Blåtungeskinker
| Blåtungeskinker | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Tiliqua Gray, 1825 | |||
| Populærnavn | |||
| blåtungeskinker, blåtunger | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Krypdyr | ||
| Orden | Skjellkrypdyr | ||
| Familie | Skinker | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 7 | ||
| Habitat | mange forskjellige | ||
| Utbredelse | Australia, Ny-Guinea | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Blåtungeskinker er en slekt av store skinker som er kjent for at de har blå tunge. Når en fiende nærmer seg, åpner skinken munnen, og viser fram tunga for å skremme bort trusselen.
Det lever seks arter blåtungeskinker i Australia. En syvende art, Tiliqua gigas, lever på Ny-Guinea og de mindre øyene i nærheten. Disse skinkene kan bli funnet i mange habitater fra ørken og tropisk regnskog til forstedene i det tempererte Sørøst-Australia. Den vanligste arten, Tiliqua scincoides forekommer ganske ofte i urbane strøk[1] og er vanlig å holde som terrariedyr i utlandet. Fra 15. august 2017 ble lov å innføre, omsette og holde noen arter reptiler i Norge, men blåtungeskinken står ikke på lista over tillatte arter.[2]
I motsetning til de fleste andre krypdyr legger blåtungeskinkene ikke egg, men føder levende unger.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ 24. Koenig J., Shine, R. & Shea, G. (2001): The ecology of an Australian reptile icon: how do blue-tongued lizards (Tiliqua scincoides) survive in suburbia? Wildlife Research no 28, side 215-227
- ^ «Reptilene som er lovlige etter 15. august 2017». Mattilsynet. 29. august 2017. Besøkt 27. april 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) blåtungeskinker i Encyclopedia of Life
- (en) blåtungeskinker i Global Biodiversity Information Facility
- (no) blåtungeskinker hos Artsdatabanken
- (en) blåtungeskinker hos Fossilworks
- (en) blåtungeskinker hos ITIS
- (en) blåtungeskinker hos NCBI
- (en) Kategori:Tiliqua – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Tiliqua – detaljert informasjon på Wikispecies
