Alge: Forskjell mellom sideversjoner
norske artstall mm |
|||
Linje 50: | Linje 50: | ||
== Anvendelse == |
== Anvendelse == |
||
Alger blir benyttet til blant annet [[alignat]]er til bruk i [[næringsmiddel]]industrien og innen [[bioteknologi]]en. På grunn av sitt høye næringsinnhold er også alger en interessant næringsressurs. I noen land har man tradisjoner for å bruke sjøplanter som mat. |
Alger blir benyttet til blant annet [[alignat]]er til bruk i [[næringsmiddel]]industrien og innen [[bioteknologi]]en. På grunn av sitt høye næringsinnhold er også alger en interessant næringsressurs. I noen land har man tradisjoner for å bruke sjøplanter som mat. |
||
I Norge finnes det ca. 480 arter marine av makroalger, derav omlag 205 [[rødalger]], 175 [[brunalger]] og 100 [[grønnalger]]. I hele verden er tallene omlag 4.500-10.000 arter av rødalger og 1.500 arter brunalger, der over 90 % er marine. Grønnalger har flest arter i |
|||
ferskvann. Mer enn 100 algearter brukes i kommersiell sammenheng, hvorav 5–10 arter står for svært mye av verdiskapingen.<ref>[http://www.imr.no/__data/page/8431/1.16_Dyrking_og_utnyttelse_av_marine_makroalger.pdf Havforskningsinstituttet] - «Dyrking og utnyttelse av marine makroalger».</ref> |
|||
==Taksonomi== |
==Taksonomi== |
Sideversjonen fra 23. apr. 2009 kl. 18:29
Alger | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Algae | |||
Populærnavn | |||
alger | |||
Hører til | |||
planter, eukaryoter, liv | |||
Økologi | |||
Antall arter: | over 6000 | ||
Habitat: | vann, andre fuktige steder | ||
Utbredelse: | hele verden | ||
Inndelt i | |||
Alger (latin: algae; tang, tare, "sjøgress", "grønske") er fellesnavn for en mengde vannplanter, fra mikroskopiske encellede arter, til tangarter med mange meters omfang. "Alge" er egentlig et evolusjonært utviklingsstadium og ikke noen naturlig taksonomisk gruppe.
De aller fleste algene lever i saltvann, mange i ferskvann, og noen få på land. Algene utgjør størstedelen av Jordens biomasse. En del alger (hovedsakelig cyanobakterier og grønnalger) lever i symbiose med sopp og birar til dannelse av lav.
Inndeling
- Prokaryote alger
- Cyanophyta, cyanobakterier
- Eukaryote alger
- Rhodophyta, rødalger
- Bangiophyceae
- Florideophyceae
- Heterokontophyta
- Chrysophyceae, gullalger
- Phaeophyceae, brunalger
- Bacillariophyceae, kiselalger (diatomeer)
- Xanthophyceae, gulgrønnalger
- Raphidophyceae, nålflagellater
- Dinophyceae, dinoflagellater, fureflagellater
- Haptophyta, svøpeflagellater
- Coccolithophyceae, kalkflagellater
- Pavlovophyceae
- Cryptophyta, svelgflagellater
- Euglenophyta, øyealger
- Rhodophyta, rødalger
- Egentlige planter
- Chlorophyta, grønnalger
- Prasinophyceae, olivengrønnalger
- Chlorophyceae
- Ulvophyceae
- Trebouxiophyceae
- Charophyceae, kransalger
- Chlorophyta, grønnalger
-phyta er divisjoner, -phyceae er klasser
Anvendelse
Alger blir benyttet til blant annet alignater til bruk i næringsmiddelindustrien og innen bioteknologien. På grunn av sitt høye næringsinnhold er også alger en interessant næringsressurs. I noen land har man tradisjoner for å bruke sjøplanter som mat.
I Norge finnes det ca. 480 arter marine av makroalger, derav omlag 205 rødalger, 175 brunalger og 100 grønnalger. I hele verden er tallene omlag 4.500-10.000 arter av rødalger og 1.500 arter brunalger, der over 90 % er marine. Grønnalger har flest arter i ferskvann. Mer enn 100 algearter brukes i kommersiell sammenheng, hvorav 5–10 arter står for svært mye av verdiskapingen.[1]
Taksonomi
Artsdatabanken[2] og Universitetet i Oslo opererer i sum med følgende grupper av grønnalger,[3] definert ned til slektsnivå:
- GRUPPE ALGAE (alger)
- Prokaryote alger
- Fylum CYANOBACTERIA
- Divisjon Cyanophyta (blågrønne alger) - 150 slekter, 2.000 arter
- Klasse Cyanophyceae
- Orden Chroococcales - inkl Pleurocapsales
- Orden Pleurocapsales
- Orden Oscillatoriales
- Orden Nostocales
- Orden Stigonematales
- Klasse Cyanophyceae
- Eukaryote alger
- GRUPPE PROTOCTISTA (protister, protokister)
- Underrike CHROMALVEOLATA
- Fylum Chromista (gulbrune alger)
- Divisjon Haptophyta (haptofytter)
- .
- Klasse Pavlovophyceae
- Orden Pavlovales
- .
- Orden Pavlovales
- Klasse Prymnesiophyceae
- Orden Prymnesiales
- Orden Phaeocystales
- Orden Isochrysidales
- Orden Coccolithales
- Divisjon Cryptophyta (cryptomonader, svelgflagellater)
- Klasse Cryptophyceae
- Klasse Discomitochondria (flagellater, zoomastigoter, zooflagellelater)
- .
- Fylum Heterokontophyta (heterokonter) - 10.500 arter
- Klasse Actinochrysophyceae (aksodiner)
- Klasse Bolidophyceae
- Klasse Phaeothamniophyceae
- Divisjon Ochrophyta (okeralger)
- Klasse Raphidophyceae (nålflagellater)
- Klasse Synurophyceae
- Gruppe Eustigmatophyta
- Gruppe Chrysophyta (gullalger)
- .
- .
- .
- Chattonella
- Chromulina
- Chrysobotrys
- Chrysocapsa
- Chrysosphaerella
- Dictyocha
- Dinobryon
- Echinocrysis
- Epipyxis
- Gonyostomum
- Hydrurus
- Mallomonas
- Merotricha
- Monas
- Nematochrysis
- Ochromonas
- Phaeothamnion
- Raphidomonas
- Reckertia
- Rhizochrysis
- Sarcinochrysis
- Synura
- Thallochrysis
- Thaumatomastix
- Trentonia
- Vacuolaria
- .
- Orden Sarcinochrysidales
- .
- Klasse Chrysophyceae (gullalger)
- Klasse Dictyochophyceae (silikaflagellater)
- Orden Dictyochales
- Klasse Pedinellophyceae
- .
- Divisjon Xanthophyta (gulalger)
- .
- Klasse Xanthophyceae
- .
- Orden Xanthophyceae-Vaucheriales
- Klasse Tribophyceae
- Orden Tribonematales
- Orden Mischococcales
- Orden Rhizochloridales
- Orden Chrysomeridales - brunalger eller gulalger
- Klasse Phaeothamniophyceae
- Divisjon Bacillariophyta (diatoméer, kiselalger)
- Klasse Coscinopiscophyceae
- .
- .
- Achnanthes
- Amphipleura
- Arachnoidiscus
- Asterionella
- Asteromphalus
- Biddulphia
- Cocconeis
- Cyclotella
- Cymatopleura
- Cymbella
- Diatoma
- Diploneis
- Epithemia
- Eunotia
- Gomphonema
- Gyrosigma
- Hantschia
- Licmophora
- Navicula
- Nitzschia
- Pinnularia
- Planktoniella
- Pseudo-ntizschia
- Rhopalodia
- Skeletonema
- Stauroneis
- Stephanodiscus
- Surirella
- Synedra
- Thalassionema
- Thopalodia
- Triceratium
- .
- Orden Centrales
- .
- Klasse Bacillariophyceae eller Diatomophyceae (diatomer)
- Orden Pennales
- Klasse Coscinopiscophyceae
- Divisjon Phaeophyta (brunalger) - 250 slekter, 1.500 arter
- Klasse Phaeophyceae
- .
- Orden Ectocarpales
- Orden Chordariales - tangle
- Orden Scytosiphonales
- Orden Sphacelariales
- .
- Sphacelaria]]
- Sphacelaria bipinnata (skolmetufs)
- Sphacelaria]]
- .
- Orden Dictyotales
- Orden Sporochnales
- Orden Desmarestiales
- Orden Laminariales - tare
- Orden Fucales - tang
- Orden Durvillaeales - tang
- Klasse Phaeophyceae
- Fylum Alveolata
- Divisjon Dinoflagellata (fureflagellater, dinoflagellater) - 550 slekter, 4.000 arter
- Gruppe Apicomplexa
- Klasse Aconoidasida
- Orden Haemosporasina
- Familie Plasmodiidae
- Plasmodium - fører til malaria
- Familie Plasmodiidae
- Orden Piroplasmasina
- Familie Babesiidae
- Familie Theileriidae
- Familie Dactylosomatidae
- Orden Haemosporasina
- Klasse Conoidasida
- Underklasse Coccidiasina
- Orden Eucoccidiorida
- Underorden Adeleorina
- Familie Adeleidae
- Familie Dactylosomatidae
- Familie Haemogregarinidae
- Familie Hepatozoidae
- Familie Karyolysidae
- Familie Klossiellidae
- Familie Legerellidae
- Underorden Eimeriorina
- Familie Aggregatidae
- Familie Calyptosporiidae
- Familie Cryptosporidiidae
- Familie Elleipsisomatidae
- Familie Lankesterellidae
- Familie Sarcocystidae
- Familie Sarcocystinae
- Familie Toxoplasmatinae
- Familie Selenococcidiidae
- Familie Spirocystidae
- Orden Gregarinasina
- Klasse Aconoidasida
- Gruppe Ciliophora
- Klasse Karyorelictea
- Klasse Heterotrichea
- Klasse Spirotrichea
- Klasse Litostomatea
- Klasse Phyllopharyngea
- Klasse Nassophorea
- Klasse Colpodea
- Klasse Prostomatea
- Klasse Oligohymenophorea
- Klasse Plagiopylea
- Underrike CABOZOA
- Fylum Excavata
- Gruppe Euglenozoa
- Divisjon Euglenophyta (euglenoider) - 40 slekter, 1.000 arter
- Fylum Rhizaria
- Divisjon Cercozoa
- Klasse Chlorarachnea
- Klasse Proteomyxidea
- Orden Reticulosida
- Familie Gymnophryidae
- Familie Heliomonadida
- Orden Desmothoracida
- Orden Gymnosphaerida
- Orden Reticulosida
- Klasse Sarcomonadea
- Klasse Imbricatea
- Orden Euglyphida
- Familie Cyphoderiidae
- Familie Euglyphidae
- Familie Paulinellidae
- Familie Trinematidae
- Orden Euglyphida
- Klasse Thecofilosea
-
- Familie Amphitremidae
- Familie Chlamydophryidae
- Familie Psammonobiotidae
- Familie Pseudodifflugiidae
- Familie Volutellidae
-
- Klasse Phaeodarea
- Klasse Ebridea
- .
- .
- .
- Divisjon Retaria
- Gruppe Foraminifera
- Orden Allogromiida
- Orden Globigerinida
- Orden Lagenida
- Orden Miliolida
- Orden Silicoloculinida
- Orden Spirillinida
- Orden Textulariida
- Klasse Xenophyophorea
- Orden Psamminida
- Orden Stannomida
- GruppeRadiolaria
- Klasse Polycystinea
- Orden Spumellaria
- Orden Nassellaria
- Klasse Acantharea
- Orden Holacanthida
- Orden Symphyacanthida
- Orden Chaunacanthida
- Orden Arthracanthida
- Klasse Sticholonchea
- Orden [[Taxopodida
- Gruppe Foraminifera
- GRUPPE ARCHAEPLASTIDA
- Gruppe Viridiplantae eller Plantae (planter)
- Divisjon Glaucophyta
- Divisjon Rhodophyta (rødalger) - 500-600 slekter, 5.000-10.000 arter.
- Klasse Bangiophyceae? - eller Rhodophyceae
- .
- Orden Bangiales
- .
- Orden Compsopogonales
- Orden Erythropeltidales
- Orden Rhodochaetales
- Orden Porphyridiales
- .
- Klasse Florideophyceae? - eller Rhodophyceae
- .
- Orden Acrochaetiales
- Orden Batrachospermales
- Orden Ceramiales
- .
- Caloglossa
- Ceramium (rekeklo)
- Dasya
- Polysiphonia (røddokke, tangdokke)
- .
- Orden Corallinales
- Orden Gelidiales
- Orden Gigartinales
- Orden Gracilariales
- Orden Hildenbrandiales
- Orden Palmariales
- Orden Rhodymeniales
- Klasse Bangiophyceae? - eller Rhodophyceae
- Divisjon Gamophyta - ferskvann
- .
- Orden Desmidiales
- Familie Closteriaceae
- Familie Desmidiaceae
- Familie Gonatozygaceae
- Familie Peniaceae
- Orden Zygnematales
- Orden Desmidiales
- .
- Divisjon Chlorophyta (grønnalger) - 500 slekter, 16.000 arter
- Klasse Prasinophyceae (olivengrønnalger)
- Klasse Ulvophyceae
- Orden Ulotrichales
- Familie Ulothrichaceae
- Orden Ulvales
- Familie Monostromataceae
- Familie Ulvaceae
- Familie Ulvellaceae
- Orden Trentepohliales
- Orden Siphonocladales eller Cladophorales
- Orden Caulerpales
- Orden Dasycladales
- Orden Ulotrichales
- Klasse Trebouxiophyceae
- Klasse Chlorophyceae
- .
- .
- Ankistrodesmus
- Apiocystis
- Boryococcus
- Bracteacoccus
- Bulbochaete
- Chaetophora
- Characiosiphon
- Chlamydomonas
- Chlorococcum
- Coelastrum
- Dictyosphaerium
- Dimorphococcus
- Draparnaldia
- Dunaliella
- Dysmorphococcus
- Eudorina
- Fritschiella
- Gonium
- Haematococcus
- Hydrodictyon (vann-nett)
- Oedogonium
- Microspora
- Pandorina
- Pediastrum
- Photosiphon
- Platydorina
- Pleodorina
- Scenedesmus
- Selenastrum
- Sphaerocystis
- Sphaeroplea
- Stephanosphaera
- Stigeoclonium
- Tetracystis
- Tetraedron
- Tetraspora
- Uronema
- Volvox
- .
- .
- Klasse Charophyceae
- Orden Zygnematales
- Orden Coleochaetales
- Orden Charales (kransalger)
- Orden Bryopsidales
- Familie Bryopsidaceae
- Familie Chaetosiphoniaceae
- Familie Codiaceae
- Familie Derbesiaceae
- Familie Ostreobiaceae
- Orden Chaetophorales
- Orden Chlorococcales
- Familie Chlorococcaceae
- Familie Endosphaeraceae
- Orden Chlorocystidales
- Familie Chlorocystidaceae
- Orden Cladophorales
- Orden Codiolales
- .
- Orden Ulotrichales
- Orden Phaeophilales
- Familie Phaeophilaceae
- Orden Prasiolales
- Familie Prasiolaceae
- Divisjon Chlorophyta (grønnalger) - 500 slekter, 16.000 arter
- Fylum Embryophyta (landplanter)
Referanser
- ^ Havforskningsinstituttet - «Dyrking og utnyttelse av marine makroalger».
- ^ Artsdatabanken - interaktivt Artstre. Besøkt 23.april 2009.
- ^ Universitetet i Oslo - Protoctista, systematikk. Besøkt 23.april 2009.