Hopp til innhold

Skinker: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Trurl (diskusjon | bidrag)
Administratorer
48 213 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
Trurl (diskusjon | bidrag)
Administratorer
48 213 redigeringer
skriver om
Linje 12: Linje 12:
{{Taksoboks-slutt}}
{{Taksoboks-slutt}}


'''Skinker''' er den mest artsrike [[Familie (biologi)|familien]] av [[øgler]] med nesten 1400 arter. De lever i alle [[Tropisk klima|varme strøk]], inkludert mange isolerte øyer, for eksempel i hele [[Polynesia]]. Noen [[Art|arter]] lever i [[Temperert klima|tempererte]] strøk, som [[Japan]], [[Korea]] og [[New Zealand]]. I [[Nord-Amerika]] lever skinker nord til det sørlige [[Canada]]. I [[Europa]] finnes johannesøgle helt nord til [[Slovakia]], mens vestlig kobberskink har sin nordgrense i [[Gironde]] i [[Frankrike|Sørvest-Frankrike]].
'''Skinker''' er den mest artsrike [[Familie (biologi)|familien]] av [[øgler]] med nesten 1400 arter. De finnes i alle [[Tropisk klima|tropiske]] og varmt [[Temperert klima|tempererte]] strøk.


==Utseende og levevis==
== Kjennetegn ==


Disse øglene ligner på [[firfisler]], men har glatte, skinnende skjell og ofte små, eller reduserte bein. Noen skinker mangler helt synlige lemmer. Omtrent 45 prosent av artene [[Fødsel|føder]] levende unger.
Disse øglene ligner på [[firfisler]], men har glatte, skinnende skjell og ofte små, eller reduserte bein. Noen skinker mangler helt synlige lemmer. Fargen er som regel brun, grå eller svart, men noen arter har grønne eller blå tegninger på deler av kroppen.


De fleste skinker er dagaktive, men de lever ofte et skjult liv, og blir ofte oversett. Omtrent 45 prosent av artene [[Fødsel|føder]] levende unger.
⚫
De fleste skinker lever på bakken, eller er gravende. Mange ørkenarter er kjent for å svømme gjennom sand. Det finnes også trelevende arter, for eksempel [[kjempeskink]], og akvatiske arter, som ''Tropidophorus'' og ''Amphiglossus astrolabi''.

⚫
De fleste skinker lever på bakken, eller er gravende. Mange ørkenarter er kjent for å svømme gjennom sand. Det finnes også trelevende arter, for eksempel [[kjempeskink]], og semiakvatiske arter, som ''Amphiglossus astrolabi'', ''Eulamprus quoyi'', and ''Tropidophorus grayi''.

==Utbredelse==

Skinkene finnes i varme områder på alle kontinenter, unntatt [[Antarktis]]. De kan krysse vide strekninger med åpent hav ved å seile på trestammer og lignende, og har klart å kolonisere mange [[oseaniske øyer]], for eksempel hele [[Polynesia]]. Noen [[Art|arter]] lever i temperert klima, som i [[Japan]], [[Korea]] og [[New Zealand]]. I [[Nord-Amerika]] lever skinker nord til det sørlige [[Canada]]. Gruppen har oppstått i [[den gamle verden]]s tropiske strøk, og det er forholdsvis få [[Slekt (biologi)|slekter]] i [[Amerika]]. De utgjør en viktig del av krypdyrfaunaen i de tørre områdene i [[Australia]].

==Systematikk==

Det er ingen tvil om skinkene utgjør en [[monofyletisk gruppe]]<ref>M.C. Brandley, A. Schmitz & T.W. Reeder (2005) [http://www.molecularevolution.org/mbl/resources/references/files/brandley_et_al_2005.pdf ''Partitioned Bayesian Analyses, Partition Choice, and the Phylogenetic Relationships of Scincid Lizards''] Syst. Biol. 54(3):373–390</ref>, men systematikken innenfor gruppen er svært omstridt. De kosmopolitiske slektene ''Eumeces'', ''Lygosoma'' og ''Mabuya'' er nå splittet i mindre grupper.

Greer<ref>Greer, Allen E. (1970) ''A subfamilial classification of Scincid lizards'' Bulletin of the Museum of Comparative Zoology 139 (3): 151-184</ref> foreslo i 1970 å dele familien i fire underfamilier:

*Scincinae - en gruppe med [[Utviklingsgrad|opprinnelige]] trekk, blant annet slektene ''Eumeces'', ''Brachymeles'' og ''Chalcides''
*Lygosominae - den største gruppen med over 900 arter fra hele verden, omfatter blant annet slektene ''Egernia'', ''Lygosoma'', ''Mabuya'', ''Sphenomorphus'', og ''Eugongylus''
*Acontinae - gravende arter fra det sørlige [[Afrika]], slektene ''Acontias'', ''Acontophiops'', ''Typhlosaurus'', og eventuelt ''Microacontias''
*Feylininae - den gravende slekten ''Feylinia'' fra det sentrale Afrika

Denne inndelingen er ikke generelt akseptert, og det finnes flere alternative forslag. Scincinae er en [[parafyletisk gruppe]], som inneholder stamfedrene til de andre tre underfamiliene.

Nye skinkarter blir fortsatt oppdaget. I 2006 ble det beskrevet 11 nye arter, og i 2007 ble resultatet 16.


==Europeiske arter==
==Europeiske arter==

I [[Europa]] finnes de fleste skinkene i [[Middelhavsområdet]], men johannesøgle går helt nord til [[Slovakia]].


* [[Johannesøgle]] (''Ablepharus kitaibelii'')
* [[Johannesøgle]] (''Ablepharus kitaibelii'')
Linje 29: Linje 52:
* [[Sandskink]] (''Ophiomorus punctatissimus'')
* [[Sandskink]] (''Ophiomorus punctatissimus'')


I tillegg finnes det flere arter på den [[Spania|spanske]] og [[Hellas|greske]] øyene som geografisk tilhører [[Afrika]] og [[Asia]]. [[Kanariøyene]] har fire [[endemisk]]e arter av [[valseskinker]] (''Chalcides''). På øyene utenfor det sørvestlige [[Anatolia]] lever ''[[Trachylepis aurata]]'', som også finnes på fastlandet innenfor.
I tillegg finnes det flere arter på den [[Spania|spanske]] og [[Hellas|greske]] øyene som geografisk tilhører [[Afrika]] og [[Asia]]. [[Kanariøyene]] har fire [[endemisk]]e arter av [[valseskinker]] (''Chalcides''). På øyene utenfor det sørvestlige [[Anatolia]] lever ''[[Trachylepis aurata]]'', som også finnes på det asiatiske fastlandet.


==Utvalgte arter og slekter fra andre verdensdeler==
==Utvalgte arter og slekter fra andre verdensdeler==
Linje 49: Linje 72:
* ''[[Typhlosaurus]]''
* ''[[Typhlosaurus]]''
* [[Valseskinker]] (''Chalcides'')
* [[Valseskinker]] (''Chalcides'')

==Ekstern lenke==

⚫
*[http://www.jcvi.org/reptiles/families/scincidae.php The Reptile Database]


==Galleri==
==Galleri==
Linje 65: Linje 84:
Bilde:Nihontokage6427.JPG|''Plestiodon latiscutatus''<br />fra [[Japan]]
Bilde:Nihontokage6427.JPG|''Plestiodon latiscutatus''<br />fra [[Japan]]
</gallery>
</gallery>

==Referanser==

<references />

==Litteratur==

*Arne Semb-Johansson (red) ''Amfibier og krypdyr'', bind 10 i serien ''Verdens dyr'', J.W. Cappelens Forlag as 1987

==Eksterne lenker==

===Generell informasjon===

⚫
*[http://www.jcvi.org/reptiles/families/scincidae.php The Reptile Database - Scincidae]
*[http://www.novelguide.com/a/discover/grze_07/grze_07_00457.html Novelguide.com - Skinks (Scincidae)]
*

===Regionale sider===

*[http://www.pdn.ac.lk/socs/zaup/reptiles/scincidae.html SriLankaReptile.com - Family Scincidae (Skinks)]
*[http://www.environment.gov.au/biodiversity/abrs/publications/fauna-of-australia/pubs/volume2a/31-fauna-2a-squamata-scincidae.pdf Fauna of Australia - Family Scincidae]
*[http://www.austmus.gov.au/herpetology/research/pdf/scincidae.pdf Encyclopedia of Australian Reptiles - Scincidae]



{{Commons2|Category:Scincidae}}
{{Commons2|Category:Scincidae}}

Sideversjonen fra 2. des. 2008 kl. 23:18

Skinker
Plestiodon inexpectatus
Nomenklatur
Scincidae
Populærnavn
skinker,
graveøgler
Hører til
skjellkrypdyr,
sauropsider,
virveldyr
Økologi
Antall arter: 1382[1]
Habitat: mange forskjellige
Utbredelse: alle tempererte og tropiske strøk
Inndelt i

omtrent 130 slekter

Skinker er den mest artsrike familien av øgler med nesten 1400 arter. De finnes i alle tropiske og varmt tempererte strøk.

Utseende og levevis

Disse øglene ligner på firfisler, men har glatte, skinnende skjell og ofte små, eller reduserte bein. Noen skinker mangler helt synlige lemmer. Fargen er som regel brun, grå eller svart, men noen arter har grønne eller blå tegninger på deler av kroppen.

De fleste skinker er dagaktive, men de lever ofte et skjult liv, og blir ofte oversett. Omtrent 45 prosent av artene føder levende unger.

De fleste skinker lever på bakken, eller er gravende. Mange ørkenarter er kjent for å svømme gjennom sand. Det finnes også trelevende arter, for eksempel kjempeskink, og semiakvatiske arter, som Amphiglossus astrolabi, Eulamprus quoyi, and Tropidophorus grayi.

Utbredelse

Skinkene finnes i varme områder på alle kontinenter, unntatt Antarktis. De kan krysse vide strekninger med åpent hav ved å seile på trestammer og lignende, og har klart å kolonisere mange oseaniske øyer, for eksempel hele Polynesia. Noen arter lever i temperert klima, som i Japan, Korea og New Zealand. I Nord-Amerika lever skinker nord til det sørlige Canada. Gruppen har oppstått i den gamle verdens tropiske strøk, og det er forholdsvis få slekter i Amerika. De utgjør en viktig del av krypdyrfaunaen i de tørre områdene i Australia.

Systematikk

Det er ingen tvil om skinkene utgjør en monofyletisk gruppe[1], men systematikken innenfor gruppen er svært omstridt. De kosmopolitiske slektene Eumeces, Lygosoma og Mabuya er nå splittet i mindre grupper.

Greer[2] foreslo i 1970 å dele familien i fire underfamilier:

  • Scincinae - en gruppe med opprinnelige trekk, blant annet slektene Eumeces, Brachymeles og Chalcides
  • Lygosominae - den største gruppen med over 900 arter fra hele verden, omfatter blant annet slektene Egernia, Lygosoma, Mabuya, Sphenomorphus, og Eugongylus
  • Acontinae - gravende arter fra det sørlige Afrika, slektene Acontias, Acontophiops, Typhlosaurus, og eventuelt Microacontias
  • Feylininae - den gravende slekten Feylinia fra det sentrale Afrika

Denne inndelingen er ikke generelt akseptert, og det finnes flere alternative forslag. Scincinae er en parafyletisk gruppe, som inneholder stamfedrene til de andre tre underfamiliene.

Nye skinkarter blir fortsatt oppdaget. I 2006 ble det beskrevet 11 nye arter, og i 2007 ble resultatet 16.

Europeiske arter

I Europa finnes de fleste skinkene i Middelhavsområdet, men johannesøgle går helt nord til Slovakia.

  • Johannesøgle (Ablepharus kitaibelii)
  • Kobberskink (Chalcides chalcides)
  • Flekket valseskink (Chalcides ocellatus)
  • Vestlig kobberskink (Chalcides striatus)
  • Berberskink (Eumeces schneideri)
  • Sandskink (Ophiomorus punctatissimus)

I tillegg finnes det flere arter på den spanske og greske øyene som geografisk tilhører Afrika og Asia. Kanariøyene har fire endemiske arter av valseskinker (Chalcides). På øyene utenfor det sørvestlige Anatolia lever Trachylepis aurata, som også finnes på det asiatiske fastlandet.

Utvalgte arter og slekter fra andre verdensdeler

Galleri

  • Trachylepis vittata
    Trachylepis vittata
  • Brilleskink fra Israel
    Brilleskink fra Israel
  • Tiliqua nigrolutea, en av blåtungeskinkene
    Tiliqua nigrolutea, en av blåtungeskinkene
  • Kobberskink (Chalcides chalcides)
    Kobberskink
    (Chalcides chalcides)
  • Ildskink (Mochlus fernandi)
    Ildskink (Mochlus fernandi)
  • Apotekerskink (Scincus scincus)
    Apotekerskink
    (Scincus scincus)
  • Plestidon skiltonianus fra California
    Plestidon skiltonianus
    fra California
  • Plestiodon latiscutatus fra Japan
    Plestiodon latiscutatus
    fra Japan

Referanser

  1. ^ M.C. Brandley, A. Schmitz & T.W. Reeder (2005) Partitioned Bayesian Analyses, Partition Choice, and the Phylogenetic Relationships of Scincid Lizards Syst. Biol. 54(3):373–390
  2. ^ Greer, Allen E. (1970) A subfamilial classification of Scincid lizards Bulletin of the Museum of Comparative Zoology 139 (3): 151-184

Litteratur

  • Arne Semb-Johansson (red) Amfibier og krypdyr, bind 10 i serien Verdens dyr, J.W. Cappelens Forlag as 1987

Eksterne lenker

Generell informasjon

Regionale sider


Mal:Commons2

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skinker&oldid=4719849»