  3. ^ Dolenco ApS Arkivert 18. mars 2010 hos Wayback Machine.: Xypex / Referencer / Gefionspringvandet
  4. ^ Berlingske Tidende 7. september 2004: "Gefionspringvandet - nu igen med vand"

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Category:Gefion Fountain – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons