Blåtungeskinker

Blåtungeskinker
	Nomenklatur
	Tiliqua; Gray, 1825
	Populærnavn
	blåtungeskinker, blåtunger
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Krypdyr
Orden	Skjellkrypdyr
Familie	Skinker
	Økologi
Antall arter:	7
Habitat:	mange forskjellige
Utbredelse:	Australia, Ny-Guinea
	Inndelt i
	Tiliqua adelaidensis; Tiliqua gigas; Tiliqua multifasciata; Tiliqua nigrolutea; Tiliqua occipitalis; Tiliqua rugosa; Tiliqua scincoides;

Blåtungeskinker er en slekt av store skinker som er kjent for at de har blå tunge. Når en fiende nærmer seg, åpner skinken munnen, og viser fram tunga for å skremme bort trusselen.

Det lever seks arter blåtungeskinker i Australia. En syvende art, Tiliqua gigas, lever på Ny-Guinea og de mindre øyene i nærheten. Disse skinkene kan bli funnet i mange habitater fra ørken og tropisk regnskog til forstedene i det tempererte Sørøst-Australia. Den vanligste arten, Tiliqua scincoides forekommer ganske ofte i urbane strøk^[1] og er vanlig å holde som terrariedyr i utlandet. Fra 15. august 2017 ble lov å innføre, omsette og holde noen arter reptiler i Norge, men blåtungeskinken står ikke på lista over tillatte arter.^[2]

I motsetning til de fleste andre krypdyr legger blåtungeskinkene ikke egg, men føder levende unger.