Yule

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Engelsk illustrasjon fra 1832 som viser innhenting av yule log («juleved»), en stor, hard stokk eller et vedtre som brennes i peisen som del av tradisjonell julefeiring i flere europeiske land. Skikken kan knyttes til festen omkring vintersolverv eller de tolv juledagene.

Yule er det gammelengelske ordet for jul, det vil si markeringa av vintersolverv, høytida da folk feiret at sola og lyset ble gjenfødt. Yule kan henvise til juledagen eller til hele julehøytida på tolv dager. I dag knyttes ordet blant annet til nyhedensk midtvinter-feiring 21. desember.

Ordbakgrunn[rediger | rediger kilde]

Yule er egentlig en nyere variant av ordet géol, det gammelengelske og angelsaksiske ordet for jul. Ordet er i stor grad blitt erstattet av Christmas («Kristus-messe») på engelsk, men overlevde lenge i nordbritiske dialekter, og blir fortsatt brukt i visse sammenhenger. Yule kan henvise til juledagen eller hele julehøytida. På gammelengelsk kunne ordet også vise til månedene som tilsvarte romernes desember (se ǽrra geóla) og januar (se æftera geóla).

Ordet yule tilsvarer jól i det norrøne Jólablot og det moderne norske jul. På tysk brukes ordet Julfest om den hedenske, nordeuropeiske vintersolvervsfesten. Jul kalles for øvrig joulufinsk, jõuludestisk og Jül eller Jöölsölring, en nordfrisisk dialekt på øya Sylt.

Feiring av Yule i moderne tid[rediger | rediger kilde]

Etter innføringen av kristendommen i store deler av Sør-Europa, lyktes det ikke for kirken å få folk til å holde opp med å feire de gamle høytidene. I det romerske riket ble midtvinterfesten kalt Saturnalia, og ble av kirken regnet som den mest hedenske av feiringene. Jesus' fødselstidspunkt hadde lenge vært debattert, og i det fjerde århundret besluttet kirken at Saturnalia skulle være en kristen høytid, og at Jesus' fødselsdag fra da av skulle regnes til 25. desember. Det samme kom til å gjelde i Nord-Europa. Jul er dermed egentlig en hedensk høytid. Det kristne julebudskapet har klare paralleller til den tidligere feiringen av solens og lysets tilbakekomst, noe som trolig har lettet overgangen fra hedensk til kristen tradisjon. Andre skikker fra den hedenske feiringen som er beholdt i den moderne feiringen av jul, er blant annet julebukken og juleroten. Juletreet er en skikk som har kommet til i nyere tid, men har opphav i andre hedenske skikker.

Den hedenske høytiden Yule blir i moderne tid feiret og forsøkt gjenskapt av neopaganister, blant annet av tilhengere av Wicca. Yule knyttes i den sammenheng vanligvis til starten på Gudens, det maskuline aspektets, reise gjennom året, det tidspunktet hvor Gudinnen føder det nye årets Gud. Guden sees i form av et nyfødt barn. Gjennom våren vokser barnet til ungdom som leker i skogene, og som beiler til den unge Gudinnen. Ved sommersolverv tar Guden ansvar for landet, og blir da sett som Den grønne mann, eller i skikkelsen av andre voksne solguder. Han blir hugget ned som kornkongen ved innhøstningen, gjennomgår sine prøvelser, utfører sine heltedåder og konfronterer sine demoner i underverdenen, for til slutt å gjenforenes med Gudinnen ved høstjevndøgn. Gudens transformasjonsreise betraktes som spiralformet, og ved enden av solens reise gjennom året er den gamle Guden rede til å transformeres videre til de ytre sfærer, og gir samtidig plass til at det neste årets Gud kan bli født.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vivianne Crowley: Wicca. Thorsons 2001, ISBN 9780007110223
religionsstubbDenne religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.