«Altmark»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Altmark»
Altmark schiff norwegen joessingfjord.jpg
«Altmark» i begynnelsen av 1940 i Jøssingfjorden
Karriere
Land War Ensign of Germany 1938-1945.svg Tyskland
Type Tankskip/forsyningsskip
Klasse Dithmarschen
Verft Howaldtswerke, Kiel
Kjølstrekking 15. juni 1936
Sjøsatt 13. november 1937
Overtatt 14. august 1939
Skjebne Eksploderte i Japan ved et uhell
Søsterskip «Dithmarschen»
«Westerwald» (senere «Nordmark»)
«Franken» og «Ermlan»
Tekniske data
Deplasement 20 858t
Lengde 178,25 meter
Bredde 22 meter
Dypgang 9,3 meter
Framdrift 4 × MAN 9-syl. dieselmotorer, 16,405 kW
Hastighet 21,1 knop
Rekkevidde 12 500 nautiske mil
Bestykning • 3 × 15 cm L/48 C36 kanoner
• 2 × 3.7 cm Flak
• 4 × 2 cm Flak
• 8 × maskingevær

«Altmark» var et militært tysk tankskip (oljetanker) og forsyningsskip, ett av fem i klassen Dithmarschen, bygget mellom 1937 og 1939 hos Howaldtswerke i Kiel. De andre fire var: «Dithmarschen», «Westerwald» (omdøpt til «Nordmark»), «Franken» og «Ermlan». I alt ni var bestilt, men kun fem ble ferdigstilt.

Første oppdrag[rediger | rediger kilde]

Høsten og vinteren 1939 fungerte «Altmark» som militært støtteskip til krysseren «Admiral Graf Spee», et tysk lommeslagskip som jaktet på allierte handelsskip i Sør-Atlanteren. «Altmark» plukket opp overlevende fra de skipene som «Graf Spee» senket. Da «Graf Spee» ble selv senket utenfor Montevideo, seilte «Altmark» tilbake mot Tyskland under varierende identiteter med 300 britiske fanger ombord, blant annet seilte det en stund under norsk flagg.

«Altmark»-saken[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Altmark-saken

Den 16. februar 1940, på vei tilbake fra Atlanterhavet med 300 fanger ombord, ble Altmark bordet i Jøssingfjorden av britiske styrker fra jageren HMS «Cossack». Alle de britiske fangene ble satt fri. «Altmark» grunnstøtte i et forsøk på å renne HMS «Cossack» i senk. Syv tyske sjømenn mistet livet:

  • Fritz Bremer (26 år)
  • Fritz Schürmann (23 år)
  • Waldemar Path (26 år)
  • Hans Steffen (41 år)
  • Walter Rothe (36 år)
  • Otto Stender (41 år)
  • Ernst Meyer (24 år)
Døde blir båret i land fra «Altmark» etter Altmark-saken

Nytt navn - ny kaptein[rediger | rediger kilde]

Skipet ble omdøpt til «Uckermark» 6. august 1940. Det ble så brukt til det den var bygget for, og fungerte som forsyningsskip og speiderskip for en skvadron under ledelse av admiral Günther Lütjens, med blant annet slagskipet «Scharnhorst» og slagkrysseren «Gneisenau» mellom januar og mars 1941.

9. september 1942 reiste hun fra Frankrike med kursen mot Japan, lastet med vegetabilsk olje og bensin. Hun fungerte som forsyningskip for handelsskipet «Michel» (HSK-9). Hun ankom Yokohama 24. november samme år. Hun skulle så følge det tyske skipet «Thor» som drev og angrep handelsskip i det Indiske hav og den vestlige delen av Atlanterhavet. Hun ble derfor ankret opp ved siden av «Thor» 30. november i Yokohama, og det australske passasjerskipet Nankin, som «Thor» hadde kapret underveis på ruten mellom Fremantle i Australia og ColomboSri Lanka.

Mens mannskapet var til lunsj, eksploderte «Uckermark», og tok med seg «Thor» og «Nankin» til bunns. Man antar at arbeid ved oljetankene antente gass etter bensinen som ble fraktet. 53 av mannskapet omkom, og skipet ble totalvraket. Noen av de overlevende ble sendt tilbake til Frankrike med skipet «Doggerbank». Disse omkom da skipet ble feilaktig senket av den tyske undervannsbåten U-43 3. mars 1943.

Kapteiner[rediger | rediger kilde]

  • Heinrich Dau, 14. november 1938 – 5. august 1940
  • Walther von Zatorski, 6. august 1940 – 30. november 1942

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Berglyd, Jostein: Dramaet i Jøssingfjorden: Altmark-affæren februar 1940, 2008 ISBN 9788205385061
  • Will & Robert Jackson: The Navy's here!: The Altmark affair, Frischauer, 1955
  • Richard Wiggan: Hunt the "Altmark", 1990 ISBN 9780709042549

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]